Digital representasjon Om biter og bytes, tekst og tall Litt mer XHTML 30.08.2004 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO I dag Tallsystemer Om biter og bytes: hvordan tall og tekst er representert i datamaskinen Flere tagger Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO Biter og Bytes En bit (engelsk= bit) er en 1 eller en 0 Datamaskiner arbeider ofte med grupper på 8 biter. En slik gruppe på 8 biter kalles en byte. (Engelsk: ’bite’ = munnfull) Innholdet i en byte skrives enklest ned i form av to heksadesimale siffer. Eksempel: 10100110 = A6 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Men først: Tallsystemer Titallsystemet Totallsystemet Oktale og heksadesimale tall Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Posisjonstallsystemer 10-talls-systemet er et posisjonssystem: 34567 = 30000 + 4000 + 500 + 60 + 7 􀂉 eller: 34567 = (3 x 104) + (4 x 103) + (5 x 102) + (6 x 101) + (7 x 100) 􀂉 Potenser av 10 􀂃 100 =1 􀂃 101 =10 􀂃 102 =10x10=100 􀂃 103 =10x10x10=1000 􀂃 104 =10x10x10x10=10000 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO Titallsystemet Vi leser tall fra høyre mot venstre, i motsetning til når vi leser tekst. I titallsystemet leser vi "egentlig" slik: Tallet 125 (etthundreogtjuefem) finner vi ved å legge sammen 5 enere + 2 tiere + 1 hundrer. For hver ny posisjon fra høyre mot venstre, multipliserer vi posisjonsverdien med ti. 1000-ere 100-ere 10-ere 1-ere 1 2 5 Posisjon: Verdi Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO Totallsystemet I det binære tallsystemet har vi bare to ulike sifre, 0 og 1. Hver gang man flytter et siffer en posisjon mot venstre, multipliserer vi posisjonsverdien derfor med to. Tallet 101101: Titall 64 32 16 8 4 2 1 Posisjonsnummer 7 6 5 3 Verdi  Dette binære tallet 101101 leser vi slik: 1 ener + 0 toere + 1 firer + 1 åtter + 0 seksten-er + 1 trettito-er, tilsammen 45 (i titallsystemet). Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Konvertering fra desimal til binær Eksempel: Konverter tallet 53 til et binærtall: 53 : 2 = 26 rest 1 26 : 2 = 13 rest 0 13 : 2 = 6 rest 1 6 : 2 = 3 rest 0 3 : 2 = 1 rest 1 1: 2 = 0 rest 1 Svar: 53 = 110101M Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO Konvertering forts. 53, største 2er-potens er 32 = 25, altså et bit i 5. posisjon 53 – 32 = 21 21, største 2er-potens er 16 = 24, altså et bit i 4. posisjon 21 – 16 = 5 5, største 2er-potens er 4 = 22, altså et bit i 2. posisjon 5 – 4 = 1 1, største 2er-potens er 1 = 20, altså et bit i 0. posisjon altså: 53 (10) = 110101(2) Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Konvertering fra binære til desimale tall 1 1 0 1 0 1 (1x2^5) + (1x2^4) + (0x2^3) +(1x2^2) + (0x2^1) +(1x2^0) 32 + 16 + 0 + 4 + 0 + 1 110101(2) = 53(10) Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Oktale og hexadesimale tall Det er tungvint og lett å gjøre feil når vi skriver en bitsekvens ved hjelp av 0 og 1. To mye brukte alternativer : gruppere sammen bitene tre og tre og skrive ned de tilsvarende oktale verdiene. (Grunntall 8). gruppere sammen bitene fire og fire, og skrive ned de tilsvarende heksadesimale verdiene. (Grunntall 16). Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO Fra binær til oktal Eksempel: 0011010010101001010001001111 = 0151245047 Oktale tall begynner ofte med 0 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Fra binær til heksadesimal Eksempel: 0011010010101001010001001111 = 0x34A94F Heksadesimale tall skrives ofte med en ledende 0x Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO Hva bruker vi dette til? Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Litt om Internett igjen: Addresser Hver eneste datamaskin og hver eneste ruter på Internett har en IP adresse som er 32 biter lang (IP versjon 4). Feks:: 192.31.65.5 Hver eneste datamaskin har en unik MAC adresse – dvs en fysisk adresse som er brent inn på nettverkskortet. Adressen består av hexadesimale tall. For eksempel: 8:0:2b:e4:b1:2 – den lesbare utgaven av nettverksadressen 00001000 00000000 00101011 00001000 00000000 00101011 (En binær adresse er ikke lesbar for oss mennesker, derfor brukes det hexadesimale tallet.) Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO Litt mer om adresser IP adresser kan ikke brukes til å sende datapakker – maskinvaren forstår ikke Internettadresser. ’Address Resolution Protocol (ARP) (ARP) konverterer IP adresser til en MAC- adresse (maskinadresse) Denne mappingen lagres i en tabell. Man finner ut av MAC adressen og den tilsvarende IP adressen med kommandoen arp -a Internet addresse:128.39.89.1 Fysisk addresse: 00-00-0c-5a-cd-90 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO Kommandoen arp -a arp -a Viser gjeldende ARP-adresser ved å kontrollere gjeldende protokolldata. Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO Eksempel C:\Documents and Settings\kirsten ribu>arp -a Grensesnitt: 192.168.2.52 --- 0x10003 Internett-adresse Fysisk adresse 192.168.2.1 00-c0-02-ef-d3-8a Type dynamisk Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO IP adresser På en Windows maskin: Kommanoen ’ipconfig’ gir Ip-adressen til maskinen du sitter ved, nettverksmasken og gatewayadressen = ruteren ut fra nettverket. IP-adresse . . . . . . . . . . ….. . : 128.39.89.89 Nettverksmaske . . . . . . . . .. : 255.255.255.0 Standard gateway . . . . . . . . : 128.39.89.1 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Datamaskiner forstår bare 1-ere og nuller: Konverter IP- adressen 128.39.89.89 til et binært tall: 128. 39. 89. 89 10000000 00100111 01011001 01011001 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO Hvordan? IP adresser består av 32 biter, eller 4 ganger 8 biter. 89 = 89:2 = 44, rest 1 44:2 = 22, rest 0 22:2 = 11, rest 0 11:2 = 5, rest 1 5:2 = 2, rest 1 2:2 = 1, rest 0 1:2= 0, rest 1 Dvs: 0x2^7 + 1x2^6 + 0x2^5 + 0x2^4 + 1x2^3 + 1x2^2 + 0x2^1 + 1x2^0 128 64 32 16 8 4 2 1 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO Oppgave Gjør om hele IP adresser til binære tall: 128.39.89.89 = ? 198.143.36.24= ? 192.168.2.1 = ? Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Sending av data fra maskin til maskin på Internett Vi sender egentlig en strøm av biter, .........111111100100011111111 ........... Det er opp til programvaren hos mottakeren å sette bitene sammen til forståelige meldinger. Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO Tekst TEGNSETT ASCII kode -Unicode Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO Tegnsett Tegnsett er ikke det samme som alfabet Datamaskinen kan ”egentlig” bare tall Men vi bruker tall til å representere tegn og bokstaver Tegnsett er slik en tabell over et slikt sett av tegn og bokstaver og hvilke tall som representerer hvert tegn eller bokstav Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO Tegnsett-standarder Moderne representasjoner bruker et fast antall bit for hvert tegn Vanlig brukte antall biter: 7 biter, 27 = 128 mulige kombinasjoner – ASCII, ISO 646 8 biter, 28 = 256 mulige kombinasjoner – ASCII 8bit, ISO 8859 16 biter, 216 = 65536 mulige kombinasjoner – Unicode 32 biter, 232 = 4 294 967 296 mulige kombinasjoner – Unicode, ISO 10646 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Representasjon av tegn Kode = Noe som representerer noe annet. Eksempel: ASCII-koden 0x41 = 01000001 representerer tegnet A Kodetabell: En ordnet liste av koder og hva de representerer Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Et tegn kan vises på flere måter Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO ASCII ASCII = American Standard Code for Information Interchange Opprinnelig: 7-biters koding Ble en standard i 1963 Kunne dengang bare kode det amerikanske alfabetet Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO Kodepunkt Et tegns ”numeriske” verdi Eksempel: 0x41 er kodepunktet for A i ASCII Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO ASCII kodetabell ASCII-koden 0x41 = 01000001 representerer tegnet A Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO Norsk ASCII Det var et problem med norske/nordiske tegn Dermed kom det en ny standard: ISO 646-60 som inkluderer ÆØÅ - æøå Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO ISO 646-60 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO Utvidet ASCII Ny standard - ISO 8859 8-bits koding Gir 128 nye muligheter for tegn Det finnes flere varianter ISO 8859-1 mest brukt (Latin 1) Latin 1 inkluderer vesteuropeiske tegn Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO ISO 8859 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO I dag Unicode = ISO 10646 Får med ”alle tegn” i samme tegnsett Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO Litt flere tagger Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO Generelt om lister Det finnes ulike typer lister: Uordnete lister.  