NYE LÆRINGSMULIGHETER MED IKT NVU-konferansen 2007 Høgskolen i Bergen, 14. mars.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvor står vi Hva gjør vi Hvor går vi
Advertisements

Hva sier de offentlige styringsdokumentene?
Aud Berggraf Sæbø, foredrag HiO
Med forskning på timeplanen
Fellesfag Yrkesretting Relevans
Noen utfordringer for skolene
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Foredrag på konferansen Blå bevegelser, Oslo 2004 Kulturell basiskompetanse - - og utdanningen Førsteamanuensis Aud Berggraf Sæbø.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Dagsaktuell undervisning
Skriving som grunnleggende ferdighet
Den Norske Skolen i London
NY GIV FOR SKOLEBIBLIOTEKET STEINKJER 1. DESEMBER 2004 Jeg har en drøm I have a dream (Martin Luther King) Biblioteket skal være hjertet på skolen.
Språk og læring Digital kompetanse. 1.Mot elevers grunnleggende ferdigheter - hvordan studentene skal forholde seg til det 2.Studentenes perspektiv, deres.
IKT i GLU-utdanningen: Hva kan vi forvente at studentene kan?
Læring av grunnleggende ferdigheter!
KUNNSKAPSLØFTET SØR-VARANGER KOMMUNE
Praksislærermøte GLSM-praksis
Læreryrket – en viktig og krevende profesjon
Basiskompetanse i arbeidslivet
Hvordan kan vi bruke det?
VEIEN VIDERE FOR DIGITAL KOMPETANSE? 1.Kultur for læring 2. Forutsetninger for endring 3. Hva er oppnådd?
Bibliotek, digitale medier og læring: Lykkelig trekant? Det norske bibliotekmøte 2010 Hamar, Maren Hegna Kunnskapsdepartementet.
Den digitale skole - Et prosjekt fra utdanningsdirektoratet.
Høgskolen i Oslo Tid til forskning som forhandlingstema - erfaringer fra høgskolene UHR-konferanse Trine B. Haugen.
Utdanning for informasjonssamfunnet – hvorfor digital kompetanse?
Innlegg på konferanse, Tromsø,
Digitale lærermidlers plass i hverdagen seniorrådgiver Turid Helen Christensen.
1 Tilrettelegging for læring av ”grunnleggende ferdigheter” Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi.
1 Tilrettelegging for læring av ”grunnleggende ferdigheter” Askøy 11. november 2005 – del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet.
Digital kompetanse for alle. Forord (utdrag) Departementet definerer digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese,
KUNNSKAPSLØFTET Ny skolereform i 2006.
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
Lesing – lesetrategier. Aviser i undervisningen
Digital kompetanse - for hvem og hvordan?. Digital kompetanse Nå nytter det ikke lenger å vente på at det skal gå over. PFDK er her og er kommet for å.
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
Kunnskapsløftet Innføring : Trinn og Vg. 1
”Morderne” Fra novelle til film.
Skolens digitale tilstand og ITU-monitor
Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Å være digital.
LISBET BERGEN KUL på Kringlebotn
Regjeringens navn på den nye skolereformen
Velkommen til Osloskolen Skolestart 2014/2015
Skolelederemøte ©Byrådsavdeling for oppvekst 1 Kunnskapsløftet – litt info Fag- og timefordelingen Forslag 5 uketimer Årstrinn. Tas opp.
”Skolens yrkes- og utdanningsveiledning” - tiltak i St. meld. nr. 16 ( ) …og ingen sto igjen Innlegg på konferanse, Bergen, september.
Velkommen til et nytt skoleår!
Utdanningsforbundet Bergen Seksjon grunnskole Nettverk våren 2011 Den digitale lærer.
Høgskolen i Oslo Entreprenørskap/ studentbedrift Ellen Sethov Avdeling for estetiske fag Høgskolen i Oslo.
1 Grunnleggende ferdigheter i Naturfag – hva og hvordan Faglig-pedagogisk dag 3. feb Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet.
Høgskolen i Oslo Oslomodellen: Integrering av IKT i allmennlærerutdanninga med vekt på flerfagsdidaktikk Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen Avdeling for lærerutdanning.
Høgskolen i Oslo Oslomodellen: IKT integrert i allmennlærerutdanninga IKT’s rolle i lærerutdanningen, og spesifikt om IKT-faget Studiebesøk fra Göteborg.
KUNNSKAPSLØFTET Rakel.K.Rohde Næss. Tradisjonelt syn på læring og undervisning Pensumstyrt Lærerstyrt undervisning fra kateteret Memorere,rette svar Læreren.
Utdanningshistorie  Berit Bratholm:
Foreløpig prosjektbeskrivelse Norskgruppa. Fagprosjekt i norskfaget Utgangspunktet var noen læreres ønske om å kunne lage nettsider med elevene og publisere.
Digital skole hver dag Mattias Øhra Stipendiat ved Høgskolen i Vestfold.
DIGITAL SKOLE HVER DAG Mattias Øhra. Hvor er vi i norsk skole ift. IKT? Digitale skiller:  Forskjeller mellom elever  Forskjeller mellom klassetrinn.
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
Kan teknologien hjelpe oss? Mattias Øhra Stipendiat ved Høgskolen i Vestfold BCC Aug
Literacy i digitaliseringens tidsalder av Svein Østerud Formidlingskonferanse Kommunikasjon, IKT og medier Oslo Forum Kurs- og konferanse- senter, 27.
Lær Kidsa Koding! og Kodetimen Karl Arne Dalsaune Heimdal vgs/Kodeklubben
Multiplikasjon – Om flipped classroom-opplegget – Kompetansemål og læringsmål Denne PowerPointen vil gi deg en oversikt over dette flipped classroom- opplegget.
Orientering til styret om AMUS mars 2017
Dr. Avis Glaze Utdannelse for demokrati;
Hvordan nærme seg de store spørsmålene?
Norskfaget i 2013 Ellen Birgitte Johnsrud.
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Nå er de revidert!.
God læring og gode læringsresultat skal vere vårt varemerke
Grunnleggande dugleikar og lesing av fag
Utskrift av presentasjonen:

