Kursinnhold Lærebøker Valgmuligheter

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Regning i alle fag Ungdomstrinnsatsningen
Advertisements

Hvordan skrive en vitenskapelig artikkel?
1 Sannsynlighetsregning Gjenfinningssystemer og verktøy II Jon Anjer.
Skedsmo 12. november 2009 Tonje Hilde Giæver
Nordby skole NASJONALE PRØVER Informasjon til SU og FAU
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Gjenfinningssystemer og verktøy II
VG1: matematikken i kunnskapsløftet
VALG AV MATEMATIKKFAG OG PROGRAMFAG
Teknologi og forskningslære
Den digitale dimensjonen i fagplanen for matematikk i vgs
Cabri II Lukas Radziej - Hans Martin Faane Tom K. Markeng.
Hva klarer jeg? 1P eller 1T ? Hva trenger jeg?.
Funksjoner - 3. april-02 TEMA:
Muntlig eksamen med 48 timers forberedelse
Matematikk muntlig på studieforberedende program
Læreplan VG1T og VG1P - Hva er nytt?
Valg av programområde og programfag.
MATEMATIKK - Kunnskapsløftet innvirkning på matematikkfaget.
MATEMATIKK - Kunnskapsløftets innvirkning på matematikkfaget.
MATEMATIKK Kunnskapsløftet og matematikkfaget. Gjeldende regler: -Alle må ha matematikk i minimum 2 år -P og T kurs (Praktisk og Teoretisk) -Helt ulike.
Læreplaner i matematikk
TALL I ARBEID Lærebok ● Elevnettsted ● Lærernettsted.
LÆREPLANEN Matematikk Vg2 – hovedprinsipper. Struktur (fra
Læreplanendringene i 1T/1P/2P/påbygging og de nye bøkene
Velkommen til Aschehougs matematikkurs
Målene for regning og bruk av regnestrategier
PROGRAMFAG MATEMATIKK
Diskrete stokastiske variable
Lysåpning og senteravstand
Michael F. AtiyahIsadore M. Singer Om Atiyah-Singer Indeks-teoremet Professor John Rognes Universitetet i Oslo.
Velkommen til Hersleb vgs v/ Rektor Ann-Kristin Høgseth
Hypotesetesting, og kontinuerlige stokastiske variable
Usikkerheter og sannsynligheter Petter Mostad
Nummer 8-10 H. Aschehoug & Co Sehesteds gate 3, 0102 Oslo
Statistikk 2 M1 årskurs HVE 31. august 2009.
Læreplan K 06 Utdanningsdirektoratets læreplan s er matematikk
Funksjoner og didaktikk
-bruksområder og egenskaper
Vurdering av pedagogisk programvare i matematikk
Algebra Vår 2009 = 72∙41 A1A/A1B.
Digitale hjelpemidler i matematikk Hva sier læreplanen – hva gjør vi?
M1 årskurs HVE 7. september 2009
Hva har bokstavene i matematikken å gjøre???
Statistikk M4 Mandag 20. april 2009.
Funksjoner med digitale hjelpemidler- GeoGebra Høyskolen i Oslo og Akershus Mandag Trine Foyn.
Oppgave:  Regn ut = ? Gå i gruppe på 3. Forklar hva du har gjort, hvordan du har tenkt, hvorfor blir det riktig? Har dere ulike strategier?
Yrkesfagmatematikken i kunnskapsløftet Valgmuligheter Lærebøker Utfordringer.
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo Kombinatorikk Ordnede utvalg med og uten tilbakelegging.
Matematikken i vg2 Kursinnhold Lærebøker Valgmuligheter.
Nye Sinus 2P Bilde inn. Ny eksamensordning der eksamen i 2P ikke omfatter stoffet i 1P Har mye bedre tid i kurset, og kan gå grundigere inn på hvert tema.
Sannsynlighet. Fra LK trinn planleggje og samle inn data i samband med observasjonar, spørjeundersøkingar og eksperiment representere data i tabellar.
Statistikk Forkurs Hva er statistikk? undersøke registrere lage oversikt→ Presentasjon av informasjon formidle Arbeidet med statistikk kan vi dele.
En samarbeidsdag om FYR ved Kalnes vgs, 1bata 1.april 2016.
Funksjoner med digitale hjelpemidler- GeoGebra Høyskolen i Oslo og Akershus Mandag Trine Foyn.
PROGRAMFAG MATEMATIKK Verdt å merke seg: Dersom du på Vg2 velger matematikk R1 eller S1: faller fellesfaget i matematikk (3 t) bort og du må ta enten:
Bilde inn Forslag til justerte læreplaner for 1P, 1T, 2P og 2T.
Ny Sinus 1T Trondheim, 6. mai 2014.
Sinus 1P Sinus 2P Sinus 1P-Y Trondheim, 6. mai 2014.
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk
Bilde inn Ny Sinus R1 og Sinus S1.
Funksjonar i dagleglivet
God undervisning og dybdelæring i matematikk
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk
Hvilke utfordringer gir de nye læreplanene? (R1, S1, VG2T, VG2P)
Om fagfornyelsen i matematikk
Om fagfornyelsen i matematikk
Engebråtenmodellen.
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Matematikk vg1 1T.
Utskrift av presentasjonen:

Kursinnhold Lærebøker Valgmuligheter Matematikken i vg2 Kursinnhold Lærebøker Valgmuligheter

R1 – inngangsporten til realfagene Matematikk for realister Grunnlaget for spesiell studiekompetanse

Læreplanmål R1 - Algebra faktorisere polynomer ved hjelp av nullpunkter og polynomdivisjon, og bruke dette til å løse likninger og ulikheter med polynomer og rasjonale uttrykk omforme og forenkle sammensatte rasjonale funksjoner og andre symbolske uttrykk med og uten bruk av digitale hjelpemidler utlede de grunnleggende regnereglene for logaritmer, og bruke dem og potensreglene til å forenkle uttrykk og løse likninger og ulikheter gjøre rede for implikasjon og ekvivalens, og gjennomføre direkte og kontrapositive bevis

Algebra i R1 Repeterer mye fra 1T Gir elevene en grundig innføring i det nye stoffet Eget delkapittel om bevis Mange bevis i teksten Vanskelige bevis kommer til slutt i delkapitlene Elevene får bevis til skriftlig eksamen

Læreplanmål - sannsynlighetsregning gjøre rede for begrepene uavhengighet og betinget sannsynlighet, og utlede og anvende Bayes'setning på to hendelser drøfte kombinatoriske problemer knyttet til ordnede utvalg med og uten tilbakelegging og uordnede utvalg uten tilbakelegging, og bruke dette til å utlede regler for beregning av sannsynlighet

Sannsynlighetsregning i R1 Repeterer blant annet binomiske fordelinger fra 1T Omtrent samme omfangsom i 2MX

Læreplanmål - Geometri bruke linjer og sirkler som geometriske steder sammen med formlikhet og setningen om periferivinkler i geometriske resonnementer og beregninger utføre og analysere konstruksjoner definert av rette linjer, trekanter og sirkler i planet, med og uten bruk av dynamisk programvare utlede og bruke skjæringssetningene for høydene, halveringslinjene, midtnormalene og medianene i en trekant gjøre rede for forskjellige bevis for Pytagoras' setning, både matematisk og kulturhistorisk regne med vektorer i planet, både geometrisk som piler og analytisk på koordinatform beregne og analysere lengder og vinkler til å avgjøre parallellitet og ortogonalitet ved å kombinere regneregler for vektorer

Geometri i R1 Dynamisk programvare: GeoGebra Også støtte for annen programvare på sinus.cappelen.no Grundig gjennomgang av den klassiske geometrien Mye hjelp og støtte i den dynamiske programvaren på nettet Mange utforskningsoppgaver

