11.11.08 – NHOs Forsikringskonferanse Jon M. Hippe Fafo Fremtidens pensjon Ny alderspensjon – hvor kom vi til slutt og hvorfor? 11.11.08 – NHOs Forsikringskonferanse Jon M. Hippe Fafo

Disposisjon – mot en ny alderspensjon – hvordan og hvorfor Bakteppe : Kamp om velferdsordningen og diskusjon av den underliggende politiske prosessen. 2000-tallet som en avgjørende skillevei Reformen av folketrygden Hva har andre land gjort? Hva da – AFP og tjenestepensjoner? Hva så – en politiske analyse? Hva nå - Brede ordninger? Konklusjon – mot et helhetlig nytt pensjonssystem?

Bakteppe – velferdsstaten utsettes for press Under press fra ytre faktorer Befolkningsendring Migrasjon Globalisering Frykt for skattekonkurranse og kutt i offentlige velferdsordninger Men, små nordiske land har klart seg bra. Forundring omkring mekanismene Forundring over de politiske prosessene Mobiliseringstesen – ulike valg Retrenchment – økonomisk nødvendighet og politisk treghet

2000-tallet som avgjørende skillevei 2001 – Pensjonskommisjonen 2004 – sluttrapporten NOU 2004:1 2004 – Bondevik II forslag til modernisert folketrygd 2005 – Pensjonsforlik og bredt flertall i Stortinget for hovedprinsipper 2006 – Stoltenberg II konkretisert forslag 2007 – Bredt flertall i Stortinget 2008 – høring lovendring 2008 – AFP forslag privat sektor 2008 Q4 – lovforslag 2009 – AFP lovforslag 2011 - ikrafttredelse 1967 – Folketrygdens tilleggspensjon 1988 – AFP 1992 – kutt i folketrygden 1995 – Velferdsmeldingen: bevar folketrygden 1997 – vurdering av AFP-tilskudd fra staten

Pensjonsreformen Ny folketrygd – vedtatt: Ny folketrygd – forslag: Hovedprinsippene - allårsregel, levealdersjustering, regulering av løpende pensjoner. Ny folketrygd – forslag: Utforming av ny alderspensjon i folketrygden, innfasing av de nye reglene og konkretisering av levealdersjusteringen, herunder utkast til lovbestemmelser (høringsnotat av 28.01.08 og tilleggsnotat av 08.05.08) Ny folketrygd – gjenstår Lovproposisjon om ny alderspensjon 2008, basert på forslag og høringsuttalelser

Pensjonsreformens ulike elementer Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) i 2006 Avtalefestet pensjon (AFP) Privat sektor – hovedoppgjøret i 2008 Offentlig sektor – 2009 Ny lov om livsforsikring – nytt ”risiko-regime” Og mer følger: Når lovreguleringen av folketrygden er på plass skal øvrige deler av pensjonssystemet tilpasses Uførepensjon – forslag til Stortinget i 2009 Etterlattepensjon Tjenestepensjonsordningene – bla annet valgfritt uttak

Ny alderspensjon fra folketrygden er basert på: Proporsjonal inntektssikring + målrettet minstegaranti Alleårsregel Fleksibel pensjonsalder på aktuariske vilkår ”Automatisk” levealdersjustering (full effekt fra 2025) Underregulering av løpende pensjoner

Den nye folketrygden sammenlignet med dagens system

Alderspensjon fra folketrygden år 2050 Kilde: SSB

Alderspensjon fra folketrygden år 2050 Kilde: SSB

Hva har andre land gjort? (Kilde: OECD 66 – 2008) Nesten alle OECD-land har gjort endringer siden 1990. 16 av 30 land har gjort omfattende endringer. Bla Østerrike, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Sverige Hva har de 16 gjort? Pensjoneringsincentiver – straff for tidligpensjonering Beregning av ytelser – fra besteårsregler til livsløp – 17 av 22 land får nå livsløp Reguleringsmekanismer i oppsparingsperioden Indeksering i utbetalingsperioden Paradigmeskift til ”DC” og Notional DC” Justering i forhold til forventet levealder

