Hva er farlig? Konkrete råd til publikum for å forebygge smitte

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Den enes død, den andres brød (hvem lever av døde rotter og mus?)
Advertisements

Fra tegning til fortelling
Smitteverntiltak ved kontakt med fugl
Smitteverntiltak på legekontorer og i sykehus
Fokusperiode – Frisk i barnehagen
Mekaniske bekjempelsesmidler
Unni Henriksen Hygienesykepleier Helgelandssykehuset HF
DYR.
Smitteverntiltak ved kontakt med mulig syk fugl Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om fugleinfluensa,
Drikkevann – hvordan tolker vi vannanalyser
Hvor er fugleinfluensaen og hvor flyr den?
Fugleinfluensa – klinikk og behandling av mennesker Arne Broch Brantsæter Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Fagseminar 27. mars.
SARS, flyreiser og flyplasser Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Målene våre for september og oktober er:  Komme inn i rutiner og bli kjent med gruppa.  Lære seg å se endringene i naturen når høsten kommer.  Få kjennskap.
U - L A N D.
Ormebehandling av hund og katt
Pressebrief om fugleinfluensa Oslo, 4. oktober Helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen.
Smittemåter og smitteforebygging
IKP – basert på risiko- og sårbarhetsvurderinger i egen virksomhet
Hva er en hygienisk barriere?
Ny influensa A(H1N1) – status og fremtidsutsikter Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene
Avdeling for skadedyrkontroll
Fugleinfluensa – klinikk og behandling av mennesker
Insekticider - toksikologi
Hvilke kunnskaper trengs i smittevernet?
Vaksine WHO-møte 2 ggr. år bestemmer sammensetningen Vanligvis 3 stammer A(H 1 N 1 ), A(H 3 N 2 ) og B Kommende sesong: –A/New Caledonia/20/99(H1N1) –A/Wisconsin/67/2005.
Hvor er fugleinfluensaen og hvor flyr den
Sars, flyreiser og flyplasser Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Blir vi syke av norsk kjøtt?
Hiv- og hepatitt B situasjonen i Norge Smitteverndagene 3. juni 2009
Plantelivsgruppa! Laget av Terese, Kim Jana og Lale.
Gulfebervaksinasjon og andre nyheter Preben Aavitsland for FIRM, 10. september 2011.
Folkehelseinstituttets anbefalinger ved rotte- og musebekjempelse
Hygiene og renhold.
Tiltak ved norovirusutbrudd Hanne Eriksen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Ny Smittevernhåndbok Overlege Hans Blystad
MRSA og ESBL i allmennpraksis 5.juni 2014
SARS: fra smittekjeden til en smittevernstrategi
HUS-utbruddet - epidemiologisk etterforskning Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene, 1. juni 2006.
Smitteverntiltak ved kontakt med mulig syk fugl Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om fugleinfluensa,
Fugleinfluensa Kunnskap om situasjonen i Norge 4. oktober 2005 Roar Gudding adm. dir.
Fugleinfluensa – norsk pandemiberedskap Konstituert direktør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe.
Råd ved arbeid med syk tamfugl
Smitteverntiltak på legekontorer og i sykehus Stig Harthug Folkehelseinstituttet og Helse Bergen.
Georg Kapperud E. coli-utbruddet 2006 Smitteverndagene mai 06 X Laboratorie-basert etterforskning.
Oppfølging av E coli-saken Preben Aavitsland Smitteverndagene, 7. juni 2007.
Fugleinfluensa Bekjempelse Cecilie Ruud, Mattilsynet.
Fagseminar om fugleinfluensa Overordnet bilde Oslo 27. mars 2006 Overlege Bjørn G. Iversen, Folkehelseinstituttet.
Sars: fra smittekjeden til en smittevernstrategi
Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet
Fra fugleinfluensa til influensapandemi Oslo 27. mars 2006 Overlege Bjørn G. Iversen, Folkehelseinstituttet.
Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet Aviær influensa A(H5N1)- diagnostikk hos mennesker Olav Hungnes WHO nasjonalt influensasenter Avd. for virologi Divisjon.
Hiv-situasjonen i Norge Smitteverndagene 6. og 7. juni 2007 Øivind Nilsen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern.
Studiekrav 3 - Hygiene Tema: Smittekjeden Gruppe B1.2 Laget av:
Jordbærsvartflekk - overvåking og kontroll
Fakta om LA-MRSA LA-MRSA er gule stafylokokker som har utviklet motstand mot flere typer antibiotika. I 2014 har det.
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
Smittefare og sykdom i barnehagen Litt om behandling og karantenetid.
Grunnleggende mathygiene Ågot Li, seniorrådgiver Mattilsynets distriktskontor i Drammen.
Fugler Noen grunnleggende opplysninger. Læringsmål for emnet: Du skal vite hva en trekkfugl er Du skal vite hvorfor trekkfugler flyr sørover om vinteren.
MÅNEDSBREV FOR TYRIHANS FEBRUAR 2016 Da er vi kommet til årets korteste måned, som dette året er 1 dag lenger siden det er skuddår i år. Hvorfor har vi.
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett
Aprilnytt! Hva gjorde vi i Mars: Månedens Jubilanter:
FOREBYGG STIKKUHELL UNNGÅ SMITTE Når uhellet er ute
Dyr.
Kapittel 4: Rent vann  God helse
Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helsetjenesten
Hodelus kan ikke hoppe eller fly
Utskrift av presentasjonen:

