Pengekrav og konkurs – Dag 2 JUS102 – Kontrakts- og selskapsrett UMB 19. mars 2013 – ved advokat Hanne Storstein hanne.storstein@dnb.no

Rekapitulasjon - Fremstillingen 1. Oversikt - fellestemaer 2. Pengekrav 3. Enkeltforfølgning mm 4. Konkurs 5. Økonomisk kriminalitet 6. Avslutning

3. Enkeltforfølgning mm 3.1 Generelt om enkeltforfølgning og fellesforfølgning 3.2 Enkeltforfølgning 3.3 Utlegg

3.1 Generelt om enkeltforfølgning og fellesforfølgning Enkeltforfølgning av pengekrav Kreditor (Fordringshaver) Debitor (Skyldner) Dividendekrav Motregning Konkursbo (bostyrer) Fellesforfølgning Evt restkrav 4

Enkeltforfølgning Def. når hver kreditor inndriver sitt krav separat Hensiktsmessig når skyldneren er i stand til å dekke all gjeld Resultat – utleggspant og utleggstrekk Realisasjon (anvisning til innkreving) Tvangsfullbyrdelsesloven 26. juni 1992 nr 86 (namsmyndighetene) Tvisteloven 17. juni 2005 nr 90 (tingretten)

Fellesforfølgning Def. kreditorene opptrer i fellesskap og beslaglegger skyldnerens samlede aktiva; generalbeslag Hensiktsmessig når skyldneren ikke kan dekke alle kreditorenes krav Sikrer kreditorene lik dekning Motvirker forskjellsbehandling (forfordeling) av enkeltkreditorer Få klarhet i skyldnerens økonomiske situasjon Hensynet til skyldneren Typer Gjeldsordninger (Private gjeldsoppgjør, gjeldsordning for privatpersoner og offentlige gjeldsforhandlinger) Konkurs (dekningsloven og konkursloven) og skifte av insolvent dødsbo (skifteloven)

Kort om ulike typer gjeldsforhandlinger Private gjeldsoppgjør - avtale Gjeldsordning for privatpersoner – gjeldsordningsloven 17. juli 1992 nr 99 Offentlige gjeldsforhandlinger – konkursloven 8. juni 1984 nr 58 første del Hva kan en prosess resultere i? Refinansiering Betalingsutsettelse Akkordoppgjør Dividendeutbetaling

3.1 Enkeltforfølgning Den som har et pengekrav som ikke innfris pga manglende betalingsevne eller –vilje hos skyldner, kan innkassere kravet egenhendig eller ved hjelp av inkassator eller bruke tvangsmidler til å få betaling Tvangsinndrivelse

Skillet mellom alminnelige og særlige tvangsgrunnlag Alminnelig tvangsgrunnlag typisk dom (inkl forliksrådet), vedtatt forelegg, voldgiftsdom. Særskilt tvangsgrunnlag eksigibelt gjeldsbrev (dvs med vedtagelse av inndrivelse uten søksmål, jf tvfbl. § 7-2, avtale om salgspant, jf. tvfbl § 9-2, pantobligasjon, jf tvfbl § 10-2, ubetalt faktura, jf tvfbl.§ 7-2 – svært praktisk

3.2 Utlegg Namsmyndighetene (politiet) Krav om varsel til skyldner – tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18 (kombinert utlegg/forliksklage: også varsel om søksmål tvisteloven § 5-2) Minimum 14 dagers betalingsfrist Forsinkelsesrenter og kontraktsrenter Ikke foreldet

Skjema

Skyldneren vil bli varslet om utleggsforretningen Namsmannens forretning Registrering av heftelse i offentlig registre Klage Intet til utlegg – insolvens presumsjon konkursloven § 63, grunnlag for å begjære konkurs

4. Konkurs 4.1 Innledning 4.2 Betingelsene for å åpne konkurs 4.3 Konkursbehandlingen 4.4 Beslagsretten i forhold til debitor 4.5 Omstøtelse

4.1 Innledning Bakgrunn Formål Historikk Hvor vanlig er konkurs? Litt statistikk Offentlige kreditorer Formål Skaffe til veie penger – alt omgjøres i penger - som fordeles på kreditorene Sikre kreditorene lik dekning (motvirke forfordeling)

Laget på SSBs hjemmesider: http://www.ssb.no/konkurs

Andre hensyn Stanse virksomhet som leder til tap - drift for kreditors regning er samfunnsskadelig Allmennpreventive hensyn Mistanke om økonomisk kriminalitet Mistanke om unndragelse av midler Renovasjon Hensynet til skyldneren (ordnede former)

4.2 Betingelsene for å åpne konkurs Hvis skyldneren er insolvent skal det åpnes konkurs i hans bo – konkursloven § 60 Insolvensbegrepet – konkursloven § 61 Illikviditet – konkursloven § 61, 1.punktum Dvs. ikke i stand til å betale sine forpliktelser etter hvert som de forfaller (betalingsudyktig) Unntak «forbigående betalingsudyktighet» Insuffisiens - konkursloven § 61, 2.punktum Dvs. mindre eiendeler enn gjeld (underbalanse) Reiser spørsmål om verdivurderinger

Tidspunktet for insolvensvurderingen er når retten behandler konkursåpningen Verdivurderingen Eiendeler: - Verdsettes til det som kreditorene kan forvente å få ut av eiendelen i skyldnerens situasjon hvis det hadde vært en enkeltforfølgning. - Tas ikke med: utleggsfrie formuesgoder, skjulte eiendeler, evt omstøtelsessaker. - Kan vurderes å tas med: eiendeler i utlandet. Gjeld: - Forfalt gjeld skal tas med og uforfalt gjeld skal også tas med, jf regnskapsprinsippene. - Betingede fordringer (dvs noe må skje før gjelden aktualiseres): vurdere om det er sannsynlig at betingelsen kommer til å inntre. - Omstridt gjeld: er det sannsynlig at gjelden eksisterer eller ikke.

