Hva er en hygienisk barriere?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Flyktninghelsetjenesten Febr. 2012
Advertisements

Prøvetaking iht. ”Drikkevannsforskriften” Dion Christensen, prosjektavd. leder Aqua Unique Norge AS Vannkonferansen – 23. august.
Kristin Aamodt Støylen, DK Søre Sunnmøre
Dialogkonferanse Svartediket Onsdag 14.mai 2014 Margrethe Wold – Mattilsynet Distriktskontor for Bergen og omland Viktigheten av sikker vannforsyning.
Indikatorbakterier i drikkevann.
Vannkjemi - Egenskaper til viktige analyseparametere
Drikkevann – hvordan tolker vi vannanalyser
Hygieniske barrierer i vannforsyningen Jens Erik Pettersen Finnsnes, oktober 2005.
Norsk vann: ODP- prosjektet Kravet om to hygieniske barrierer + Klorresistente parasitter + Hva gjør andre land? Behov for revisjon av desinfeksjonspraksis.
Epidemietterretning Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2008.
Tilbakestrømning fra abonnent til vannledning
Drikkevannsseminar – Finnsnes
U - L A N D.
Ormebehandling av hund og katt
Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene
Giardia-epidemien i Bergen
En robust vannkilde ! Råvannskvaliteten i inntaket svekkes lite av vær, vind og andre påvirkninger.
Metoder og indikatorer for beskrivelse av vannkvalitet
Ny influensa A(H1N1) – status og fremtidsutsikter Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene
Ekstern evaluering av Giardia-utbruddet i Bergen 2004
Vannbårent campylobacterutbrudd på Røros, mai 2007
Vaksine WHO-møte 2 ggr. år bestemmer sammensetningen Vanligvis 3 stammer A(H 1 N 1 ), A(H 3 N 2 ) og B Kommende sesong: –A/New Caledonia/20/99(H1N1) –A/Wisconsin/67/2005.
Hva er farlig? Konkrete råd til publikum for å forebygge smitte
Ny meldingskriterier i MSIS Smitteverndagene 2007 Hans Blystad Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern.
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 SINTEFs Torskesminar på AQUA NOR 2005 Immunstimulering gir friskere yngel – og bedre overlevelse Jorunn Skjermo, SINTEF.
Pressekonferanse 18.mai 2006 Bergen rådhus
Kartlegging eller løpende kontroll?
Drikkevannsforsyningen i Troms - basert på Vannverksregisteret Tilbakeblikk - status - utfordringer Jens Erik Pettersen Finnsnes, Oktober 2005.
Omgangs syke Smittsomhet og hygiene
Status og utfordringer innen vannforsyningen Jens Erik Pettersen Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kurs/årsmøte Mai 2005 Ulsteinvik.
Gjensidige og rotteskader
Faktorer som påvirker forekomsten av infeksjonssykdommer
Flyktninghelsetjenesten Febr. 2012
Flyktninghelsetjenesten Feb 2012
Mattilsynet Distriktskontoret for Midt- og Nord-Helgeland Foredrag: ”Mattilsynets fokus i forhold til drikkevannskvalitet og beredskapsplaner”. VA-fagsamling,
SMITTE OG SMITTESPREDNING.
Tiltak ved norovirusutbrudd Hanne Eriksen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
MRSA og ESBL i allmennpraksis 5.juni 2014
(12) Ordstyrer setter oss på sporet Hvilke utfordringer står vi overfor når vi skal vurdere om vannforsyningen har tilstrekkelige hygieniske.
Jordforurensing- sett i et helseperspektiv Finn Markussen Overlege, Helsevernetaten
Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Da Oslo kokte Presentasjon Folkehelseinstituttets smitteverndager 4. og 5. juni 2008 Frantz Leonard Nilsen, smittevernoverlege.
Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet
Studiekrav 3 - Hygiene Tema: Smittekjeden Gruppe B1.2 Laget av:
Fakta om LA-MRSA LA-MRSA er gule stafylokokker som har utviklet motstand mot flere typer antibiotika. I 2014 har det.
Infeksjonssykdommer. Mål fra LK06 Forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom. Beskrive hvordan man kan forebygge og behandle infeksjonssykdommer.
NorLab as Fagsamling Sortland september 2009 Prøvetakning av vannprøver Theresa Oxem.
Vannleveranse og beredskap Tilfeldigheter eller planer……..? Erling Aass Drammen kommune, vann og avløp.
Smittefare og sykdom i barnehagen Litt om behandling og karantenetid.
Grunnleggende mathygiene Ågot Li, seniorrådgiver Mattilsynets distriktskontor i Drammen.
Arvid Børretzen vaktmeister/dagleg leiar Måleusikkerhet Indikatorbakteriar Barrierar.
Latent og aktiv tuberkulose
Status pr. Januar 2013 Kommunalteknisk sektor Tom A. Johansen
VANNBEHANDLING SOM HYGIENISK BARRIERE
TVM4710 Fordypning VA- teknikk
Forslag til en prosedyre for bestemmelse av nødvendig barriereeffekt ved desinfeksjon Det er ikke lett å forholde seg til kravene om to hygieniske barrierer.
Fysiokjemiske vannrensemetoder
Vannkvalitets-standarder
Hygieniske forhold i kilde og resipient
Hygieniske barrierer Hvilke utfordringer står vi overfor når vi skal
BEHANDLING AV VANN FRA ELVER OG BEKKER
Hygieniske barrierer Hvilke utfordringer står vi overfor når vi skal
TRENDER VEDRØRENDE DRIKKEVANNSKVALITET OG VANNKVALITETSSTANDARDER
BEHANDLING AV DRIKKEVANN Vannverkssituasjonen i Norge
Alternativ vannforsyning for Ålesundsregionen
Kapittel 3: Hvorfor kan vi drikke vann fra springen?
Kapittel 4: Rent vann  God helse
Utskrift av presentasjonen:

Hva er en hygienisk barriere?

Hygieniske barrierer i vannforsyningen Hva skal vi ha barrierer mot? Hvor høyt skal vi legge listen? Barriere i vannkilden Vannbehandling som hygienisk barriere

Hygienisk risiko Smittestoffer Kjemiske stoffer Fysiske stoffer Desinfeksjon!

Paracelsus 1537 (1493-1541)

Hygieniske barrierer mot helsebetenkelige kjemiske og fysiske stoffer Kan være fortynning i vannkilde store vannmengder Kan være vannbehandling som fjerner stoffene fra vannet (eller reduserer mengden) Koagulering/filtrering, ionebytte, aktivert karbon, oksidasjon

Bakterier, virus og parasitter Kan gi sykdom ved engangs eksponering med meget lave konsentrasjoner Vannpumpen i Broad Street Forårsaket i 1854 en kolera-epidemi med 600 dødsfall Tiltak: Pumpehåndtaket fjernet

Smittespredning via drikkevann Hyppigst forekommende sykdom : Gastroenteritt Smitte skyldes avføring fra mennesker eller fugler/dyr som inneholder patogener (fekal kontaminering) Fekal kontaminering kan tilføres: Vannkilden, eller renvann (bassenger eller utette vannledninger ved undertrykk)

Smittespredning via drikkevann Ikke alle dyr/mennesker som utskiller smitte er syke!! Ikke all avføring inneholder smittestoff!! Funn av indikatorbakterier medfører ikke nødvendigvis at man blir syk av å drikke vannet! Fravær av indikatorbakterier garanterer ikke at vannet et fritt for smittestoffer (overlevelsestid)!

Indikatororganismer Tradisjonelle indikatorbakterier E. coli Koliforme bakterier Intestinale enterokokker er gode indikatorer for “tradisjonelle” smittestoffer: Kolera Dysenteri Tyfoidfeber

Desinfeksjonsresistente agens med lang overlevelsesevne i vannkilder Virus Norovirus Protozooer Giardia intestinalis Cryptosporidium parvum Entamoeba Bakterier sporeformende bakterier

Nedbørfeltet til Svartediket

TKB i råvannsprøver Svartediket og tilfeller av laboratorie-verifisert giardiasis per innsykningsuke, Bergen kommune 1/9/2004 – 16/12 2004 (n=907) *Uke 36 - en del med usikker dato: ”i begynnelse av september”