Læreplanmål - funksjonslære gjøre rede for begrepene grenseverdi, kontinuitet og deriverbarhet, og gi eksempler på funksjoner som ikke er kontinuerlige eller deriverbare bruke formler for den deriverte til potens-, eksponential- og logaritmefunksjoner, og derivere summer, differanser, produkter, kvotienter og sammensetninger av disse funksjonene bruke førstederiverte og andrederiverte til å drøfte forløpet til funksjoner og tolke de deriverte i modeller av praktiske situasjoner tegne grafer til funksjoner med og uten digitale hjelpemidler, og tolke grunnleggende egenskaper til en funksjon ved hjelp av grafen finne likningen for horisontale og vertikale asymptoter til rasjonale funksjoner og tegne asymptotene bruke vektorfunksjoner med parameterframstilling for en kurve i planet, tegne kurven og derivere vektorfunksjonen for å finne fart og akselerasjon

Hvordan blir kurset R1 Ikke mange tema – god konsentrasjon om hvert Kommer lengre enn i 2MX I R1 repeterer vi det viktigste fra 1T Boka R1 er omtrent av samme omfang som 1T R1 er 8 sider lengre, men den har 2 delkapitler mindre Elevene vil oppleve enn langt større overgang fra ungdomskolen til 1T enn fra 1T til R1

Kurset S1 Matematikk for samfunnsfagelever Var egentlig tenkt for elever som har 1P fra vg1 Lite stoff som er nytt fra 1T Det er lov for elever med 1T fra vg1 å ta S1

Læreplanmål S1 - algebra regne med potenser, formler, parentesuttrykk og rasjonale og kvadratiske uttrykk med tall og bokstaver omforme en praktisk problemstilling til en likning, en ulikhet eller et likningssystem, løse det og vurdere løsningens gyldighet løse likninger, ulikheter og likningssystemer av første og andre grad, både ved regning og med digitale hjelpemidler regne med logaritmer og bruke dem til å forenkle uttrykk og løse eksponentiallikninger og logaritmelikninger bruke begrepene implikasjon og ekvivalens i matematisk argumentasjon

Læreplanmål - Lineær optimering modellere praktiske optimeringsproblemer i økonomi ved hjelp av lineære likninger og ulikheter gjøre rede for den geometriske tolkningen av det lineære optimeringsproblemet i to variabler løse lineære optimeringsproblemer grafisk, ved regning og med digitale hjelpemidler

Læreplanmål S1 - funksjonslære tegne grafen til polynomfunksjoner, eksponentialfunksjoner, potensfunksjoner og rasjonale funksjoner med lineær teller og nevner, både med og uten digitale hjelpemidler lage og tolke funksjoner som modellerer og beskriver praktiske problemstillinger i økonomi og samfunnsfag, analysere empiriske funksjoner og bruke regresjon til å finne en tilnærmet polynomfunksjon, potensfunksjon eller eksponentialfunksjon beregne nullpunkter og skjæringspunkter mellom grafer, både med og uten digitale hjelpemidler finne gjennomsnittlig veksthastighet for en funksjon ved regning og finne tilnærmingsverdier for momentan vekst i praktiske anvendelser gjøre rede for definisjonen av den deriverte, regne ut den deriverte til polynomfunksjoner og bruke den til å drøfte polynomfunksjoner

Læreplanmål S1 - Sannsynlighetsregning regne med binomialkoeffisienter og bygge opp Pascals talltrekant gjøre rede for ordnede utvalg med og uten tilbakelegging og uordnede utvalg uten tilbakelegging, og gjøre enkle sannsynlighetsberegninger knyttet til slike utvalg lage binomiske og hypergeometriske sannsynlighetsmodeller ut fra praktiske situasjoner, og regne med sannsynligheter for slike modeller