Hvem kan slås konkurs? Fysiske personer Juridiske personer Ikke Herunder enkeltpersonforetak Juridiske personer Selskaper med begrenset ansvar – AS, ASA m.fl Selskaper med ubegrenset ansvar – ANS, DA, KS, m.fl. Ideelle organisasjoner – foreninger, stiftelser Lag – samvirkelag, borettslag, boligbyggelag NUF? Ikke stille selskaper tingsrettslige sameier Offentlige organer

Kreditor begjærer konkurs Offentlige kreditorer, private kreditorer (f.eks. bank, leverandør mm), lønnstakere Kreditor med betryggende pant (sikkerhet) for sin fordring kan ikke begjære konkurs Bevisbyrde og presumsjonsregler Det er den som begjærer konkurs som i utgangspunktet må bevise at debitor er insolvent Rekvirentansvaret

Presumsjoner for at debitor er insolvent (snudd bevisbyrde): Skyldnerens erkjennelse – konkursloven § 62 «intet til utlegg» – konkursloven § 62 Konkursvarsel – konkursloven § 63 Påkrav – forfalt og uomtvistede krav («klart») Etter 4 uker Betalingsoppfordring med 2 ukers betalingsfrist forkynnes Konkursbegjæring innen 2 uker etter betalingsfristens utløp Skjema på Konkursrådets hjemmesider

Debitor gjør oppbud Hva er oppbudsplikt? Når inntrer oppbudsplikten? Straffeloven § 284 Straffeloven § 282 Hvem påligger oppbudsplikten/ skal underskrive oppbudsbegjæringen? AS – styret, jf aksjeloven § 6-18 ANS – selskapsmøtet, jf selskapsloven § 2-12 Innholdet i oppbudsbegjæringen – konkursloven § 66

Konkursåpning i andre tilfeller Mislykket gjeldsordning Grovt mislighold av gjeldsforhandling eller tvangsakkord Tvangsavvikling av selskaper behandles etter konkurslovgivningen på samme måte som konkursbo Hvordan kan debitor avverge konkurs? Begjæring om offentlig gjeldsforhandling – konkursloven § 16 Underhåndsakkord kan stenge Individuell avtale med kreditor Tilby betaling? Tilby sikkerhet? Bestride kravets eksistens

Fristdagen i konkurs Dekningsloven § 1-2 Den dagen da konkursbegjæringen kom inn til retten

4.3 Konkursbehandlingen Fra åpning av konkurs avsagt til konkursbehandlingen avsluttet, jf konkursloven § 74 Roller Debitor (skyldner) – konkursloven § 100 urådig, plikter i §§ 80 m.fl. Bostyrer – konkursloven §§ 77, 80 og 85 Borevisor – konkursloven §§ 77 og 90 Skiftesamlingen – konkursloven § 92 flg. Tingretten – konkursloven §§ 72, 77, 78, 99 m.fl. Politimyndighetene – konkursloven § 80

Kontraktsparter – skyldnerens kontraktsmessige forpliktelser Kreditorer – kreditorutvalg og bostyre - konkursloven § 83. Dekningsloven kap 6. gjør forskjell på kreditorene og prioriteten av kreditorenes krav Kontraktsparter – skyldnerens kontraktsmessige forpliktelser stansningsrett - dekningsloven § 7-2, jf kjl. §§ 10 og 61 motregning – dekningsloven kap 8 konkursboets inntrederett i kontrakter – dekningsloven kap 7

Boets utlodning (beregning av fordeling – dividende) og Boets avslutning (vanligvis innstilling uten dividende) Konkurskarantene Konkursbehandling – konkursåpning - Konkursbeslag Oppnevning av bostyrer Fordringsanmeldelser Realisering av aktiva, undersøkelser, omstøtelser Begjæring om konkurs - fristdagen Redegjørelse (innberetning) Sikring av aktiva/ umiddelbare tiltak Anmeldelse og etterforskning Skiftesamling Steg/fase Rolle/hvem Debitor selv (oppbud) Kreditor Lønnstaker Byfogd/ tingretten Kreditorer Borevisor Bostyrer Byfogd/ tingretten Politiet/ Økokrim Bostyrer i samarbeid med debitor, panthavere, borevisor o.a. Bostyrer (advokat)

Hva skjer med skyldneren og restgjelden etter konkurs? Selskap – avvikles. Selskap med begrenset ansvar – aksjeselskap: Det finnes da ingen til å svare for restgjelden, heller ikke selskapets styre eller eiere – med mindre det foreligger særskilt ansvarsgrunnlag i avtale (f.eks. kausjon) eller erstatningsansvar (f.eks. styreansvar). Selskap med ubegrenset ansvar – ANS eller DA: selskapsdeltakerne fortsatt ansvarlige for restgjelden. Privatperson, personlig næringsdrivende i enkeltpersonsforetak Forblir ansvarlig for restgjelden Kan søke kreditorene om ettergivelse Leder ofte til søknad om tvungen gjeldsordning