Arne Kittelsen og Henriette Alne

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Alger, fiskefór og biodrivstoff
Advertisements

Kommunikasjonsdirektør FHL
Biogass på gårdsnivå i Midt-Norge – regionalt nettverk og FoU-satsing
Miljømessig fotavtrykk fra havbruksnæringen
HVORDAN LYKKES MED SOSIALE MEDIER. Pr. midten av juli ,627 millioner brukere i Norge. (stagnasjon de siste mnd.) 74 % i alderssegmentene
Utvikling av kveite oppdrett; erfaringer og utfordringer
SCM Bærekraftige forsyningskjeder  Hittil: Fokus på overskuddet i forsyningskjeden  Bærekraftig utvikling: Utvikling som tilfredsstiller våre behov uten.
Stans spredning av PD til Midt - Norge
Markedsutsikter: Begrenset produksjonsvekst og sterk etterspørsel
Konsekvenser av et større oljeutslipp på Mørebankene: et scenario
Driftsassistansen for VA i Møre og Romsdal 1 Nærings- og miljøutvalet Molde, mandag 19. desember 2007 Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal.
Steinar Nesse, DNV Consulting (Fagrådgiver til OED)
Ole Jakob Johansen Ph.D VAV
BIOGASS – GÅRDSANLEGG LITE ELLER STORT ?
Trøndersk lakseproduksjon - Sett i et internasjonalt perspektiv
Matvaresikkerhet og jordvern
Høring om fiskeforskrifter-laks  Hva skal vi uttale oss om?  Fiskeforskrifter som gjelder elvene(frist 15 januar)‏  Fiskeforskrifter som.
Harald Throne-Holst Forbruksvarer med CO 2 - merking Synspunkt fra forbruksforskningen Presentasjon for politisk ledelse i BLD, 14. januar 2008.
Arealavgift AqKva 2008 Havbrukskonferansen Geir Magne Knutsen.
EKSEMPELET HAMMERFEST v/ordfører Alf E. Jakobsen Hammerfest kommune
Presentasjon til seminar om deponering av gruveavfall
Fiskeri- og havbruksnæringens betydning for Norge
Økt satsing på felles markedstiltak? Trond Davidsen, 2. mars 2006.
Produktivitetskonferansen innspill og oppsummering Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag.
Trøndelag som havbruksregion – hvordan utvikle næringen videre Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag.
Erfaringer med resirkulering i smoltproduksjon John-Ivar Sætre MRH-årsmøte Ålesund
Havbruk – en spennende næring
Produksjon - status og utsikter for Midt-Norge
Jan Trollvik Eksportutvalget for fisk
Presentasjon av fjernvarmeprosjekter
Akvakultur i Trøndelag
VEFSN KOMMUNE Landbruksseminar på Helgeland - Framtidsbonden i lokalmiljøet Fru Haugans Hotell, 1.-2-februar 2011.
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 SINTEFs Torskesminar på AQUA NOR 2005 Immunstimulering gir friskere yngel – og bedre overlevelse Jorunn Skjermo, SINTEF.
Trøndelag – verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag.
”Brukerstyrte forskningskvoter”
Fornybar kraft og varme
Vil helseskadene øke i takt med aktivitet og økt press Oslo 26. mai 2010, Knut Barland, konsernsjef Skagerak Energi.
Fiskeriministeren Fiskeriministeren ønsker
Nordnorsk Havbrukslag 13. januar 2011 Fredd Wilsgård Når vestlendingene ser mot nord.
ETABLERING AV 4 NYE REGIONALE/DISTRIKTSRETTEDE
RÅVARESITUASJONEN FOR FISKEFÔRPRODUSENTENE – NYE MARINE RÅSTOFFKILDER
Utsettingsstrategier for torsk i Finnmark Forprosjekt startet opp ved Høgskolen i Finnmark etter ønske fra torske- nettverket i Finnmark. Samarbeidsprosjekt.
St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Februar 2011 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening ECON Poyry og FINN.
Fornybar verdiskapning Hardangerrådet Ulvik, 13
Om skog, bioenergi og klimanøytralitet
TrønderEnergi Kraft AS
Nordområdene Aktivitet, nærvær og kunnskap. Soria Moria-erklæringen, desember 2005 Nordområdene - regjeringens viktigste satsningsområde.
Møreaksens betydning for Møre og Romsdal – noen elementer Svein Bråthen, Høgskolen i Molde/Møreforsking Molde AS.
Handlingsplan – forslag til tiltak mot Pankreassjukdom (Pancreas Disease – PD) Paul Negård. Seksjon fisk og sjømat.
”Aktiv bekjempelse av pancreas disease i Hordaland” Det marine Hordaland Bergen oktober 2006 Eirik Hoel Prosjektleder VESO Trondheim.
Refleksjoner fra havbruksnæringen
Rømt oppdrettslaks – hvilke konsekvenser får dette i fremtiden for laksefiske i elv og sjø?
Akvakultur og ny teknologi Florø 24 og
Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring
Fra Ekofisk til Troll -fra mærer til fisk i betong. Jan Eldegard www
Investeringer Askøy kommune
FoU behov og næringslivet i Finnmark Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark Alta 26.juni 2008.
Norwegian Ministry of Fisheries Beslutning om opprettelse av en ny gruppe I for torsk, hyse og sei for kystflåten nord for 62°N Trondheim, 1. november.
Fjernvarmeprosjekter i Telemark og Vestfold
Kraftvarmverket på Mongstad Utslippstillatelse til Statoil Forpliktende samarbeid om helhetlig miljø- og energiprosjekt Pressekonferanse torsdag 12. oktober.
ExxonMobil Gründercamp Oppgave
Helse Nord-Trøndelag - status og retning Presentasjon til formannskapet i Levanger 27. februar 2008 Arne Flaat.
Muligheter for midtnorsk havbruksnæring Alf Jostein Skjærvik, leder Midtnorsk Havbrukslag.
Jordbruksoppgjøret 2014 – produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ferie og fritid Kommunesamlinger høsten 2014.
Kysten er klar for fergeforbindelse mellom Aure - Hitra.
To deler –laksefisk, marin fisk, skalldyr –bioteknologi, framtidsvyer 35 artikler 24 institusjoner.
Jakten på tidstyvene i forvaltningen Miljøseminaret i Florø 2016 Solveig Skjei Knudtsen, prosjektleder Fylkeskommunenes Akvakultursamarbeid.
Leverandørutvikling i sjømatnæringen
Kunnskapsinnhenting - Verdiskaping i nord
Utskrift av presentasjonen:

Arne Kittelsen og Henriette Alne Ferskvanns- og settefisktilgang i Møre og Romsdal Arne Kittelsen og Henriette Alne AKVAFORSK 2006

Arne Kittelsen 38 år i næring Seattle 1968 Romerike 1970 Valg av sted AKVAFORSK, Sunndalsøra 1988 - 2006 25 ulike land, fjernvarme, smolt

Bakgrunn: Utredning om potensiale for økning i smoltproduksjon på oppdrag fra FHL Havbruk Ferskvannstilgang og vannbehov i produksjonen som begrensende faktor for økt produksjon Hovedformål 1) Potensial i eksisterende settefisk-struktur 2) Kartlegging av ubenyttede og aktuelle vannressurser 3) betydning av ulike produksjonsstrategier http://www.fiskerifond.no/files/news/attach/523014ferskvannsressurs.pdf

Sitater Kristian Landmark Skar, Kyst. no Sitater Kristian Landmark Skar, Kyst.no Smoltmangel kan splitte landet Kapasitetsmessig må det satses i Troms og Finnmark Karl Christian Aag, Salmar Lager vi dårlige nullåringer på bekostning av gode ettåringer Endring i produksjonsstrategi og tekniske løsninger må til 3 rogninnlegg i framtiden Vannbehandling med resirkulering Jim Roger Nordly, Europharma Reduser størrelsen på smolt til utsetting i sjø Arve Slettvåg, Fiskeridirektoratet Det er småoppdretterene som får svi

Hilde Ribe, Rådgivende biolog, Finnmark Hilde Ribe, Rådgivende biolog, Finnmark En kan redusere smoltstørrelsen, men tviler på at oppretteren vil gjøre dette Bjørn Pedersen, AS Tri, Finnmark Det er akutt smoltmangel i Finnmark Erling Keiserås, Raumagruppen Tror ikke på noen snarlig vekst i smoltproduksjonen Tidligere settefiskprodusenter starter opp igjen Usikker på hvordan resirkulering vil fungere

Jan Harald Jensen, Nord Norsk Havbrukslag Et betydelig smoltunderskudd i Troms og Finnmark neste år Bygg ut flere settefiskanlegg i nord Invester i settefiskanlegg på Vestlandet Yngve Ugenes, SINTEF Resirkulering kan løse smoltmangelen Ulgenes viste til resultater fra Pan Fish Norge Atle Eide, Pan Fish Produksjonen vil bli bremset opp som en følge av smoltunderskudd fra år 2008

