Næringsliv for utvikling Modeller for samarbeid Næringslivets Bistandskonferanse 12. februar 2008 Adm.dir. Finn Bergesen jr., NHO

2 Vår tids største utfordringer er global fattigdom og klima En fjerdedel på skyggesiden Global oppvarming – eksistensielt problem De fattigste land rammes hardest

3 Næringslivets innsats avgjørende for å lykkes Næringslivet – en del av løsningen Uten næringslivet - umulig å nå FNs tusenårsmål eller å løse klimaproblemene Næringslivet besitter kunnskaper, midler og teknologi Utfordring – investering og samhandling med MUL-land Ulike kategorier av utviklingsland – ulike modeller Finn Bergesen jr. i Uganda

4 Ulike kategorier av utviklingsland krever ulike modeller for samarbeid Matchmaking programmer, Vietnam, India, Sør-Afrika og Sri Lanka NOREPS – klynger av bedrifter innen nødhjelp ”Olje for utvikling” – kompetanse og teknologi Næringsutvikling i Uganda – pilotprogram i MUL Partnerskapsprosjekter, eks Yara og Nortura CDM – kvotehandel Demonstrasjon av teknologiske løsninger innen klima CSR, Anti-korrupsjon, godt styresett Rammebetingelser for næringsutvikling – samarbeid mellom næringsorganisasjoner Gunnar Dalen, Nortura og landbruksmyndigheter i Uganda

5 ”Ugandamodellen” 10 prosjekter i implementeringsfasen Vannkraft, søppelhåndtering, telekommunikasjon, aquakultur, skog, husbygging, vannrensing, landbruk - meieri og kjøtt. Prosjektene bidrar til lokal verdiskaping, genererer arbeidsplasser, synergi mot annen næringsvirksomhet, bedret helse og miljøeffekt. Tett dialog og støtte både fra den norske ambassaden i Kampala og ugandiske myndigheter Bolig prospekt: Pride Architects

6 NHOs erfaringer med Ugandamodellen Næringsorganisasjoner i begge land som rådgivere for bedriftene og som pådriver mot myndigheter Tilrettelegging, partnersøk, dialog, personlig tillitt og kontakt Lokal kunnskap, forundersøkelser Langsiktige investeringer Partnerskap med myndigheter, bistandskomponent som utløser det kommersielle prosjekt Søppelhåndtering: Reno Norge

7 Næringslivets interesser i klimaspørsmålet Klimaendringene rammer MUL landene hardest Norge har betydelig kompetanse som må kanaliseres mot å løse disse utfordringene Behovene for energi (ren) er enormt, ref. sol, vann og vindkraft Og behov for forebyggende tiltak mot klimaendringer Norsk klyngekompetanse og teknologi Regjeringens skogsinitiativ

8 Næringslivets råd til norske myndigheter Næringsutvikling og handel må prioriteres blant hovedinnsatsområdene i utviklingssamarbeidet Langsiktig og forutsigbar næringslivssatsing, økt kompetanse hos myndighetene UD og ambassadene som rådgivere på lokale forhold og som døråpnere og policy for NIS Norad ansvar og koordinerende rolle i operasjonalisering av NIS i utviklingssamarbeidet Koordinere bruk av virkemidler, Norad, UD/AMB og Norfund - eks. som støtte til MMP

9 Et forpliktende samarbeid Videreutvikle partnerskap Bidra med ”bistandskomponent” for å utløse det kommersielle potensial ”Olje for utvikling” som modell (næringslivsklynger i marin sektor, fiskeri, miljø og klima) Tilstedeværelse i vanskelige markeder, åpenhet rundt dilemma Best practice - utvikle samarbeid innen CSR, best practice, korrupsjon

10 Våre skjebner er knyttet til de som i dag har minst Klokken tikker, og utfordringene er av et omfang som krever handling – jo lenger tid som går jo mer ”revolusjonerende” må tiltakene være Næringslivet i de rikeste landene må bidra til bærekraftig økonomisk vekst i utviklingslandene Dersom et slikt engasjement ikke er forankret i en reell vilje til lokal verdiskapning har det liten betydning i bistandssammenheng I partnerskap med myndighetene kan vi påvirke utviklingen og bidra til å pense globaliseringsprosjektet over i et mer humant og bærekraftig spor