NYE LÆRINGSMULIGHETER MED IKT NVU-konferansen 2007 Høgskolen i Bergen, 14. mars

Tre temaer til debatt: forståelsen av kunnskap forståelsen av læring forståelse av danning

Forståelsen av kunnskap 1 Gudmund Hernes´ læreplanverk frå årene: idealisering av vitenskapen (Habermas) målstyringsideologi kontroll- og testregime

Forståelsen av kunnskap 2 Det postmoderne samfunn (Lyotard) anvendbarhet kunnskap som performativ ressurs kunnskap produseres overalt

Forståelsen av læring 1 prosjektarbeid og andre former for lagarbeid uforenlig med et instrumentalistisk kunnskapssyn læreren blir en blott og bar formidler, elevene passive mottakere

Forståelsen av læring 2 prosjektarbeid forutsetter et annet og mer dynamisk kunnskapssyn kunnskap som ressurs for å frembringe ny kunnskap kunnskap som handlingsberedskap eller kompetanse

Forståelsen av læring 3 Kultur for læring (St.meld. nr. 30 ( ) kritikk av L 93 læringsbegrep hentet fra OECD-rapport, ”Definition and Selection of Competencies” (DeSeCo) Kunnskapsløftet (K06) gjør basiskompetanse til læringsmål

Forståelsen av læring 4 Basiskompetanse (sitat fra DeSeCo- rapporten): ”Denne funksjonelle definisjonen knytter kompetanse til det å kunne mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan.”

Forståelsen av læring 5 Basiskompetansen reduseres til fem ferdighetsmål: uttrykke seg muntlig uttrykke seg skriftlig lese regne bruke digitale verktøy PISA-undersøkelsen føyer til problemløsning

Forståelsen av læring 6 Samme målsetting i Kunnskapsløftet som i PISA-undersøkelsen: Hvor godt forbereder skolen elevene til å møte utfordringer i morgendagens samfunn?