Hvordan blir kurset S1 Betydelig lettere enn 1T Stoff i 1T som ikke er med i S1: Trigonometri, fullstendige kvadraters metode, derivasjon ved hjelp av definisjonen Nytt stoff i S1 som ikke er med i 1T Lineær optimering, hypergeometrisk fordeling og noe mer modellbygging (regresjon) 1T: 310 sider og 68 delkapitler S1 teoridel: ca. 240 sider og 51 delkapitler Dette blir et 5-timerskurs med god tid og uten de store vanskelighetene

Fellesfaget 2P 3 timer per uke Et kurs for dem som har 1P fra vg1 og som ikke tar S1 eller R1 i vg2 Elever med 1T kan ta dette kurset i stedet for å ta 2T

Læreplan 2P: Tall og algebra i praksis regne med potenser og tall på standardform med positive og negative eksponenter og bruke dette i praktiske sammenhenger gjøre rede for noen plassverdisystemer og gi praktiske eksempler på slike gjøre suksessive renteberegninger og regne praktiske oppgaver med eksponentiell vekst

2P Kapittel 1 Potenser og tallsystemer Potensregning med heltallige eksponenter Standardform Titallssystemet, totallssystemet, åttetallssystemet og sekstentallssystemet Kapittel 2 Prosent og eksponentiell vekst Repeterer all prosentregningen fra 1P Prosentvis vekst i flere perioder Eksponentiell vekst

Læreplan 2P - statistikk planlegge, gjennomføre og vurdere statistiske undersøkelser beregne kumulativ hyppighet, finne og drøfte sentralmål og spredningsmål representere data i tabeller og diagrammer og drøfte hensiktsmessighet og hvilke inntrykk ulike dataframstillinger kan gi gruppere data og beregne sentralmål for et gruppert datamateriale

2P - Statistikk Kapittel 3 Statistikk Diagram: kurvediagram, sektordiagram og søylediagram Sentralmål: typetall, median og gjennomsnitt Spredningsmål: variasjonsbredde, varians og standardavvik Klassedelt materiale histogram, median og gjennomsnitt Samme statistikk som i gamle 1MA

Læreplan 2P - modellering foreta målinger i praktiske forsøk, formulere en enkel matematisk modell på grunnlag av de observerte dataene, bruke teknologiske verktøy i utforskning og modellbygging og vurdere modellen og dens gyldighet bruke matematikk i praktiske sammenhenger og vurdere matematikkens muligheter og begrensninger i forbindelse med beskrivelser og beslutninger

2P - modellering Kapittel 4 Modellering Regresjon Felles stoff med S1 og 2T

Vurdering av kurset 2P Lite nytt stoff i vg2 Stoffet er matematisk enkelt Brukbar tid til å repetere 1P fra vg1 2P teoridel: Ca. 100 sider og 27 delkapitler Alle som kommer seg gjennom 1P, klarer 2P også.

Hva bør du velge? Alternativ I De som ønsker spisskompetanse bør velge R1 Fordeler: På vei mot spesiell studiekompetanse Gir realfagspoeng Eksamen bare i stoffet fra vg2 5 timer per uke gir god læringseffekt De som er godt motivert vil klare R1

Hva bør elever velge, forts…. Alternativ II De som ønsker en enkel vei mot studiekompetanse bør velge 2P! Fordeler: Mye lettere stoff Elever med enten 1P eller 1T har all nødvendig forkunnskap for 2P Mindre pensum med mye mindre tidspress Ulemper: Elevene skal ha standpunktskarakter og skal opp til eksamen i 1P/1T Stoff som ikke er med i 1T: Prosentregning, økonomi, indeksregning og praktisk geometri Prosentregningen blir repetert i Sinus 2P God tid til å gjennom resten i løpet av året

Hva bør elever velge, forts…… Alternativ III Resten bør velge S1! De som har 1T, klarer lett S1 Fordeler: Lite nytt stoff som er ganske enkelt Stort sett bare lineær optimering og matematiske modeller (mindre enn 60 sider i S1) God tid til å repetere resten Eksamen kun i stoff fra vg2 Realfagspoeng S2 gir spesiell studiekompetanse Elevene får 5 timer på vitnemålet …