Kjeglesnitt.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Lys, syn og farge.
Advertisements

Wiens forskyvningslov og Stefan-Boltzmanns lov
Kap 02, 03 Posisjon – Hastighet – Akselerasjon
Leksjon 3 - mekanikk - s. 79– 95 Konstruksjoner i likevekt - grafisk analyse
Leksjon 5 - mekanikk - s. 121– 142 Konstruksjoner satt sammen av leddforbindelser Kraft og motkraft F y G1 G2 x FR 
Leksjon 5 - mekanikk - s. 121– 142 Konstruksjoner satt sammen av leddforbindelser
Knight, Kap.23 Refleksjonsloven: qi qr Brytningsindeks, definisjon:
Refleksjon og Refraksjon
23 Finn ligningen for det planet  som inneholder linja
Kap. 3 - Likevekt Statisk likevekt Grafisk Analytisk.
Kap 09 Rotasjon.
Gauss lov.
Oppgaver s 11 i kompendiet
Arbeid - Kinetisk energi
Funksjoner - 3. april-02 TEMA:
Gjenfinningssystemer og verktøy II
Kinematikk Beskriver sammenheng mellom posisjon, fart og tid. Kinetikk
Geometri Konstruksjonens form (utseende)
Leksjon 4 - mekanikk - s. 95 – 120 Konstruksjoner i likevekt - analytisk analyse
Leksjon 1 - mekanikk - s. 11– 52 Kraft - moment - resultant - grafisk analyse
Leksjon 2 - mekanikk - s. 52– 78 Kraft - moment - resultant - analytisk analyse
Leksjon 7 - mekanikk - s. 157– 178 Enkle fagverkskonstruksjoner
Leksjon 6 - mekanikk - s. 143– 155 Tau- og wire-systemer
Forelesningsnotater SIF8039/ Grafisk databehandling
Kapittel 3 Deformasjon.
Oppgave 1 Gitt ligningssystemet x + ay + z =
SimReal Internett-side:
MA-209 Formelhefte Per Henrik Hogstad Universitetet i Agder.
Elektrisk potensial.
MA-159 Formelhefte Tilvalgsdel Per Henrik Hogstad
Kap 13 Periodisk bevegelse
Kap 02 Hastighet / Akselerasjon - Rettlinjet
Polarkoordinater.
Potensiell energi og Energibevaring
Likevekt og Elastisitet
Del- operator Egenskaper. Del-operator Definisjon Notasjon Del-operator.
Gravitasjon.
Kjeglesnitt Parameteriserte kurver Polarkoordinater
Multiple integraler.
Parameteriserte kurver
Matematikk Anvendelser
Kap. 3 - Likevekt Statisk likevekt Grafisk Analytisk.
Kap 03 Hastighet / Akselerasjon - 2 & 3 dim
Kap 01 Enheter / Vektorer Kort repetisjon av enheter og vektorer.
Formelmagi 33-1 Begrep/fysisk størrelse
Forelesning 9: Den Vitenskapelige Revolusjonen
Ekstreme objekter i universet: Fra radiobølger til gammastråling
Fra Euklid til CABRI En geometrisk reise.
Kraften F1 kan erstattes av F1x = F1 cos a og F1y= F1 sin a
s = F/A INDRE KREFTER - SPENNING Stav i likevekt F F
To krefter angriper i samme punkt
LIKEVEKT x y F1 > F2 F2 F1 Institutt for maskin- og marinfag.
SMP = +(F1*L1) = +(10N*2m) = +20Nm
Kraft og bevegelse Kap 9.
Plan for dagen (ca-tider)
Laplace Invers transformasjon. Laplace Invers Laplace transformasjon Laplace transformasjon Invers Laplace transformasjon Ved invers Laplace transformasjon.
1 App 01 Sammendrag. 2 Kap 01 Enheter / Vektorer Tid1 s Lengde1 m Masse1 kg Kraft1 N = 1 kgm/s 2 Hastighet Kraft Moment..... EnheterVektorer Vektorligninger.
Leksjon 3 - mekanikk - s. 79– 95 Konstruksjoner i likevekt - grafisk analyse Opplagring av konstruksjoner Fritt opplagret (fastlager) FAx y x FAy.
Kapittel 4 FORMFORANDRINGFORMFORANDRING Formforandring Hans Reusch, 1888.
Vektorer og geometri i rommet
Leksjon 6 - mekanikk - s. 143– 155 Tau- og wire-systemer
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1.
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen – del 1: Merkur og Venus.
Egenskaper til krefter
Målestokk. Eit mål for kor stor ei forstørring eller forminsking er. M= 20:1 – Tyder at 1 cm i røynda svarar til 20 cm på teikninga – Dvs. at teikninga.
Funksjoner Kapittel 2.
Geometri 2.
MA-209 Formelhefte Per Henrik Hogstad Universitetet i Agder.
GEOMETRI Måling og utregning.
Hva er funksjoner og når bruker vi det?
Utskrift av presentasjonen:

Kjeglesnitt

Kjeglesnitt GeomSted Plan som ... Punkt : Berører kjeglens topp-punkt Linje : Tangerer kjeglens overflate Sirkel : Skjærer vinkelrett på kjeglens akse Ellipse : Skjærer skrått Parabel : Skjærer parallelt med en sidekant Hyperbel : Skjærer begge kjegle-halvdelene

Satellitt-baner Sirkel Ellipse Parabel Hyperbel Disse kurvene er baner til legemer som er påvirket av krefter omvendt proporsjonale med kvadratet ev avstand. Straks vi kjenner banen, har vi informasjon om hastighet, akselerasjon og krefter. Sirkel Ellipse Parabel Hyperbel

Parabel Ellipse (0,p) p (x,y) p (x,-p)

Ellipse (0,b) P(x,y) s1 s2 F1 F2 (-c,0) (a,0) (c,0)

Hyperbel P(x,y) s1 s2 F1 c = ea F2 (-c,0) a (c,0)

Eksentrisitet D P P D F P c a c a F F D x = a/e x = a/e

Eksentrisitet Objekt e ---------------------------- Merkur 0.21 Venus 0.01 Jorda 0.02 Mars 0.09 Jupiter 0.05 Saturn 0.06 Uranus 0.05 Neptun 0.01 Pluto 0.25 Halley’s komet 0.97 c F a

Parabel - Sirkel - Ellipse - Hyperbel Ligninger - Sentrum i (x0,y0) . . . (x0,y0) (x0,y0) (x0,y0) . (x0,y0) Parabel Sirkel Ellipse Hyperbel B2 – 4AC = 0 A = C B = 0 B2 – 4AC < 0 B2 – 4AC > 0 Ax2 + Bxy Cy2 + Dx + Ey +F = 0

Parabel - Sirkel - Ellipse - Hyperbel Ligninger - Sentrum i origo . . Parabel Sirkel Ellipse Hyperbel

Paraboloide - Kule - Ellipsoide - Hyperboloide Ligninger - Sentrum i origo . . Paraboloide Kule Ellipsoide Hyperboloide

Refleksjons-egenskaper Teori Parabel Paraboloide Ellipse Ellipsoide Hyperbel Hyperboloide F F1 F2 F1 F2 Innkommende stråler parallelle med hovedaksen reflekteres gjennom fokus-punktet Stråler fra det ene fokus-punktet reflekteres gjennom det andre fokuspunktet Stråler fra det ene fokus-punktet reflekteres i retning fra det andre fokuspunktet

Refleksjons-egenskaper Stjernekikkert Vi har: - Lys fra en stjerne - En paraboloide - En Hyperboloide - En ellipsoide F1H = FP Stjernen befinner seg i lang avstand fra stjernekikkerten. Lys fra stjernen kommer inn mot paraboloiden parallelt med paraboloidens hovedakse. Lyset reflekteres i paraboloiden i retning mot paraboloidens fokuspunkt FP som faller sammen med fokuspunkt nr 1 F1H i hyperboloiden. Lyset reflekteres i hyperboloiden i retning mot hyperboloidens fokuspunkt nr 2 F2H som faller sammen med fokuspunkt nr 1 F1E i ellipsoiden. Lyset reflekteres i ellipsoiden i retning mot ellipsoidens fokuspunkt nr 2 F2E. Hyperboloide Paraboloide F1E = F2H F2E Ellipsoide

END