Ny influensa A(H1N1) – status og fremtidsutsikter Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 4.6.2009.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hygienekurs – barnehageansatte
Advertisements

Smitteverntiltak ved kontakt med fugl
Smitteverntiltak på legekontorer og i sykehus
Fokusperiode – Frisk i barnehagen
Tuberkulose Tuberkulose er en sykdom som oftest angriper lungene. Sykdommen kan også gi infeksjon i hjernehinner, ledd og nyrer.
Smitteverntiltak ved kontakt med mulig syk fugl Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om fugleinfluensa,
EHEC-infeksjoner og HUS: overvåking, smittesporing og oppfølging
Drikkevann – hvordan tolker vi vannanalyser
Smittevern på legekontoret
Epidemietterretning Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2008.
Fugleinfluensa – klinikk og behandling av mennesker Arne Broch Brantsæter Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Fagseminar 27. mars.
SARS, flyreiser og flyplasser Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
SARS: Viruset og Status for virologisk diagnostikk Olav Hungnes Avdeling for infeksjoner som smitter via luftveiene, Folkehelseinstituttet
Sykehushygieniske tiltak og beskyttelse av helsepersonell mot SARS
Johnny Advocaat-Vedvik
Fest, rus og lite søvn eller en tid for å skape gode minner ?
Smittevernseminar 3. mars 2010
Hva er en hygienisk barriere?
Informasjon om sars for ansatte i Utenriksdepartementet
Smitteverntiltak i helseinstitusjon Organisering (inkl
Fugleinfluensa – klinikk og behandling av mennesker
Nasjonalt utbrudd av SF E. coli O157 - Jakten på smittekilden
SARS Håndtering i allmennpraksis Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern 6. mai 2003.
Nytt internasjonalt helsereglement
Hvilke kunnskaper trengs i smittevernet?
Georg Kapperud Utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer
Vaksine WHO-møte 2 ggr. år bestemmer sammensetningen Vanligvis 3 stammer A(H 1 N 1 ), A(H 3 N 2 ) og B Kommende sesong: –A/New Caledonia/20/99(H1N1) –A/Wisconsin/67/2005.
Hva er farlig? Konkrete råd til publikum for å forebygge smitte
Formidling av informasjon til helsepersonell Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
NOIS-dagen 2007 NOIS-dag 25. april 2007 Avdelingsdirektør Preben Aavitsland, Folkehelseinstituttet.
Sars, flyreiser og flyplasser Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Fungerer varslingsplikten? Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2007.
Er vi forberedt på neste infeksjonskatastrofe?
Hiv- og hepatitt B situasjonen i Norge Smitteverndagene 3. juni 2009
Flyktninghelsetjenesten Feb 2012
SMITTE OG SMITTESPREDNING.
Råd til reisende før, under og etter reisen for å unngå SARS Hanne Eriksen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Koppeberedskap i Norge
Tiltak ved norovirusutbrudd Hanne Eriksen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Kliniske forhold, utredning og behandling ved sars
Hepatitt C i MSIS Preben Aavitsland Smitteverndagene 2008 Oslo, 5. juni 2008.
Georg Kapperud Smittevern 13 – kapittel 14 Ansvar, oppgaver og rutiner ved nasjonale utbrudd Smitteverndagene
Kikhoste – kliniske aspekter Arne Broch Brantsæter Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern 11. juni 2004.
SARS: fra smittekjeden til en smittevernstrategi
Sars: epidemiologi, definisjon, overvåking Preben Aavitsland og Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern
Smitteverntiltak ved kontakt med mulig syk fugl Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om fugleinfluensa,
Råd ved arbeid med syk tamfugl
Kikhosteepidemiologi Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2004.
Smitteverntiltak på legekontorer og i sykehus Stig Harthug Folkehelseinstituttet og Helse Bergen.
Georg Kapperud E. coli-utbruddet 2006 Smitteverndagene mai 06 X Laboratorie-basert etterforskning.
Fagseminar om fugleinfluensa Overordnet bilde Oslo 27. mars 2006 Overlege Bjørn G. Iversen, Folkehelseinstituttet.
Sars: fra smittekjeden til en smittevernstrategi
Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet
Smittevern og innvandrere Hans Blystad Avdeling for infeksjonsovervåking Smittevernkonferanse Bodø mars 2015.
Håndhygiene og basale smittevernrutiner som forebyggende tiltak
Hiv-situasjonen i Norge Smitteverndagene 6. og 7. juni 2007 Øivind Nilsen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern.
Studiekrav 3 - Hygiene Tema: Smittekjeden Gruppe B1.2 Laget av:
Barnehagenorsk: Velkommen til 2. samling! 2.-3 november Ingvild Alfheim Kari Bratland 19. SEPTEMBER.
Infeksjonssykdommer. Mål fra LK06 Forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom. Beskrive hvordan man kan forebygge og behandle infeksjonssykdommer.
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
Smittefare og sykdom i barnehagen Litt om behandling og karantenetid.
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
Hanskar ved kontakt med kroppsvæsker, avføring og intimst
Verneutstyr ved basale smitteverntiltak kontaktsmitte Døme: Stell, av- og påkledning, Salmonella, Clostridium difficile, VRE, ESBL, Norovirus, Gule.
Håndtering av ESBL og VRE i sykehjem og hjemmetjenesten
Utskrift av presentasjonen:

Ny influensa A(H1N1) – status og fremtidsutsikter Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene

Gir ikke hele bildet!

Tilfeller i Norge Ni bekreftede tilfeller –smittet i Mexico og USA Mange prøver analyseres ved Folkehelseinstituttet og etter hvert ved lokale laboratorier –En del med både typisk klinikk og reisehistorie –Mange med mindre reell mistanke om ny influensa Varsling til Smittevernvakta ( ) av bekreftede tilfeller

Smittsomhet og alvorlighet Alvorlighet Smittsomhet Tuberkulose Influensa Meslinger Sars Klamydia

Smittekjeden: følg smittestoffet Alle seks ledd må være til stede for at smittestoff skal spre seg Smittestoff Smittemåte Smittekilde Utgangsport Inngangsport Smittemottaker

Smittestoff Smittemåte Smittekilde Utgangsport Inngangsport Smittemottaker - Nytt A(H1N1)-virus. - Ingen alvorlige virulensgener. - Ingen resistens mot oseltamivir og zanamivir.

Gartner et al, NEJM 2009

Smittestoff Smittemåte Smittekilde Utgangsport Inngangsport Smittemottaker - De syke. - Også like før symptomene?

Tidsakser 2 (1-7) d 7(3-14) d smittet syk frisk Sykdom Smittsomhet 5 (3-7) d smittefri smittsom

Smittestoff Smittemåte Smittekilde Utgangsport Inngangsport Smittemottaker - Nese - Munn - Avføring?

Smittestoff Smittemåte Smittekilde Utgangsport Inngangsport Smittemottaker - Dråpesmitte - Kontakt - Indirekte kontakt - Fekal-oral? - Luftbåren smitte?

Smittestoff Smittemåte Smittekilde Utgangsport Inngangsport Smittemottaker - Nese - Munn

Smittestoff Smittemåte Smittekilde Utgangsport Inngangsport Smittemottaker - Alle. - 1/3 over 60 delvis immune

Mulige smitteverntiltak mot ny influensa Større avstand Hostehygiene Håndhygiene Munnbind på de syke Isolering av de syke Behandling av de syke Munnbind på de friske Vaksinasjon av de friske

Reproduksjonsantallet R Antallet nye personer hver smittet person smitter. R= B c d x R>1 gir epidemi. R<1 utrydder sykdommen. B = smittsomheten, dvs sannsynligheten for smitte ved kontakt c = kontakthyppigheten, dvs kontakter per tidsenhet d = smittevarigheten, dvs hvor lenge en smittekilde er smittsom x = andelen mottakelige, dvs andelen som ikke er immune Foreløpige anslag: R = 1,4 – 1,6