Behov for økt smoltproduksjon Prognose basert på forventet vekst i sjøanlegg og uttalelser fra ressurspersoner i næringa Kort sikt: 5 år Lengre sikt: 15 år Konservativt estimat: 3% økning pr år Høyt estimat: 8,3% økning pr år Hvilket behov har vi for økning av smoltproduksjon på kort (5 år) og lang (15 år) sikt? Et naturlig utgangspunkt for å utarbeide prognoser for en forventet smoltproduksjon er å ta utgangspunkt i forventet vekst i våre sjøanlegg. Med bakgrunn i dette, og uttalelser fra ressurspersoner i næringen, er prognosene for smoltbehovet for 2010, 2015 og 2021 henholdsvis 204-, 266- og 371 millioner smolt. Det er presentert mange prognoser for økning i smoltbehovet fremover (31). Hvis man ser 10 år bakover i tid, har økningen i smoltproduksjonen i den perioden vært på over 80% der mesteparten av økningen kom på 90-tallet. For perioden 2000–2004 var økningen ca 3% pr år, men dette var en periode da det var tildels meget lave laksepriser i markedet, noe som igjen la en demper på utviklingen i næringen. Hvis man setter opp forventet smoltbehov fremover med litt spredning, kan man anslå dette som følger: 3% økning for hvert år (lavt estimat) fra og med 2006 gir et smoltbehov på ca 180 millioner i 2010 og ca. 240 millioner i 2020. - 8,3% økning for hvert år (høyt estimat) fra og med 2006 gir et smoltbehov på ca. 220 millioner i 2010, ca. 500 millioner i

AquaGen 0,5 Eik Settefisk 0,5 Fjorlaks Aqua 0,75 Follasmolt 3 SETTEFISKANLEGG OG PRODUKSJON I MØRE & ROMSDAL ( Mill. settefisk - totalt 18 anlegg) AquaGen 0,5 Eik Settefisk 0,5 Fjorlaks Aqua 0,75 Follasmolt 3 Hjellvik Settef. 1 Kraft Laks 1 Lærøy Midnor 1 Møre Edelfisk 1,3 Pan Fish 9,9 Rauma Settefisk 0,5 Smøla Settefisk 2,5 Straume Settefisk 0,1 Straumsnes Settef. 0,6 Sætre Settefisk 2 Torjulvågen Settef. 1 Urke Settefisk 1 Vartdal Settefisk 0,88 Åkvik Settefisk 0,4 27,93

Tilgengelige vannressurser Krav stilt i utredningen Vannkvalitet Vanntemperatur Vannmengde Kontinuitet av vannmengde Areal 5 km til sjø 12 m3/min – 1,7 mill. smolt

Potensiell smoltproduksjon. ( Mill Potensiell smoltproduksjon.( Mill.) Hele landet 10 % utnyttelse av vannmengden A B C 490 375 160

Potensielt antall smoltanlegg i M & R Alle anlegg A B C 58 47 4 Sum 109 smoltanlegg

Potensielle smoltanlegg i M & R Anlegg uten utslipp til laksefjord 10 % utnyttelse av vannet A B C Smoltanlegg 35 26 4 Millioner smolt 97 75 9

Møre og Romsdal

Muligheter til å øke produksjonen Konsesjoner som ikke er i bruk Ta ut mer vann fra vannkilden Vannbehandling

60 % av eksisterende anlegg har ledige vannressurser På landsbasis kan dette gi 100 millioner smolt som tillegg I M & R er muligheter for økning lite dokumentert, men denne ressursen kan sikkert gi vekstmulighet

Lufting/CO2 fjerning: Forenklet resirkulering Intensiv resirkulering Vannbehandling Vannbehandling som har som formål å øke oppholdstid (=oppdrettsvolum/mengde nytt tilført vann) Oksygenering Lufting/CO2 fjerning: Forenklet resirkulering Intensiv resirkulering Historisik sett: Intensivering: Gjennomstrømmingsanlegg Oksygenering: markant økning i produksjonkapasitet CO2 lufting ”primitiv resirkulering” Oppholdstid: oppdrettsvolum/mengde spedevann: Gjennomstrømming: 1-3 timer Forenklet resirk: 12-24 t Resirk: 10 døgn +:

Vannbehandling effekt på økt smoltproduksjon Ulike type vannbehandlinger på eksisterende anlegg: Landsbasis: 5-10 år fram gir 50 mill smolt M & R 15 % av 50 mill. gir 7-8 mill

Kraft og smolt Lite anvendt. Hvorfor? Bruk av turbinvann til smoltproduksjon - Uttak før/etter turbin - Kontinuitet Tilleggs vannkilde Miljø restriksjoner

Kraft og fisk 120 kraftverk, med avløp til sjø Snitt på 11 m3/ sek 300 m til sjø 7-10 % av turbinvannet=180 mill smolt på landsbasis M & R 15% gir ca. 25 mill smolt

Øke settefiskproduksjonen M & R På kort sikt: redusere smoltstørrelse og nytte alt tilgjengelig vann på eksistende anlegg. Redusere spesifikt vannforbruk ”Gamle anlegg” startes opp På lengre sikt: Utstrakt vannbehandling, nye vannkilder, resirkulering Resirkulering vil opplagt bli framtiden