Resultater i forhold til ”ingen reform” Reduksjon i ytelsesnivå Sterkere sammenheng mellom livsinntekt og pensjon Overfører risiko fra skattebetalere til pensjonister Større avkastningsrisiko på den enkelte vs arbeidsgiver eller stat Skifte mot private ordninger Obligatoriske private elementer i offentlig sosialforsikring Obligatoriske tilleggselementer Incentiv til økt arbeidskraftstilbud

Men, andre elementer kommer til i Norge – AFP og tjenestepensjon

Utformingen av AFP i privat sektor Opptjening av AFP tilsvarende 0,314 prosent av årlig pensjonsgivende inntekt fram til fylte 62 år Øvre inntektsgrense på 7,1G Utbetales som et livslangt påslag til alderspensjonen. Påslaget er kr. 19 200 høyere før enn etter fylte 67 år Påslaget utformes nøytralt, dvs. at det øker ved senere uttak. Men – økes ikke ytterligere ved uttak etter fylte 70 år Samme levealdersjustering som for folketrygden ved beregning av påslaget Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting

Utformingen av AFP i privat sektor forts. Reguleres på samme måte som inntektspensjonen i den nye folketrygden – både opptjening og utbetaling Arbeidstakeren må på uttakstidspunktet være ansatt og reell arbeidstaker i en bedrift som er omfattet av ordningen Arbeidstakeren må være omfattet av AFP-ordningen i minimum 7 av de siste 9 årene Ny, tilpasset AFP-ordning gjelder fra og med 1948-kullet Regjeringen forutsetter èn felles ordning for hele privat sektor

Kompensasjonsordning Livsvarig kompensasjonstillegg til personer som får ny tilpasset AFP og som får beregnet alderspensjon fra folketrygden helt eller delvis etter dagens opptjeningsregler, dvs. for personer i årskullene 1948-1962. Tillegget settes til kr. 10 000 på årbasis i 2010 for 62-åringer som omfattes av ny AFP Øker med kr. 400 ved 62 år for hvert nye årskull fom 1949-kullet tom 1953-kullet Utfases for årskullene 1954-1962. Skattefritt og utbetales av staten

Et nytt pensjonsbyggverk Tjenestepensjon AFP Tjenestepensjon - OTP Folketrygd

Folketrygd fra 62 år, AFP fra 62 år og tjenestepensjon fra 67 år

Nytt pensjonssystem: 3 selvstendige ytelser Folketrygd, AFP og ytelsespensjon Lønn kr. 327 500 i 40 år Aktuar Knut Bratland

Hva skjedde – den politiske prosessen? Avpolitisering - ”blame avoidance” og brede kompromisser Men, klare idelogiske elementer også – politisering for å forbedre et ”fordelingspolitisk uakseptabelt forslag” Ikke bare politiske motstand mot reform, ansvarlighet belønnes også Spenninger mellom Arbeiderparti og fagbevegelsen OTP og AFP som avgjørende kort. Pensjonsreformen reddet AFP, men AFP reddet også pensjonsreformen”

Hva nå? Brede ordninger. Mandat ”Bred” gjennomgang av TP-ordninger og TP-marked og diskusjon av brede ordninger Brede ordninger er ikke definert, men klar angivelse av vurderinger Innflytelse for partene Lavere driftskostnader Sikkerhet Kjønns- og aldersnøytralitet Mobilitet Bredt kan bety: utover den enkelte virksomhet, felles beslutninger om produkt og leveranser på tvers av virksomheter og som involverer arbeidslivets parter (og dermed også t-avtale) Åpning for valg av ”forslagsform”

Brede ordninger – harmonisering av ytelser og organisering som gir innflytelse og kostnadsfordeler

Konklusjon Grunnleggende reform av prinsippene for offentlig sosialforsikring – følger modell av andre land som i større grad har hatt økonomisk og politisk press for reform Den norske prosessen kan bare forstås når man trekker inn partenes i arbeidslivets nye pensjonspolitiske rolle AFP og OTP som avgjørende mekanismer Relativt sjenerøse ytelser når også AFP og TP tas med Valgfriheten er avgjørende for den enkelte, men hva med arbeidslivets utvikling og arbeidsgivers strategier Folketrygdreform driver videre endringer i tjenestepensjoner både i opptjening av rettigheter og organiseringa av ordninger