Mulige smitteverntiltak mot ny influensa GruppeRedusere smittsomhet B Redusere kontakter c Redusere varighet d Redusere mottakelige x De sykeHygiene Munnbind Isolering (hjemme) Antiviral behandling De mistenkt smittede HygieneKaranteneAntiviral behandling De andreHygieneAktvitets- reduksjon Vaksinering Kjemo- profylakse

Sykdomsbildet Fra asymptomatisk infeksjon via mild sykdom til dødsfall –Som ved vanlig influensa, men mer oppkast og diare –Pneumonier, både virale og sekundære bakterielle –2-5% sykehusinnleggelser –Noen få har behov for respirator Letalitet: Godt under 0,1 %

Hvem rammes? Ungdomssykdom! –a) mer eksponering av unge? –b) noe immunitet bos eldre –c) mer virulent virus hos unge? –d) mer testing hos unge? Ingen kjønnsforskjeller Risikogrupper for komplikasjoner: Pasienter med diabetes, overvekt, astma, annen lungesykdom, hjertesykdom, gravide (?)

Smittsomhet og alvorlighet Alvorlighet Smittsomhet Tuberkulose Influensa Meslinger Sars Klamydia

Vurdering framover (dvs spådom) Global spredning i juni I sommer: –Stor epidemi på sørlige halvkule –Rolige på nordlige halvkule, men mange enkelttilfeller og noen institusjonsutbrudd I høst og vinter: –Stor epidemi på nordlige halvkule –Ukjent størrelse (20 – 50 % smittet?) –Komplikasjoner og dødsfall, særlig i risikogrupper og også blant barn! Men: Viruset kan endre seg og få verre egenskaper.

Fra forsinkelse til skadereduksjon Epidemien kan forsinkes, men ikke stoppes Smitteverntiltak kan påvirke samfunnet mer enn sykdommen –Aktivitetsbegrensninger –Avlysninger –Stenginger av skoler mv –Grensetiltak –Smitteoppsporinger (etter flyreiser) Er det verdt det, gitt sykdommens natur?

Fra smittevern til behandling Smittevern får mindre betydning –Viktigst: Hostehygiene, håndhygiene, hjemmeisolering Klinikerne blir de viktigste –Gjenkjenne risikopasienter –Gjenkjenne komplikasjoner –Gi riktig behandling: Feberdempende Antivirale legemidler Oksygen ved behov Antibiotika ved sekundær pneumoni

Smitteverntiltak mot ny influensa GruppeRedusere smittsomhet B Redusere kontakter c Redusere varighet d Redusere mottakelige x De sykeHygiene Munnbind Isolering (hjemme) Antiviral behandling (ved behov) De mistenkt smittede Hygiene De andreHygieneVaksinering når mulig

Vaksinasjon Produsentene forbereder seg WHO har ennå ikke anbefalt produksjon Begrenset produksjonskapasitet –Valg mellom A(H1N1)-vaksine og sesonginfluensavaksine Norge har avtale om 9,4 mio doser ved pandemi; tidligst fra november. Uansett 4,7 mio doser i februar. Kommunelegene bedt om å rapportere antall i ulike befolkningsgrupper. Vaksinasjonsrekkefølge (prioritering) vil bli bestemt av departementet senere.

Planer versus virkelighet Lag gode generiske planer Juster etter virkeligheten

Fra FHIs risikovurdering samme morgen, 27. april: ”Hendelsen har potensial til å bli en pandemi. Den raske spredningen til USA og Canada kan tyde på at viruset smitter nokså lett mellom mennesker. Data fra samme land tyder på at sykdomsbildet er mildt og uten dødsfall. Data fra Mexico kan vi foreløpig ikke bruke i risikovurdering. Dersom det blir en pandemi, tror vi per i dag at den vil bli mild med lav letalitet. (…) Vi ser altså en nokså optimistisk utvikling, til tross for at massemediene snakker om stadig flere dødsfall.”