Tilegnelse av genus hos norske, danske og islandske barn Presentasjon av et forskningsprosjekt Kristian Emil Kristoffersen og Hanne Gram Simonsen Universitetet i Oslo Kognitivt sommerseminar, Hamar 2009

2 > Genus “Genus er klasser av substantiver som viser seg i hvordan tilhørende ord ter seg” (Enger & Kristoffersen 2000) (a) Denne stol-en er ødelagt. Den må repareres. (b) Dette bord-et ser fint ut. Hva er det laget av? Kompliserende faktor:–en og –et: genus eller ikke?

3 > Genus i norsk

4 > Genus i islandsk

5 > Genus i dansk

6 > Hvorfor disse språkene? Variasjon i antall genus (to vs tre-genussystem) Variasjon i morfologisk kompleksitet ellers i språket (±kasus) Variasjon i fonologi - segmenterbarhet Sammenlignbare kulturelle og sosiale forhold

7 > Department of linguistics and Scandinavian studies Tidlig grammatisk utvikling hos norske barn Måned når 25% har begynt Måned når 50% har begynt Måned når 75% har begynt Toords- kombinasjoner Eiendomsuttrykk Bestemthet Flertall Presens Preteritum Kristoffersen, Simonsen, Bleses og Vach (i arbeid): A cross-sectional study of communicative development in Norwegian children aged 8-36 months.

8 > Department of linguistics and Scandinavian studies Tilegnelse av flertall og eiendomsuttrykk Flertall Eiendomsuttrykk

9 > Tidligere forskning Før 1990-tallet: Ettbarnsstudier Plunkett og Strömquist (1992): “The acquisition of Scandinavian languages”: [t]he acquisition of gender in Danish and Swedish is an early achievement and strikingly error-free. The acquisition of gender in Norwegian may be a little more problematic. Empirisk grunnlag: To danske barn (22–29 md og 19–24 md) Ett svensk barn (21–23 md) Ett norsk barn (27 – 28 md)

10 > Tilegnelse av genus hos tyske barn (Szagun & al. 2007) 21 tyske barn ble fulgt fra de var 1 år 4 måneder til de var 3 år 8 måneder Hypoteser: I de første fasene av tilegnelsesprosessen bygger barna primært på fonologiske regelmessigheter i begynnelsen og slutten av ord Semantiske forhold spiller en mindre rolle Frekvens kan spille en rolle i tilegnelsesprosessen

11 > Tilegnelse av genus hos tyske barn (forts.) Metode: Deltakere: 21 barn i alderen 1;4 til 3;8 md (to grupper) 2-timers opptak med spontantale hver 5-6 uke/hver 4 ½ måned Opptak transkribert og analysert (+reliabilitetssjekk av transkripsjoner) Szagun, Stumper, Sondag og Franik (2007): The acquisition of gender marking by young German speaking children: Evidence for learning guided by phonological regularities. Journal of child language, 34, 445–471.

12 > Tilegnelse av genus hos tyske barn (forts.) Genusdistinksjoner på artikler dukka opp mellom 1;5 og 1;8 Forløp: Fase 1 (fra ca 1;5–1;8): sporadisk genusmarkering Fase 2 (fra ca 2;6): Frekvent genusmarkerimg Genussystemet mestra når barna var 3 år (90% av formene var korrekte)

13 > Tilegnelse av genus hos tyske barn (forts.) Stemte hypotesene? Barna bygger på fonologiske regelmessigheter, men dette blir ikke bekrefta for alle klasser Frekvens spiller en rolle: Dess oftere et substantiv ble brukt av voksne, dess færre genusfeil var det på det samme substantivet hos barna

14 > Mål Å undersøke hvordan tilegnelse av genus skjer i tre ulike nordgermanske språk – norsk, dansk, og islandsk. Å sammenlikne tilegnelse hos barn med typisk utvikling med tilegnelse hos en gruppe barn med atypisk språkutvikling (Williams syndrom)

15 > Williams syndrom WS er en (relativt) sjelden tilstand som oppstår som resultat av manglende genetisk materiale på kromosom 7 Assosiert med psykisk utviklingshemming, men har relativt gode språkferdigheter => kognitive og lingvistiske ferdigheter er dissosierte => modularitet? (Pinker 1994, Bickerton 1997) Forsinket og avvikende språkutvikling, men når i sen barndom og ungdom språklig nivå på linje med typiske 6-7åringer - (= mental alder) (Bates & Goodman 1997, Karmiloff-Smith 2001) Eldre barn med WS som lærer fransk har problem med genus (Karmiloff-Smith, Grant, Berthoud, Davies, Howlin & Udwin (1997)

16 > Spørsmål Når opptrer genusbøying for første gang hos barn som tilegner seg de nord-germanske språka, og hos barn med Williams syndrom? Er det forskjell på tilegnelse av NP-intern genusmarkering og pronominal genusmarkering? Når mestrer barna genusbøying?

17 > Spørsmål (forts.) Viss det er forskjell mellom språka, kan disse forskjellene relateres til: type genussystem (to- vs tregenussystem)? fonologi (dansk vs.norsk)? fravær/tilstedeværelse av morfologisk kasus (islandsk vs. de skandinaviske språka)? Spiller frekvens i input en rolle i tilegnelsesprosessen? Varierer feilmønstre fra et språk til det neste, og hvordan kan i så fall forskjellene forklares?

18 > Metode Longitudinelt design: 20 barn med typisk utvikling fra hvert språk Barna blir fulgt fra 1;5 til 3;2 Krav til norske barn: Må tilegne seg et tregenussystem Så mange barn med Williams syndrom som mulig Måling av kommunikative ferdigheter med foreldrerapporteringsskjema (McArthur-Bates CDI) For barn med WS: Måling av generelle kognitive evner (f.eks. ved hjelp av Bayley Scales of Infant Development)

19 > Metode (forts.) Genusdata: spontantaleopptak med hvert barn (2 timer annenhver måned) psykolingvistiske eksperimenter (med et utvalg av barna)