Norsk Redaktørforenings Høstkonferanse Hotel Royal Christiania, Oslo, oktober 2008

Unntak fra offentlighet Tre typer unntak Interne dokumenter Gjelder dokumenter Opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt Gjelder opplysninger Må vise til underliggende taushetsbestemmelse Unntak pga dokumentets innhold Gjelder dokumenter og opplysninger

Hva er taushetsplikt?

 Gjelder ”opplysninger”  Skal bare beskytte private  Ikke adgang til meroffentlighet  Det finnes veier utenom  Omfatter som hovedregel to typer opplysninger Taushetsplikt

Forvaltningslovens § 13 - I  § 13. (taushetsplikt).  Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om:  1) noens personlige forhold, eller  2) tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.

Forvaltningslovens § 13 - II  ”Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige.”

Hva er et ”personlig forhold”? ”Som typisk personlig nevnes opplysninger om slektskaps,- familie- og hjemforhold. Ellers må det trolig legges til grunn en mer tradisjonell oppfatning av hva som hører personligheten og privatlivet til, i motsetning til for eksempel utadrettet politisk eller forretningsmessig virksomhet.” (Ot prp nr om lov om endringer i forvaltningsloven)

”Kommunestyret vil rette en ekstra takk til alle våre ansatte for den innsats som er nedlagt i arbeidet med ISO-sertifiseringen. Som en ekstra påskjønnelse får hver fast ansatt Arne Brimis kokebok ”Norges nasjonalretter.” Innstilling til plan- og økonomikomiteen i Larvik

I offentlig tjeneste  ”Opplysning om at en offentlig tjenestemann er ilagt tjenstlig reaksjon og det umiddelbare grunnlaget for reaksjonen, er på denne bakgrunn antatt ikke å være et personlig forhold i forvaltningslovens forstand. Det samme gjelder i utgangspunktet en privat parts karakteristikk av hvordan tjenestemenn utfører sitt arbeid.”  (Sivilombudsmannen i sak 2004/1655)

Sluttavtaler – et eksempel  Prosjektleder i Sel kommune  Skulle lede ”Heidal 2010”  Forlangte fast ansettelse  Forlik: Fratredelse mot kompensasjon  Avtalen: Hemmelig  Klaget inn av avisen Norddalen

Gudbrandsdølen Dagningen

Fylkesmannen sier…  ”At det i avtalen mellom Sel kommune og Svaet er inntatt at partene er enige om å bevare taushet om avtalens innhold, kan ikke medføre at reglene i offentlighetsloven blir satt til side. Dersom det i strid med offentlighetsloven er avgitt et taushetsløfte, vil dokumentet måtte offentliggjøres selv om det er i strid med partenes avtale.  Fylkesmannens vurdering er at avtalen heller ikke inneholder opplysninger om ”noens personlige forhold”, jf. taushetspliktbestemmelsen i forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1. Det er sikker rett at lønnsnivået for offentlig ansatte ikke er å regne som ”personlige forhold”, og det samme må antas å gjelde for en sluttkompensasjon. Avtalen sier ikke noe om årsaken til fratredelsen.

Skjenkebevillingssaker  ”Den som søker om skjenkebevilling må som hovedregel avfinne seg med at også ens personlige forhold blir offentlig belyst og drøftet under bevillingsbehandlingen fordi det er viktig for en bevillingshaver å ha offentlig tillit. Taushetsplikten setter imidlertid skranker her. Det må likevel etter mitt syn kunne kreves at det foreligger spesielle forhold som gir grunn til å anta at representantene i forbindelse med behandlingen i offentlig møte vil trekke frem nærgående personlige opplysninger om bevillingshaveren for at dørene skal kunne lukkes.” (Sivilombudsmannens årsmelding 1998 s 142)

Trossamfunn  ”Etter departementet si vurdering må ein formann eller leiar i ei forening og forstandar i eit trudomssamfunn vurderast å ha ei rolle av meir utoverretta karakter enn vanlege medlemmer. Det kan ikkje ventast at namnet på formannen vert skjerma for innsyn. For dei andre medlemmene i styret kan departementet ikkje sjå at desse allment har slik utoverretta funksjon at vernet mot innsyn bør falle bort”  (Justisdepartementet i brev til Fylkesmannen i Hordaland, i forbindelse med klagesak fra BT 2004)

Fem veier utenom  Fjerne de taushetsbelagte opplysninger  Ta ut alle identifiserende opplysninger og kjennetegn  Be om samtykke  Bli fullmektig…  Få dem det gjelder til å oppheve taushetsplikten

Pareto-saken I  ”Avtalen gir opplysninger om hva som skal leveres og til hvilke vilkår. Det er noe annet enn konkurranse-sensitive opplysninger. Fylkesmannen mener det har offentlig interesse at det gjøres kjent hva som skal leveres og til hvilken pris. Økonomiske konsekvenser av avtalen vil kunne reise nødvendig debatt og kritiske spørsmål undergis videre undersøkelser til beste for fellesskapet som kommunen representerer. Avtalepartnerne har ikke krav på beskyttelse mot en slik kritisk gjennomgang av midler som kommunen disponerer på vegne av skattebetalerne” (Fylkesmannen i Oslo og Akerhus oktober 2003)

Pareto-saken II  ”Fylkesmannen har selvsagt forståelse for at det kan være behov for konfidensialitet rundt avtaleinngåelser, men kommunen kan ikke gjøre dette ved å sette offentlighetsloven til side.” (Fylkesmannen i Oslo og Akershus)

Ikke enhver skade…  ” At en opplysning kan skade bedriftens konkurransemessige stilling gjennom negative reaksjoner i markedet, trenger ikke medf ø re taushetsplikt, f. eks. ved opplysninger som er kritikkverdige eller omstridte ut fra et samfunnsmessig synspunkt ” (Justisdepartementets veileder til offentlighetsloven)

Takk for oppmerksomheten!