Parameteriserte kurver

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
4 Bruk øynene riktig.
Advertisements

Kap 02, 03 Posisjon – Hastighet – Akselerasjon
The Travelling Salesperson. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Et forsyningsskip skal starte fra VestBase for å betjene 10 forskjellig installasjoner.
Tallet e - Funksjonen e x Eksponensialfunksjon Eks: Mobiltlf – sms [1/5] La oss tenke oss at vi er 7 milliarder mennesker på jorden og at alle har hver.
Anvendelse av den deriverte --- ekstremalverdier
Kap 09 Rotasjon.
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
Gauss lov.
Linjer Hvis en partikkel beveger seg fra (x1,y1) til (x2,y2) er endringen Δx = x2-x1 og Δy = y2-y1 y2 y1 Δy Δx φ Stigningstallet m = x1 x2.
Derivasjon Stigningen eller helningen til en kurve i x=x0 er stigningstallet til tangenten i x=x0 og er definert ved y1=f(x0+h) y0=f(x0) h x0+h x0 Dette.
Beveglsesmønstre og koordinatsystem Grunnleggende frame.. X er rett fremover. Origo ligger i akse 1 med z rett opp. Høyredreid system.!
Arbeid - Kinetisk energi
René Descartes (1596–1650) Innførte koordinatsystemet
Vi har lært å bestemme: - Nullpunkter (y=0)
Funksjoner - 3. april-02 TEMA:
Gjenfinningssystemer og verktøy II
Kapittel 6 (Joachim Thøgersen)
Eksempel AOA (Activity On Arc)
Kompleksitetsanalyse
Repetisjon kap 6,7,8.
MA-209 Formelhefte Per Henrik Hogstad Universitetet i Agder.
Integrasjon i vektorfelt
MA-159 Formelhefte Tilvalgsdel Per Henrik Hogstad
Kap 13 Periodisk bevegelse
Vektorfelt.
Kap 02 Hastighet / Akselerasjon - Rettlinjet
Kap 15 Mekaniske bølger.
Strøm / Resistans / EMS.
Vektorfunksjoner og rombevegelse
Polarkoordinater.
Potensiell energi og Energibevaring
Gauss’ divergensteorem Alternative former Archimedes lov
Likevekt og Elastisitet
Kjeglesnitt Parameteriserte kurver Polarkoordinater
Chapter 02 Wavelets - Lineær algebra
Kjeglesnitt.
Matematikk Anvendelser
Komplekse tall Naturlige tall
Typer av diff.lign. ODE Ordinære Endringer mht en enkelt variabel
Grafisk framstilling av en kraft (punktlast)
SAMMENHENGER MELLOM VARIABLER
KAP. 4: NYTTE A. Nyttefunksjoner før og nå
Oppgaver 1)Vi anser hvert av de seks utfallene på en terning for å være like sannsynlig og at to ulike terningkast er uavhengige. a)Hva er sannsynligheten.
Kap 03 Hastighet / Akselerasjon - 2 & 3 dim
Kap 10 Graf.
Ch 4 INTEGRASJON Integrasjon innebærer å finne alle funksjoner F som har f derivert. Disse funksjoner kalles antiderivert av f og formelen for de er det.
KOORDINATBEREGNING GENERELT
Diskrete stokastiske variable
INF 4130 Eksamen 2008 Gjennomgang.
Laplace Invers transformasjon Residue
Michael F. AtiyahIsadore M. Singer Om Atiyah-Singer Indeks-teoremet Professor John Rognes Universitetet i Oslo.
Laplace Invers transformasjon. Laplace Invers Laplace transformasjon Laplace transformasjon Invers Laplace transformasjon Ved invers Laplace transformasjon.
Boolsk Algebra og Logiske Porter
Hypotesetesting, og kontinuerlige stokastiske variable
Regresjon Petter Mostad
LOG530 Distribusjonsplanlegging
LOG530 Distribusjonsplanlegging
Målestokk. Eit mål for kor stor ei forstørring eller forminsking er. M= 20:1 – Tyder at 1 cm i røynda svarar til 20 cm på teikninga – Dvs. at teikninga.
Tallet e Undervisningsopplegg laget av Lars Sund for Vitenfabrikken i Sandnes.
Funksjoner Kapittel 2.
Geometri 2.
Presentasjon av DARTFISH
Funksjonar i dagleglivet
MA-209 Formelhefte Per Henrik Hogstad Universitetet i Agder.
Vektor kalkulus.
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk
Hva er funksjoner og når bruker vi det?
Utforsking av egenskaper til to spesielle klasser av funksjoner
Grafen til kvadratiske funksjoner
Proporsjonale størrelser
Utskrift av presentasjonen:

Parameteriserte kurver

Parameterisert kurve i planet Def En parameterisert kurve C i planet er et ordnet par (f,g) av kontinuerlige funksjoner hver definert på det samme intervallet I. Ligningene x = f(t) y = g(t) t  I kalles for parametriske ligninger til kurven C. Den uavhengige variabelen t kalles parameteren. Den parameteriserte kurven C tilordnes en retning svarende til økende verdi av parameteren t. t benyttes ofte som notasjon på parameteren, og ofte (men ikke alltid) svarer denne til tiden t. Pb Pt Pa a t b

Parameterisert kurve i planet Eks 1 - Rett linjestykke Tabell Eliminasjon av parameteren t Rett linjestykke gjennom origo med stigningstall 1 Merk: Parameterisering av en kurve er ikke nødvendigvis entydig

Parameterisert kurve i planet Eks 2 - Parabel Tabell Eliminasjon av parameteren t Parabel

Parameterisert kurve i planet Eks 3 - Rett linje (x1,y1) t = 0 (x0,y0) StIgningstall

Parameterisert kurve i planet Eks 4 - Sirkel Kommentar t er vinkelen med 1.aksen

Parameterisert kurve i planet Eks 5 - Ellipse b a Kommentar b Konstruksjon av en ellipse vha to sirkler P t a

Parameterisert kurve i planet Eks 6 Eliminasjon av t Vanskelig gjenkjennbar Tabell Merk: Kurven er symmetrisk om y-aksen siden x er odde funksjon av t x(-t) = -x(t) og y er en even funksjon av t y(-t) = y(t) Skjæring med y-aksen:

Kurver i planet Parameterisert kurve Plan kurve - Parameterisering av en plan kurve En parameterisert kurve C i planet er et ordnet par (f,g) av kontinuerlige funksjoner hver definert på det samme intervallet I. Ligningene x = f(t) y = g(t) t  I kalles for parametriske ligninger til kurven C. Den uavhengige variabelen t kalles parameteren. Plan kurve - Parameterisering av en plan kurve En plan kurve C i planet er en mengde av punkter (x,y) i planet slik at x = f(t) and y = g(t) for en t i et intervall I hvor f og g er kontinurlige funksjoner definert på I. Ethvert slik intervall og par (f,g) av funksjoner som genererer punktene på C kalles en parameterisering av C. En plan kurve involverer ingen spesifikk parameterisering og kurven har ingen spesifikk retning.

Kurver i planet Flere mulige parameteriseringer Rett linjestykke Skifte av retning Sirkel 1

Kurver i planet Parameterisering av en kurve som er grafen til en funksjon f er en kontinuerlig funksjon på et intervall I. Grafen til f er en plan kurve. En mulig parameterisering er da gitt ved: Eks:

Cycloide Rullende hjul som ruller uten å gli mot underlaget Derivasjon viser at et periferipunkt i kontakt med underlaget har null hastighet og at et periferipunkt på toppen har dobbelt så stor hastighet som hjulsenteret. Merk: Til tross for at både x og y er deriverbare funksjoner overalt, er ikke kurven det vi kaller en ‘glatt kurve’.

Involusjon En stram snor vikles av en fast sirkel En snor er viklet (nesten som helhet) rundt en fast sirkel. Den delen av snoren (TP) som ikke er viklet rundt sirkelen er strukket ut til en rett linje tangentielt til sirkelen. Kurven som snorenden P følger når snoren vikles av sirkelen kalles for ‘involusjonen av sirkelen’. Sirkel: Parameterisering av involusjonskurven til sirkelen

Glatte parameteriserte kurver Def Vi sier at en plan kurve er glatt når kurven har en tangent linje i hvert punkt P og denne tangentlinjen endrer seg på en kontinuerlig måte når P beveger seg på kurven (dvs tangentvinkelen er en kontinerlig funksjon av posisjonen P). x = t2 y = t3 t = 1 t = 0 t = -1 En kurve C som er grafen til en kontinuerlig deriverbar funksjon f vil være en glatt kurve. For parametriske kurver x = f(t), y = g(t) er situasjonen noe mer komplisert. En slik kurve trenger ikke være glatt selv om begge funksjonen f og g er kontinuerlig deriverbare. Spesiell oppmerksomhet rettes mot punkter hvor f’(t) = g’(t) = 0. En partikkel som beveger seg på en slik kurve hvor t er tiden, vil ha null hastighet når f’(t) = g’(t) = 0, og partikkelen vil ikke nødvendigvis bevege seg slik at Inngående og utgående retning er like. Ikke-glatt kurve f’(0) = g’(0) = 0 x = t y = t1/3 Glatt kurve Selv om f’(0) = g’(0) = 0 x = -t y = -t1/3

