NYE LÆRINGSMULIGHETER MED IKT NVU-konferansen 2007 Høgskolen i Bergen, 14. mars
Tre temaer til debatt: forståelsen av kunnskap forståelsen av læring forståelse av danning
Forståelsen av kunnskap 1 Gudmund Hernes´ læreplanverk frå årene: idealisering av vitenskapen (Habermas) målstyringsideologi kontroll- og testregime
Forståelsen av kunnskap 2 Det postmoderne samfunn (Lyotard) anvendbarhet kunnskap som performativ ressurs kunnskap produseres overalt
Forståelsen av læring 1 prosjektarbeid og andre former for lagarbeid uforenlig med et instrumentalistisk kunnskapssyn læreren blir en blott og bar formidler, elevene passive mottakere
Forståelsen av læring 2 prosjektarbeid forutsetter et annet og mer dynamisk kunnskapssyn kunnskap som ressurs for å frembringe ny kunnskap kunnskap som handlingsberedskap eller kompetanse
Forståelsen av læring 3 Kultur for læring (St.meld. nr. 30 ( ) kritikk av L 93 læringsbegrep hentet fra OECD-rapport, ”Definition and Selection of Competencies” (DeSeCo) Kunnskapsløftet (K06) gjør basiskompetanse til læringsmål
Forståelsen av læring 4 Basiskompetanse (sitat fra DeSeCo- rapporten): ”Denne funksjonelle definisjonen knytter kompetanse til det å kunne mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan.”
Forståelsen av læring 5 Basiskompetansen reduseres til fem ferdighetsmål: uttrykke seg muntlig uttrykke seg skriftlig lese regne bruke digitale verktøy PISA-undersøkelsen føyer til problemløsning
Forståelsen av læring 6 Samme målsetting i Kunnskapsløftet som i PISA-undersøkelsen: Hvor godt forbereder skolen elevene til å møte utfordringer i morgendagens samfunn?