Avdeling for Medisinsk Mikrobiologi

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Utfordringer for smittevern i sykehus
Advertisements

MRSA i kroniske sår Haakon Sjursen UiB 2009.
Kjellaug Enoksen Spesialist i infeksjonssykdommer
MRSA i sykehjem og hjemmetjeneste
Har sykepleierdrevne hjertesvikt poliklinikker effekt?
MRSA i kommunehelsetjenesten
Unni Henriksen Hygienesykepleier Helgelandssykehuset HF
Hjerneslag -epidemiologi
Utkast til ny MRSA-veileder Hva er nytt?
Infeksjoner, rus og psykiatri
MRSA i sykehjem og hjemmetjenesten
MRSA-positive helsearbeidere Kan de arbeide på sykehus?
MRSA-veilederen Smittverndagene, 26. mai 2005 Petter Elstrøm Rådgiver
Helseturisme Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking
Japansk encefalitt og Chikungunya En aktuell trussel for den reisende?
SARS: Viruset og Status for virologisk diagnostikk Olav Hungnes Avdeling for infeksjoner som smitter via luftveiene, Folkehelseinstituttet
Medisinsk diagnostikk.
INFEKSJON Forårsaket av bittesmå mikroorganismer som er usynlig for øyet, som invaderer og formerer seg i kroppen. Vanlig infeksjon – rettet mot et lokalt.
Hva er MRSA? Tromsø,
Hva er MRSA? Bodø, 26. sept 2007.
Mikrobiologisk prøvetaking og transport
Hva må vi ha prosedyrer på Hygienesykepleier Hege Lundmark
Antibiotikabruk i sykehjem
Nedre luftveisinfeksjon (NLI)
Smittemåter og smitteforebygging
SUSH-møte Stokmarknes 7. mai 2008
Avdeling for mikrobiologi og smittevern
Avdeling for smittevern
Ny influensa A(H1N1) – status og fremtidsutsikter Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene
Smitteverntiltak i helseinstitusjon Organisering (inkl
MRSA – utbrudd Overhalla kommune 2003/2004
Insekticider - toksikologi
Kikhoste Mikrobiologisk diagnostikk
Hvilke kunnskaper trengs i smittevernet?
Avdeling for infeksjonsovervåking
MRSA Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt
Hepatitt C- et helseproblem også i Norge.
Infeksjonskatastrofer og -beredskap SHE-dagen Dag S. Halvorsen.
Genitale chlamydiainfeksjoner i Norge Hilde Kløvstad Nasjonalt folkehelseinstitutt 1. juni 2006.
Blir vi syke av norsk kjøtt?
Hiv- og hepatitt B situasjonen i Norge Smitteverndagene 3. juni 2009
Diagnostiseringskriterier i DC-LD.
Dengue feber og Japansk encefalitt
Utredning og behandling av urinveisinfeksjon i sykehjem Carl-Fredrik Bassøe Overlege, Professor Dr. med. Dr. polit. Spesialist i indremedisin og hematologi.
Impetigo-klonen og fucidinresistens
Koppeberedskap i Norge
Smittevernkonferanse i Finnmark/Finnmárkku 2014 Horst Bentele
Georg Kapperud Smittevern 13 – kapittel 14 Ansvar, oppgaver og rutiner ved nasjonale utbrudd Smitteverndagene
MRSA og ESBL i allmennpraksis 5.juni 2014
HVA ER NOROVIRUS Kirsti Vainio Divisjon for smittevern Avdeling for infeksjoner som smitter via luftveiene.
Håndtering av MRSA Petter Elstrøm Rådgiver
Håndtering av nærkontakter Egil Bjørløw Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern
Georg Kapperud E. coli-utbruddet 2006 Smitteverndagene mai 06 X Laboratorie-basert etterforskning.
Tuberkulose Forekomst – Trender- Blodprøve
Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet Aviær influensa A(H5N1)- diagnostikk hos mennesker Olav Hungnes WHO nasjonalt influensasenter Avd. for virologi Divisjon.
Hiv-situasjonen i Norge Smitteverndagene 6. og 7. juni 2007 Øivind Nilsen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern.
Slektskapsanalyser av molekylærgenetiske data
Fakta om LA-MRSA LA-MRSA er gule stafylokokker som har utviklet motstand mot flere typer antibiotika. I 2014 har det.
INFEKSJONSKONTROLL i HELSEBYGG Anita Wang Børseth Regional smittevernrådgiver/ Master i folkehelsevitenskap Regionalt kompetansesenter for smittevern i.
Fot Ortopediske infeksjoner Kort orientering og “Take home messages” Tor Rabe Ortopedisk avdeling, Sykehuset Levanger.
Antibiotikaresistens
MRSA Primærmedisinsk uke 2016 Per Espen Akselsen
Latent og aktiv tuberkulose
Professor Stig Harthug studentforelesning
Vesuv - modulen i CIM Kommuneoverlegemøte 14. juni 2017
Mobilt røntgen i distriktene (Hybridmodellen)
Regionalt standardisert pasientforløp Malignt melanom
Professor Stig Harthug studentforelesning
Utbrudd og utbruddshåndtering i kommunale helseinstitusjoner – og når skal vi screene? ... Eller må vi det egentlig? Horst Bentele, seniorrådgiver Molde,
Håndtering av ESBL og VRE i sykehjem og hjemmetjenesten
Utskrift av presentasjonen:

Avdeling for Medisinsk Mikrobiologi MRSA MIKROBIOLOGI Kjersti Wik Larssen Avdeling for Medisinsk Mikrobiologi St. Olavs Hospital HF

Gule stafylokokker (S.aureus) Hovedvert: Menneske Bærerskap: - 20% permanent - 60% intermitterende - 20% aldri Helsepersonell, kronisk hudlidelse, sykehus og sykehjemspasienter: økt bærerskap Kan gi infeksjon i de fleste organsystem Penetrerer ikke intakt hud

Hva er MRSA? S.aureus med nytt ervervet gen (MecA) MecA genet sitter på et mobilt genelement, SCCmec, som det fins flere typer av. (I,II,III, IVa, IVb) Mec A genet koder for et nytt Penicillin Bindende Protein (PBP2a eller PBP2’) Gir resistens mot alle beta-lactam antibiotika

MRSA Virulens varierer som hos meticillin sensitive S. aureus (MSSA) Samme sykdomspanorama som MSSA. Vanskeligere (og dyrere) å behandle da færre antibiotikavalg Økte pleiekostnader, diagnostiske kostnader Økt sykelighet og dødelighet

Hvor kommer MRSA fra? Utviklet seg fra ”vellykkede” epidemiske stammer av MSSA Først påvist i 1961(2 år etter introduksjon av meticillin) Ulikt spredningspotensial EMRSA = Epidemisk MRSA. Internasjonalt kjente sprederstammer av MRSA.

Community Acquired (CA)-MRSA MRSA hos pasient uten kjent forbindelse til helsevesen Skiller seg genetisk fra tradisjonelle sykehus MRSA. (Ofte SCCmec IV, mens sykehusisolater ofte er SCCmec I-III). Sjeldnere multiresistent Ofte PVL gen assosiert med hud og bløtdelsinfeksjoner. (+pneumonier)

MRSA epidemiologi Endemisk i mange land ila 70 tallet. I Norge utgjør MRSA < 1% av alle stafylokokkinfeksjoner (blodkulturer) Infeksjon meldepliktig til MSIS siden 1995 Frem t.o.m 1997 var de fleste MRSA tilfellene i Norge ervervet i utlandet. Nå smittes de fleste i Norge og utenfor sykehus

MRSA infeksjoner i Norge-smittested Tilfeller Meldt til MSIS

Risikofaktorer MRSA erverv og spredning Høy alder Skadet hudbarriære Antibiotikabruk (bredspektret) Langvarig sykehusopphold (Intensivavdeling) Personalmangel , overbelegg Flyt av personale/pasienter mellom avdelinger Få enerom Manglende erfaring med resistente mikrober Reisevirksomhet (endemiske områder)

Prøvetaking-MRSA Innside nesevinger Hudlesjoner (sår, eksem, arr) Perineum Innstikksted Kateterurin Hals?? Nese + hals:86% Nese + perineum:93% Nese + hals + perineum: 98% Coello et al. Eur J Clin Microbiol Infect Dis. 1994;13:74-81. Ingen metode 100% sikker Intermitterende bærerskap Seleksjon ved antibiotikakurer

Dersom MRSA mistanke Prøve til dyrkning og resistenstesting Bekrefte at isolatet er MRSA - PCR av mec A gen og nuc gen (referansemetode)

Om > 2 MRSA ved en avdeling: samme type og uttrykk for spredning Om > 2 MRSA ved en avdeling: samme type og uttrykk for spredning? Pulsfelt gelelektroforese Påviser genetiske hendelser som skjer relativt ofte

Epidemisk MRSA. Samme stamme som tidligere utbrudd Epidemisk MRSA? Samme stamme som tidligere utbrudd? Multilocus sekvenstyping Ser på gensekvensen i 7 ”husholdningsgener” som er relativt lite utsatt for forandringer Stammer som ser ulike ut på pulsfelt kan bli like ved MLST

Oppsummering MRSA= Vanlig gul stafylokokk med nytt gen (mec A) MRSA i Norge økende Betydelig økte kostnader sammenliknet med MSSA Flere epidemiske stammer (EMRSA). Noen ikke relatert til sykehus (CA-MRSA) Genteknologiske metoder kan oppklare utbrudd (PFGE) og bekrefte om det er en sprederstamme. (MLST)