HØYKOM Prosjektledersamling 11. – 12. September 2001 Odd Asbjørn Halseth UNINETT Prosjektleder Fiberskoleprosjektet

uninett Pcer brukere fordelt på 4 universiteter 36 høgskoler 100 forskningsinstitutter 160 diverse skoler, bibliotek, museer, mm. ca telesamband ca 500 kommunikasjonsenheter ca tjenermaskiner Prosjekt siden 1987 AS siden % eid av KUF 30 ansatte i Trondheim 120 Mkr budsjett i 2001 (hvorav ca 60 Mkr til telelinjer) Deleier i NORDUnet Generell IP Overkapasitet Eksperiment Forskningsnett + testnett Blant verdens fremste forskningsnett

Visjon og problemstilling Forskningsnettet skal oppleves som transparent og uten flaskehalser for den enkelte student og vitenskaplige ansatte. Dette vil kreve vesentlige kapasitetsutvidelser med utstrakt bruk av fiberteknologi i campusnettet (ok) i by/regionnett (stort problem) i fjernnettet(varierende problem) Forskningsnettets behov krever innføring av en ny nasjonal telemodell. Forskningsnettets visjon er sammenfallende med hva enkelte andre land har valgt for sin strategiske satsning på elektronisk nettinfrastruktur for framtidig privat/offentlig bruk og næringsutvikling i informasjonssamfunnet.

Mer fokus på fiber Internett trafikken mer enn dobles hvert år og vil fortsette med det flere år framover Radio og kabelTV baserte nett blir for tynne og dyre Fibernett er enkel teknologi og gir brukerkontrollert kapasitetsutbygging Fibernett forretningsmessig lønnsomt allerede etter 1-2 år. Sammenlign med års teleleie for data og telefoni Framføring av fiber til insititusjoner, bedrifter, utdanning, helse og boligområder. Fiber til hjemmene ved all nybygging. 3 parallelle videostrømmer (mpeg2 standard) krever 15 Mbit/s. NRK studiokvalitet video krever Mbit/s

Dagens telemodell Alternative fjernnett Offentlige bygg Skoler Privatboliger Felleboliger Næringsparker Industri Sykehus

Eksempel – “ny” telemodell Lokalt og regionalt fibernett Samtrafikkpunkt Alternative fjernnett Offentlige bygg Skoler Privatboliger Felleboliger Næringsparker Industri Sykehus Tjener- hotell

Ny regional telemodell, 4 aktivitetsområder Regionale samtrafikkpunkt Sort fiber Føringsveier Utstyrshotell

Nye teleaktører Regulering av føringsveier/samtrafikkpunkter Kommunene må ta “grunnen tilbake”, invitere til utbygging og sikre egeninteresser Tradisjonell transmisjonsteknologi erstattes med lokalnetteknologi basert på Ethernet Innhold Tjenester Kabel Føringsvei “Jo mere vertikal sammenblanding, jo mindre konkurranse”

Tiltak Statlig informasjon/motivasjon til kommunene i form av skriftlig materiale og seminarer Statlig støttesenter for kommunene med kompetanse innen teknologi, organisering og økonomi Statlige insentiver for iverksetting av regulering og utbygging => Kommunale initiativ til regulering (gjerne invitere teleoperatører til samarbeid) Kommunale initiativ til utbygging => Nye og etablerte aktører bygger ut nett og tjenester til offentlige og private institusjoner i tråd med regulering Hvis ikke: Monopolisering pga. grøfteterskelen Grøftekaos Manglende samtrafikk Liten kapasitet + høy pris => liten innovasjon og “feil” næringsutvikling Uten lokal/regional samordning motiveres ikke teleaktører til å komme til distriktene med sine fjernnett Redusert nytte av nytt PC-utstyr (GHz CPU, Gbit lokalnett, Gbyte disk, høykvalitet videokoding/dekoding, hifi lyd, osv.)

“Grøfteutvalget” – Arbeidsgruppe om fremføringsveier for telenett. Rapport 14. August 2001 Framføringsveger for telenett må likestilles med annen infrastruktur som veg, strømforsyning, vann- og avløp. Det bør finnes et bredt tilbud av framføringsveger med god kapasitet og til rimelig pris. Statlige, kommunale, næringsmessige og private behov må i størst mulig grad samordnes ved planlegging og framføring av telenett. Kommunene må innta en aktiv rolle i å koordinere, regulere og etablere føringsveier. 9 ulike tiltak som skal sette kommunene i stand til å ivareta sin tiltenkte rolle som koordinerings- og reguleringsorgan for føringsveier