Www.timss.no Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Hva i all verden har skjedd i realfagene? Norske elevers resultater fra TIMSS 2003 Liv.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Sosial ulikhet i skolen
Advertisements

Etablering av ”MATEMATIKKROM”
Eksamen med tilgang til Internett. Forsøk våren 2012
Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Lesevaner og IKT-bruk blant elever fra språklige minoriteter i Norge En sammenlikning mellom elever.
Na 105 Naturfagdidaktikk Gerd Johansen,
Mer tid til elevene 12.Mai 2011 Marianne Aasen leder av KUF-komiteen på Stortinget.
Bedre norsk offentlig skole raskt: muligheter og begrensninger,
PISA Litt om resultatene bak overskriftene - og noen fortolkninger Halden 14. februar 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo.
Satsing på MNT •Norge har siden 2002 hatt nasjonale strategier for satsing på MNT •Startet med resultatene fra PISA og TIMSS.
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Læring av grunnleggende ferdigheter!
Ungdomstrinnsstrategien Hva er nytt? Personalmøtet GFU – Vibeke
Vitensenteret i Trondheim
1.
Oslo kommune Utdanningsetaten. Oslo kommune Utdanningsetaten Delprosjekt 1: Anvendelse og spredning av eksisterende digitale læringsressurser i realfag.
1 Styres norsk utdanningspolitikk og lærerutdanning av internasjonale aktører? Møte med lærerutdannere i Nord-Norge Per Ramberg, leder for NTNUs.
Prosjektsamarbeid på VG1 – byggfag Prosjekt ”sykkelskur”
Lektor 2 på Vardal ungdomsskole 5. mars Lektor 2 - ordning Fagpersoner fra industri og øvrig arbeidsliv utenfor skolen deltar aktivt i undervisningen.
FREMMEDSPRÅKSEKSJONEN
Elever som forskere i naturfag – med wiki
FIRST LEGO League i Molde ?
Karriereveiledning - utfordringene sett fra elevenes ståsted Cathrine Karlson Politisk nestleder i Elevorganisasjonen.
TIMSS 2011 Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo.
Ungdomstrinn i utvikling - Ressurslærersamling
Rolf V. Olsen (EKVA/ILS/UiO) Sluttkonferanse for evalueringen av Kunnskapsløftet 31. oktober.
Forebygging av frafall/ bortvalg - Ingen tryllestav! Noen utfordringer sett med utgangspunkt i evaluering av tiltak i arbeidet mot frafall.
Foto: Carl-Erik Eriksson Realfagsamlinger – i Trondheimsskolen MESTRING _ MOTIVASJON _ MULIGHETER.
Naturfagsenteret NRLU Levanger 2. februar 2006
Lærerne og prosjektet Tilpasset norskopplæring med felles læreplan i norsk Spørreundersøkelse til lærere ved noen utvalgte skoler i Oslo høsten 2005.
Et lite dypdykk i matematikk i TIMSS og PISA
Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Rett spor eller ville veier? Norske elevers prestasjoner i PISA Marit Kjærnsli Oslo 30.
Høring om baseskoler NSLF v/Petter Tresselt.
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Nasjonale prøver.
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
LP og evidens i undervisningen
Rett spor eller ville veier
Hvordan gjøre skoleundervisningen bedre?
Møte med veiledere og kontaktpersoner Informasjon om en ukes praksis på fjerde semester av Lektorprogrammet.
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte
Kompetanse for kvalitet KFK Hva skjedde på møtet om matematikkursene på Gardermoen? Tilstede James, Hans Wilhelm og Vibeke.
HVA KJENNETEGNER OSLOREGIONEN UTVIKLINGSRETNINGER EIRIK VATNE NORGES HANDELSHØYSKOLE INSTITUTT FOR SAMFUNNSØKONOMI SEKSJON FOR ØKONOMISK GEOGRAFI.
Rekruttering til lærerutdanningene Akademisk kvalitet Profesjonskvalitet.
FORMÅLET MED SKOLEN Opplæringen skal, i samarbeid og forståelse med hjemmet, åpne dører mot verden og framtiden og gi elevene historisk og kulturell innsikt.
Vurdering og læring - hva kan vi lære av internasjonale komparative studier?
FORELDREMØTE 1. KLASSE 11. MARS 2015.
Høgskolen i Oslo IKT-revolusjonen i mitt lærerliv! Digitale presentasjoner i eget arbeid Forelesning for A05 Hanne Christensen Monica Johannesen.
Nasjonale utfordringer i lærerutdanningen Per Botolf Maurseth Utdanningsforbundets konferanse om lærerutdanning 29. Januar 2007.
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
Kroppsøving og andre fag ved Hadeland VGS
Matematikk og kjønn -mer enn ”hvem som er best”? Line Rønning Føsker, LUB2 1.desember 2009.
PEL EKSAMEN Hvordan kan jeg som lærer jobbe opp en klasse der elevene vil føle seg trygge sosialt, og at de selv føler at de mestrer det faglige?
Lekser – et viktig bidrag til elevenes læring, eller en unødvendig byrde for unge mennesker? Tom KlepakerKnut Alne, Tor Ivar Neppelberg Universitetet i.
Kjære foreldre! Foreldreinvolvering og et godt samarbeide mellom hjem og skole fører til: ”Bedre læringsutbytte, bedre selvregulering, bedre trivsel, færre.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Om presentasjonen Presentasjonen er bygget opp på følgende måte: Lysbilde 2-4: Om Kultur for læring. Vi mener det er vesentlig å ta med dette for å si.
EVU på UiO Etter- og videreutdanning av lærere som ‘case’ Utdanningskomiteen 25. januar 2016 Eli Ottesen.
Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO AKTUELLE UTFORDRINGER I MATEMATIKKFAGET Analyser fra TIMSS 2007 og PISA+ Ole Kristian Bergem.
VELKOMMEN TIL TEAM 8B 2015/2016. Kveldens foreldremøte Rektor Hjørdis Bjølseth Avdelingsleder for elevtjenester Kjersti Støre Presentasjon av teamet Litt.
Sosial ulikhet på ungdomstrinnet Temaseminar om ungdomstrinnet UTDANNING november 2011 Anders Bakken, NOVA.
Lesevaner og IKT-bruk blant elever fra språklige minoriteter i Norge basert på data fra PISA 2000 og 2006 Rita Hvistendahl og Astrid Roe Forskningsspørsmål:
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
Den energiske læreren Vil du bli noe stort? En lærer har stor påvirkning på andres liv. Som lærer kan du gi barn og unge de beste forutsetninger for å.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet ( LUT ) Mattias Øhra 2009.
Kompetanse for manfgfold
Mål for skoleåret – «indremedisin»
GOD SKOLE FOR BARN I KAMBODSJA
Oppgave 6 Side Sett inn riktig form av substantivet. Du velger selv et ord som passer inn i sammenhengen. Bilde:
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Arbeid med overordnet del
Utskrift av presentasjonen:

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Hva i all verden har skjedd i realfagene? Norske elevers resultater fra TIMSS 2003 Liv Sissel Grønmo

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Endring i matematikkprestasjoner i 8. klasse

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Endring i matematikkprestasjoner i 4. klasse

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Endring i naturfagprestasjoner i 8. klasse

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Endring i naturfagprestasjoner i 4. klasse

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Fra 1995 til 2003 Stor tilbakegang siden 1995 på begge klassetrinn og i begge realfagene Norske elever i dag ligger mellom et halvt og ett år etter det nivået like gamle elever lå på i 1995 på tross av at Elevene i 4.klasse har ett år mer på skolen i 2003 enn i 1995

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Hvor ofte eksperiment i naturfagundervisningen Lærere 8. klasse

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Naturfagundervisning i Norge Mindre eksperimentell undervisning i Norge enn gjennomsnittet internasjonalt Elevene arbeider i stor grad på egen hånd med oppgaver God tilgang på datamaskiner. Men: De blir lite brukt i undervisningen Under internasjonalt gjennomsnitt når det gjelder å gi lekser, og spesielt lavt på å følge opp leksene

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Selvoppfatning i naturfag 8. klasse Samlevariabel – prosentandel av elevene som er på høyt nivå

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Holdninger og selvoppfatning Norske elever er mindre positive til realfag enn gjennomsnittet internasjonalt i 8. klasse, som gjennomsnittet i 4. klasse Elevene mer interessert i naturfag enn i matematikk. Men: Oppfatter det som viktigere å mestre matematikk Norske elever markerer seg internasjonalt med høy selvoppfatning/selvtillit i realfagene

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Hvor ofte gjøres dette i matematikktimene Elever 8. klasse

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Oppfølging av lekser Lærere om matematikk 8. klasse

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Matematikkundervisning i Norge Norske elever hører i mindre grad enn i andre land på at læreren forklarer Elevene arbeider i stor grad på egen hånd med oppgaver Undervisningen er i liten grad preget av noen gjennomgående faglige temaer God tilgang på datamaskiner. Men: De blir lite brukt i undervisningen Elevene får like mye lekser som i andre land, men leksene følges i liten grad opp av lærerne

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Faglig bakgrunn hos de som underviser i matematikk i 8. klasse

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Faglig bakgrunn hos de som underviser i matematikk i 8. klasse

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Etter- eller videreutdanning de siste to årene. Naturfag 8. klasse

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Lærernes faglige bakgrunn Norske lærere har et generelt høyt utdanningsnivå Norske lærere i matematikk og naturfag har lite fordypning i disse fagene sammenlignet med lærere i andre land De deltar også i påfallende liten grad i etter- eller videreutdanning som er faglig relevant. Problemet er størst i matematikk

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Prestasjoner og hjemmebakgrunn i Norge Svak sammenheng mellom hjemmets økonomiske ressurser og elevens faglige prestasjoner Sammenheng mellom kulturelle ressurser og elevenes prestasjoner er sterkere Tendens til at betydningen av hjemmebakgrunn har økt fra 1995 til 2003

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO PISA-resultater TIMSS-resultater Evalueringer av L97