RÅBALANSE RÅBALANSEN VISER SUMMEN AV ALLE DEBET- OG KREDITPOSTERINGER SOM ER REGISTRERT PÅ HVER ENKELT KONTO I LØPET AV EN PERIODE, INKLUSIVE DE BEHOLDNINGENE SOM BEDRIFTEN HADDE VED PERIODENS START.
SALDOBALANSE SALDOBALANSEN VISER NETTO-REGISTRERINGENE, DVS. SALDOEN PÅ HVER ENKELT KONTO SALDOBALANSENE I FINANSREGNSKAPSPRAKSIS OG TEORI INNEHOLDER IKKE ÅRSAVSLUTNINGS-POSTERINGER SOM F.EKS. AVSKRIVNING ELLER UTGÅENDE VAREBEHOLDNING
REGNSKAPSFØRING AV PRINSIPPENDRING EFFEKT PRINSIPPENDRING: Økt (Red.) eiendeler IB Økt (Red.) eiendeler UB Økt (Red.) gjeld IB Økt (Red.) gjeld UB RESULTATEFFEKT: - (+) + (-)
REGNSKAPSFØRING AV ESTIMATENDRING EFFEKT ESTIMATENDRING: Økt (Red.) eiendeler UB Økt (Red.) gjeld UB RESULTATEFFEKT: + (-) - (+)
Økonomisk lønnsomhet og regnskapsmessig rentabilitet – Sentrale begrep Krav til avkastning: Den renten som brukes ved beregning av kontantstrømmens nåverdi. Andre navn: Rentekrav, avkastningskrav, kapitalkostnad Internrente: Den renten som gjør at kontantstrømmens nåverdi blir lik null (implisitt rente). Lønnsomme investeringer: Internrente > Kravet til avkastning Regnskapsmessig rentabilitet: Regnskapsført resultat/Balanseført kapital Målefeil: I et korrekt historisk kost regnskap skal regnskapsmessig rentabilitet tilsvare internrenten Problemområde: Hvorfor kan regnskapsmessig rentabilitet avvike fra økonomisk lønnsomhet uttrykt ved internrenten?
Målefeil, sammenstillingsprinsippet, lineær og kontantstrømtilpasset (internrentebasert) avskrivning
Periodiseringsreglene Opptjent inntekt etter opptjeningsprinsippet (bud 2) Kostnad opptjent inntekt etter sammenstillings- prinsippet (bud 3) Kostnad etter forsiktighetsprinsippet (bud 4, 5 og 6) = Resultat Grunnlaget for inntekts- og kostnadsmålingen: Transaksjonsprinsippet (bud 1): Måling av inntekts- og utgiftstransaksjoner til verdien av vederlaget (salgs- og kjøpstransaksjoner)
Finansregnskapets måleoppgave For høyt (lavt) resultat skyldes: For høye (lave) inntekter eller For lave (høye) kostnader Konsekvenser for balansen i utgangspunktet: For høye (lave) eiendeler eller For lave (høye) forpliktelser (gjeld) Men husk: Det er periodens endring i overvurdering og undervurdering som påvirker resultatet
Finansregnskap og skatt Midlertidige og permanente forskjeller Permanente forskjeller Ikke fradragsberettiget kostnad Ikke skattepliktig inntekt Midlertidige forskjeller knyttet til Eiendeler Gjeld Egenkapital
Midlertidige forskjeller Skatteøkende midlertidige forskjeller Eiendeler: Regnskapsmessig verdi > Skattemessig verdi Gjeld: Regnskapsmessig verdi < Skattemessig verdi Skattereduserende midlertidige forskjeller Eiendeler: Regnskapsmessig verdi < Skattemessig verdi Gjeld: Regnskapsmessig verdi > Skattemessig verdi Framførbart skattemessig underskudd
Permanente forskjeller Skattekostnad som avviker fra regnskapsmessig resultat multiplisert med skattesats skyldes: Permanente resultatforskjeller i år Skatteavvik som skyldes permanente resultatforskjeller i fjor Skatteavvik som skyldes gal skattemessig periodisering i fjor, motvirkes av årets endring i utsatt skatt (2 feil opphever hverandre)
Skattemessig resultat Regnskapsmessig resultat før skatt -+UB Skatteøkende midlertidige forskjeller (dvs. minus) ++IB Skatteøkende midlertidige forskjeller --UB Skattereduserende midlertidige forskjeller +-IB Skattereduserende midlertidige forskjeller +Permanente kostnadsforskjeller -Permanente inntektsforskjeller = Skattemessig resultat
Skattekostnad UB betalbar skatt = Skattemessig resultat*skattesats +UB Utsatt skattegjeld -IB Utsatt skattegjeld -UB Utsatt skattefordel +IB Utsatt skattefordel +-Skatteavvik (fortegn kan være + eller -) = Skattekostnad
Nøkkeltall lønnsomhet - Repetisjonseksempel
Aksjer i overtakende selskap som vederlag 1 aksje i et selskap = 1 eierandel i egenkapitalen, dvs. 1 eierandel i selskapets eiendeler – gjeld En aksjonær i overdragende selskap (OD) bytter ut sine aksjer i OD med aksjer i overtakende selskap (OT) Bytteforhold: Verdien av 1 eierandel i OT i forhold til verdien av 1 eierandel OD Bytteforholdet angir hvor mange aksjer en aksjonær i OD må har for å få byttet til seg 1 aksje i OT
Verdistigning – Begrep og sammenhenger Verdistigning brutto - Avskrivning = Verdistigning netto = Ubvirk.verdi – Ibvirk.verdi Resultat før avskr. trad. regnskap + Verdistigning netto = Fair value resultat Resultat etter avskr. trad. regnskap + Økt merverdi = Fair value resultat
Verdiøkning, egenkapital og resultatmåling før skatt Resultat = EgenkapitalUB – EgenkapitalIB (ser bort fra kongruensbrudd og egenkapitaltransaksjoner) Resultat = EiendelerUB – EiendelerIB – GjeldUB + GjeldIB Verdiøkning Eiendeler = Egenkapitaløkning Resultateffekt av verdiøkning Eiendeler = Verdiøkning EiendelerUB – Verdiøkning EiendelerIB
Verdiøkning, egenkapital og resultatmåling etter skatt Verdiøkning Eiendeler = Økte midlertidige forskjeller Verdiøkning Eiendeler = 0,72*Økte midlertidige forskjeller + 0,28*Økte midlertidige forskjeller 0,72*Økte midlertidige forskjeller = Økt Egenkapital 0,28*Økte midlertidige forskjeller = Økt Utsattskattegjeld Resultateffekt etter skatt av verdiøkning Eiendeler = 0,72*Verdiøkning EiendelerUB – 0,72*Verdiøkning EiendelerIB Skattekostnadseffekt av verdiøkning Eiendeler = 0,28*Verdiøkning EiendelerUB 0,28*Verdiøkning EiendelerIB Skattekostnadseffekt av verdiøkning Eiendeler = Økt UtsattskattegjeldUB – Økt UtsattskatteegjeldIB
Eks.: Skatt og verdiendring varige driftsmidler
Eks.: Skatt og verdiendring biologiske eiendeler
Eks.: Regnskapsføring av finansielle instrumenter