Glatte parameteriserte kurver Tilstrekkelig betingelse Teorem: La C cære en parameterisert kurve x = f(t), y = g(t) hvor f’(t) og g’(t) er kontinuerlige på et intervall I. Hvis f’(t)  0, så er kurven C glatt og har for hver t en tangentlinje med stigning: C er således glatt i punkter unntatt muligens i punkter hvor f’(t) og g’(t) begge er lik null. Bevis: Anta at f’(t)  0 på I. Da er f enten sterkt stigende eller sterkt synkende på I og således en en-til-en-funksjon og derfor invertibel. Punktet på C som svarer til gitt t er gitt ved: y = g(t) = g(f-1(x)). Herav får vi at stigningen er gitt ved: Denne stigningen er en kontinuerlig funksjon av t, slik at tangenten til C endres kontinuerlig for t i I. Beviset for g’(t)  0 er analogt. I dette tilfellet er stigningen til normalen en kontinuerlig funksjon, dvs normalen endres kontinuerlig med t. Derfor endres tangenten også kontinuerlig.

Glatte parameteriserte kurver Tilstrekkelig betingelse - Eks x = t3 y = t6 Kurven er parablen y = x2 Denne kurven er glatt overalt selv om dx/dt = 3t2 og dy/dt = 6t5 begge er lik null for t = 0.

Tangent og normal til parameterisert kurve Rett linje StIgningstall P1 P0 t = 1 t = 0 Parameterisert kurve Tangent Tangent i (x0,y0) Normal Går gjennom (x0,y0) = (f(t0),g(t0)) og har korrekt stigning dy / dx = (y(t)-y(t0)) / (x(t)-x(t0)) = g’(t0) / f’(t0)) Normal i (x0,y0) Går gjennom (x0,y0) = (f(t0),g(t0)) og har korrekt stigning normalt på tangenten siden produktet av stigningen til tangenten og normalen er lik -1 [g’(t0) / f’(t0))] / [-f’(t0) / g’(t0))] = -1

Tangent / normal Eks Tangent i (x0,y0) Normal i (x0,y0) Bestem ligning for tangent og normal i punktet svarende til t = 2 til følgende parameteriserte kurve:

Krumning Def Tangent i (x0,y0) Normal i (x0,y0) Krumningen til en parameterisert kurve kan bestemmes ved å beregne den andre deriverte av y mht x fra de parametriske ligningene.

Kurve-skisse Eks Tangent i (x0,y0) Normal i (x0,y0) Kurven har en horisontal tangent for t = 0, dvs i punktet (0,0) og vertikale tangenter for t = ±1, dvs i punktene (-2,1) og (2,1). Retningsinformasjon mellom disse punktene er oppsummert i skjemaet nedenfor. Kurven er konkav oppover for -1 < t < 1, ellers konkav nedover.

Kurve-lengde Def b ds dy ds dx a

Kurve-lengde Eks s

Rotasjonsflate Def y Rotasjon om x-aksen Rotasjon om y-aksen x

Rotasjonsflate Eks – Astroidekurve

Areal begrenset av parametriske kurver Def - [1/5] y C t=b t=a y = g(t) f(a) f(t) f(b) x dx = f’(t)dt A1 er arealet liggende vertikalt mellom C og den delen av x-aksen x = f(t) slik at g(t)f’(t) ≥ 0 A2 er arealet liggende vertikalt mellom C slik at g(t)f’(t)<0

Areal begrenset av parametriske kurver Def - [2/5] Traversering med klokka Traversering mot klokka y g(t) t=b t=a y = g(t) f(a) f(t) f(b) x dx = f’(t)dt A1 A1 er arealet liggende vertikalt mellom C og den delen av x-aksen x = f(t) slik at g(t)f’(t) ≥ 0 A2 er arealet liggende vertikalt mellom C slik at g(t)f’(t)<0 A2 g(t) > 0 f(t) > 0 g(t) > 0 f(t) < 0

Areal begrenset av parametriske kurver Def - [3/5] - Lukket kurve Lukket, non-self-intersecting kurve Traversering med klokka Traversering mot klokka

Areal begrenset av parametriske kurver Def - [4/5] y t=b Traversering mot klokka g(b) dy = g’(t)dt g(t) g(a) t=a f(t) x A1 er arealet liggende horisontalt mellom C og den delen av y-aksen y = g(t) slik at f(t)g’t(t) ≥ 0 A2 er arealet liggende horisontalt mellom C slik at f(t)g’(t)<0 A1 A2

Areal begrenset av parametriske kurver Def - [5/5] - Lukket kurve Lukket, non-self-intersecting kurve Traversering med klokka Traversering mot klokka

Areal begrenset av parametriske kurver Eks 1 - Ellipse Bestem arealet avgrenset av ellipsen x = acost y = bsint b Traversering mot klokka a Eller:

Areal begrenset av parametriske kurver Eks 2 - Cycloide Bestem arealet avgrenset x-aksen og en sykloide-bue x = a(t-sint) y = a(1-cost) A Traversering med klokka a b

END