Hvorfor Techfest 16. februar 2006 Av prosjektleder og cand.scient Knut Yrvin 16. feb. 2006 Lysark kun til fri kopiering. Krediter opphavsperson ved bruk.

Presentasjon om: "Hvorfor Techfest 16. februar 2006 Av prosjektleder og cand.scient Knut Yrvin 16. feb. 2006 Lysark kun til fri kopiering. Krediter opphavsperson ved bruk."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvorfor Techfest 16. februar 2006 Av prosjektleder og cand.scient Knut Yrvin 16. feb. 2006 Lysark kun til fri kopiering. Krediter opphavsperson ved bruk også kjent som Debian-edu...

2 De økonomiske realiteter

3 Mange rektorer er i ferd med å måtte velge mellom maskiner og mennesker. For de fleste skolene er det snakk om utgifter som tilsvarer én eller to lærestillinger,...

4 Store forskjeller ● 4 ansatte og 2 lærlinger som drifter 500 PC-er i Nittedal kommune. Over 10.000 kroner i årlig drift pr PC ● Sykehuset i Akershus betalte kr 30.000 årlig for drift av standard kontor-PC (2001) ● 500 PC-er på 10 skoler i Nittedal. ½ stilling til drift og ½ stilling til IT-veilder. IKT-kontaken på hver skole har 2 timer i uka til «brukerstøtte». Totalt 1,6 stilling til drift ● Under 2000 kroner i årlig driftskostnad pr. PC på skolene i Nittedal. Pluss rundt 1000 kroner til datanett og maskinvare (over 5 år). Administrasjonen bruker 5-10 ganger mer til IKT

5 Teknologi og driftskostnader

6 Halvtykk klient? ● Nyere gjenbrukte maskiner PC (700-1000 MHz) med 256 MB minne, liten harddisk. ● Klienten kjører også video, Java og Flash-spill. ● Like lite administrasjon som tynnklient Programmene kjører lokalt, administreres sentralt

7 Sentralisert drift med Skolelinux ● Full støtte for multimedia- program som nettbasert eksamen på tynnklienter ● Kjører tynnklienter (u/harddisk), halvtykke klienter (m/harddisk), bærbare PC-er, og arbeidsstasjoner ● Reduserte krav til båndbredde til skolen. Full utnyttelse av gjenbrukte maskiner Enkel struktur for kjøring av brukerprogram ~1500-2000 kr i årlig driftskostnad pr arbeidsplass (IKT-ansvarlig på skolen også regnet inn. Maskinvare og datanett ikke med) TK 1 x Fil-/ TK-tjener ASHK AS Sentrale tjenester e-post, Fronter osv. 1-8 Mbit/s til og fra Gjerne > 100 arbeidsplasser TK = Tynnklient HK = Halvtykk klient AS = Arbeidsstasjon (Tykk klient)

8 Tjenere, båndbredde og klienter 3 skoler, 400 elever og lærere og 150 maskiner på hver skole. *Fordel at bare 30% av elevene bruker tynnklienter samtidig

9 Antallet tjenermaskiner 5 skoler. 90 klientmaskiner og 450 elever og lærere på hver skole. * FreeNX eller Citrix sentralt mangler støtte til medierike program

10 Markedspris Tiden til IKT-kontakt på hver skole er ikke tatt med. Kostnader til datanettet er ikke regnet inn.

11 Erfaringer

12 Hva andre sier at Skolelinux er: «Skolelinux har tatt handlingsplanen for IKT i skolen på alvor og laget et helhetlig produkt som er tilpasset skolehverdagen og de ressursene skolen har». Statskonsult 2003:24 s28 «Takket være Skolelinux finnes det en spesialsydd Linux-distribusjon for skolene som er enkel å installere, oppdatere og drifte». Teleplan,oktober 2003 s 24 «Mer Linux i skoleverket kan bidra til at norske skolebarn blir mer fleksible, innovative og kompetente databrukere». Teknologirådet, februar 2004

13 Skolelinux i hele Norge

14 Skolelinux i hele verden ● I Tyskland, Namibia, Uganda, Hawaii osv... ● SAMSON 3 – forenklet driftsopplegg for høgskoler og universitet med sentral driftstøtte fra UNINETT – fortsettelse av forskningsnettet som ble etablert i 1992 ● Debian-baserte LinEx i Spania – 80.000 installasjoner på skolene i Extremedura – 50.000 PC-er i offentlig og privat sektor

15 Hvem står bak?

16 Hvem står bak Skolelinux Stiftelsen SLX Debian Labs ● Del av Debian miljøet ● 3 årsverk Medlemsorganisasjon ● Eget styre ● 130 aktive utviklere ● 30 overaktive utviklere ● 15 oversettere

17 Spørsmål?

18 Situasjonen i Nittedal våren 2002 60 bruktmaskiner i gave fra et offentlig foretak stod ubrukt. Skolen hadde ikke råd til «standard» programvare med lisenskostnader (til Microsoft). Planen var å standardisere på Windows 98 til 2008. Etter utprøving av Skolelinux i 2002 ble det besluttet å gå for Skolelinux i hele kommunen. Mest av alt for å kunne gjennomføre IKT-basert eksamen. Kjører Skolelinux på 10 av 10 skoler Kilde: http://developer.skolelinux.no/~knuty/sv_eksamen_2004.pdfhttp://developer.skolelinux.no/~knuty/sv_eksamen_2004.pdf