Hva er farlig? Konkrete råd til publikum for å forebygge smitte Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om fugleinfluensa, 27.03.2006

Innhold Hvordan smitter viruset? Kontakt med fugl Kontakt med hund, katt og andre dyr Forholdsregler for barnehager og skoler Reiser i utlandet Rekreasjon på stranda Mattrygghet Drikkevann

Smittekjeden

Hvor er viruset? (smittekilde) Levende, smittet fugl Avføring fra fugl Fugleprodukter (død fugl, fjær, kjøtt, egg) Miljø forurenset av smittet fugl Stor forskjell i konsentrasjon av virus Uttynning Følsomt for ytre påvirkning

Smittemåte Smitterisiko Inhalering av stor dose levende virus (kontakt virus – luftveisslimhinne) Smitterisiko Gradere risiko for smitte etter mengde virus man blir eksponert for Farligere å sanere et hønsehus enn å plukke opp en død måke på stranda

Kontakt med fugl Sporadisk kontakt med vill fugl = lav risiko også når H5N1 er påvist i området Ofte eller langvarig kontakt med vill fugl = økt risiko Ringmerkere Preparanter Innsamlere Arbeid med syk tamfugl = høy risiko

Kontakt med fugl Aldri påvist smitte fra vill fugl til mennesker Fortsett å mate fugler (særlig om vinteren) Vask og desinfiser fuglebrettet regelmessig Vask hendene etter kontakt med vill fugl (levende - død) etter kontakt med fuglebrett, fuglekasser, frøautomater osv.

Kontakt med hund, katt og andre dyr Aldri påvist smitte fra katt eller hund til mennesker Før H5N1 er påvist i området Håndhygiene etter kontakt med katt og avføring Kast døde fugler katten tar med inn Når H5N1 er påvist i området Hold katten inne eller ute (ikke over dørstokken) Hold hunden i bånd Gi beskjed om funn av syke og døde dyr

Barn, barnehager og skoler Lær opp barn til ikke å ta på døde fugler, dyr og ekskrementer melde fra til voksne om døde fugler Unngå direkte kontakt med fugl Vask hender etter uteopphold og før måltider

Ferie og reiser Bading Fugleavføring i gresset Reiser til utlandet Ingen risiko for smitte fra ferskt eller salt badevann (fortynning) Fugleavføring i gresset Viruset dør ved sol og tørke Fjern synlig, fersk fugleavføring med spade eller hansker Reiser til utlandet Samme regler i Asia, Europa og Afrika om H5N1 er påvist i landet eller ikke

Mat og drikke Velpreparert mat er helt trygg Mattilsynet destruerer fugl og egg fra smittet besetning Varmebehandle fuglekjøtt og egg Kontrollerte, norske egg OK rå Drikkevann fra ledningsnett og innsjøer OK Vann fra taksisterner på hytter o.l. Koke eller rense før drikke Annen bruk OK

Oppsummering Svært liten risiko uansett Unngå direkte kontakt med ville fugler Inne-og-ute-katter enten inne eller ute når påvist H5N1 i området, hunder i bånd Håndhygiene

www.fhi.no/influensa