Det er lister der hvert strekpunkt starter med et standard tegn eller egendefinert ikon. Ordnete lister. Hvert strekpunkt er nummerert med med vanlige tall, romertall eller store eller små bokstaver. I tillegg kan alle listetyper blandes. Du kan ha uordnete eller ordnete lister som som igjen har underlister av ulik type. Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO Uordnete lister En uordnet liste starter med <ul> og må avsluttes med </ul>. Mellom disse taggene starter og avslutter du strekpunktene med <li> og </li>. Slutt-taggen </li> er valgfri i HTML siden <li> vil starte et nytt strekpunkt uansett. I XHTML må den være med. Her har jeg lagt inn en uordnet underliste med underpunkter. Punkt 1. Punkt 2. Koden for denne delen kan du se her: <ul> <li>Her har jeg lagt inn en uordnet underliste med underpunkter. <ul> <li>Punkt 1.</li> <li>Punkt 2.</li> </ul> </li> Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO Ordnete lister En ordnet liste starter med <ol> og må avsluttes med </ol>. Mellom disse taggene starter og avslutter du underpunktene med <li> og </li>. Slutt-taggen </li> er valgfri i HTML siden <li> vil starte et nytt underpunktpunkt uansett. I XHTML må den være med. Her har jeg lagt inn en ordnet underliste med underpunkter. Punkt 1. Punkt 2. Koden for denne delen kan du se på neste foil -> Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO Eksempel: <ol> <li>Her har jeg lagt inn en ordnet underliste med underpunkter. <ol> <li>Punkt 1.</li> <li>Punkt 2.</li> </ol> </li> Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Tagger for fet, og kursiv skrift Tegntaggene for fet og kursiv skrift er <b> og <i>. Disse taggene må avsluttes med sluttaggene </b> og </i> der du vil gå tilbake til normal skrift igjen. Du kan få både fet og kursiv skrift med sekvensen <b><i>, men da må rekkefølgen for sluttagene være </i></b>. NB! Den som ble åpnet sist må lukkes først! Koden for fet, kursiv og fet og kursiv skrift kan du se her: Koden for <b>fet</b>, <i>kursiv</i> og <b><i>fet og kursiv</i></b> skrift kan de se her. Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO Hevet og senket skrift Taggene <sub> og <sup> gir hhv. senket og hevet skrift. Disse må avsluttes for å gå tilbake til normal skrift. Et eksempel kan være H2O og y = x3 + 2x2, og koden kan du se her: H₂O og y = ³ + 2x² Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO Pekere Taggen for pekere er <a href="http://www.vg.no"> Parameteret href forteller hvilket dokument som skal vises (avisen VG). Det som befinner seg mellom starttaggen og sluttaggen </a> blir klikkbart og bringer deg til det nye dokumentet. Det blir mer om denne taggen senere. <a href="http://www.vg.no"> VG</a> Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO

Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO Neste gang Flere tagger: Pekere (lenker). Litt mer om tegn. Ukeoppgaver: (Publiser svarene på websiden din, bruk de taggene du har lært hittil): Skriv kort om historien til Internett. Søk på nettet etter informasjon. Oppgi kilden(e) og lag peker (lenke) til websiden(e) du har hentet stoff fra. Finn ut IP adressen på maskinen din på skolen eller hjemme Finn den fysiske adressen til datamaskinen du sitter ved. Skriv ligningen 2x3 + 5x2 +6x = y. Bruk hevet skrift Gjør følgende binærtall om til titall: 11100101, 00111111, 11111111, 00000111, 10101010 Gjør følgende IP adresser om til binærtall: 193.31.65.7, 198.142.23.36, 80.213.32.0, 148.172.248.9 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO