Tr 400 TRANSPORT OG LOKALISERING Bolk 8: Myrdals kumulative årsaksteori Endogen vekstteori Pensum: s. 91-98 s. 172-178 s. 179-192

Myrdals kumulative årsaksteori Denne tar utgangspunkt i at teorier om internasjonal handel ikke fanger opp de samfunnsmessige virkningene dersom det åpnes for handel mellom to land på svært ulike utviklingsnivåer: Observasjoner av økende forskjeller mellom i-land og u-land. Tradisjonell likevektsteori, der utvikling skjer ved at arbeidskraft og kapital flytter dit hvor lønn/avkastning er størst, har svak forklaringskraft i virkelighetens verden. Å komme over ”kritisk masse” er viktig: ”For example, a poor man having not enough to eat, being under-nourished, his helath may be weak; being physically weak, his working capacity may be low, which means that he is poor, which in turn menas that he will not have enough to eat; and so on. A situation of this sort, applying to a country as a whole, can be summed up like this: ”A country is poor because it is poor”.

Eksempel på en sirkulær prosess: Nedleggelse av en hjørnesteinsbedrift. Etterspørselen etter underleveranser svikter Virkningene kan analyseres ved hjelp av input-outputmodeller (kryssløpsmodeller) Sysselsettingsproblemer oppstår Lokal skatteinngang svikter Offentlige tjenester bygges ned Ytterligere reduksjon i lokal sysselsetting … osv

En modell for sirkulære og kumulative sammenhenger:

Modellen, med offentlig sektor og egenskaper ved lokaliteten:

”Backwash effects”, ”spread effects”: Dersom f.eks infrastrukturtiltak i sentrale områder trekker til seg arbeidskraft og kapital, så kan dette bety at omkringliggende regioner taper i konkurransen: Aktuelt: Sterke sentraliseringstendenser i Norge for tiden Motkrefter: Økte kostnader ved kapasitetspress i sentrale områder. Spredning av aktiviteter fra sentrum til omkringliggende områder. Veksten kan spres utover geografisk ved at stadig nye ”periferier” blir berørt. Regional vekst kan gå i bølger: Spredning av aktivitet kan dempe kapasitetspresset i sentrale områder, med en senere oppblomstring av veksten sentralt med påfølgende kapasitetsproblemer og spredning osv. Ustabile likevekter Myrdal sier lite om ”kritisk masse”, altså hvor store konsentrasjoner av økonomisk aktivitet bør være for at kumulative prosesser skal kunne finne sted.

Endogen vekstteori En tilnærming til å si noe om hva som skaper lokal produktivitetsvekst, og til å gi ”Verdoorn-koeffisienten” (se Kaldor/dixon-Thirlwall modellen) et innhold. Fokuserer på vekst generert ”innenfra”, og ikke drevet av handel/eksport Bidrar til å belyse mekanismene i Myrdals kumulative årsaksteori. Kjernen i å forklare hvordan endogen vekst kan finne sted, er: Økningen i ”Human capital” (også nevnt hos Kaldor 1970) Satsing på teknologisk utvikling gjennom FoU Oppbygging av robuste arbeidsmarkeder

Tradisjonell frikonkurransetilpasning: Produsentene tilpasser seg ved å optimalisere produksjonen under et gitt sett av priser. Prisene reflekterer samfunnsøkonomiske marginalkostnader På marginen er profitten 0 Skalautbyttet er konstant, en dobling av innsatsfaktorene gir en dobling av produksjonen Det er ingen incentiver, eller muligheter til å drive FoU der andre har nytte av forskningsresultatene til lave marginlkostnader FoU og kunnskapsoverføring har ingen plass i frikonkurransemodeller uten eksterne virkninger. Problem med FoU i knivskarp konkurranse

Positive eksterne virkninger: FoU kan betraktes som en positiv ekstern virkning! Privat betalingsvilje for FoU mindre enn samfunnets Argument for offentlig engasjement i FoU som et kollektivt gode Nytte-kostnadsanalyser kan brukes for å komme i nærheten av et optimum.

Hva skaper incentiver til FoU? Monopolistisk konkurranse, mange små aktører der en konkurrerer på varianter av et produkt (altså ikke homogene produkter som i frikonkurranseløsningen) Et monopol kan ha en profitt som kan brukes til FoU Sterk interesse av å erobre markedsandeler på konkurranse om kvalitet/design/innovasjon, ikke så mye på pris (husk Cournot- og Bertrandløsninger fra Hotelling) Problem: Patenter kan hindre spredning av kunnskap ervervet gjennom FoU.

FoU spiller en viktig rolle i endogen vekstteori: FoU har i utgangspunktet karakter av å være kollektive goder. De viktigste karakteristika for ekte kollektive goder er at de er: Udelbare, kan ikke stykkes opp og selges Ikke-ekskluderende, ingen kan utelukkes fra bruk av godet Ikke-rivaliserende, bruk av godet går ikke ut over andres bruk av det samme godet. Det er særlig “ikke-rivaliserende” egenskaper som er interessante innenfor EV: Et design, eller et dataprogram kan brukes av flere uten at andres bruk påvirkes direkte. Selv om patenter til en viss grad beskytter mot andres bruk av egne FoU-resultater, er tanken at kunnskapen likevel kan overføres, slik at en selvforsterkende vcekstprosess kan finne sted:

Kunnskapsspredning fra FoU på tross av patenter: 1. “Reversed engineering”. Dette betyr at selv om “copyright” eksisterer, kan andre foretak på lovlig vis skaffe seg kunnskap om innovasjonen, som kan benyttes i videre utvikling. Bilindustrien kan stå som eksempel, der kjøp og disseksjon av konkurrentenes produkter er en del av produktutviklingsprosessen. “Reversed engineering” er en kunnskapsoverføring som generelt ikke krever geografisk nærhet. 2. Kompetansemobilitet. Dette betyr at den økning i “human capital” som finner sted ved satsing på FoU kommer resten av økonomien til gode fordi folk simpelthen skifter arbeidssted. Selv om foretak beskytter sine innovasjoner, vil den innovative kompetansen være mobil. De foretak som mottar denne type kompetansearbeidskraft kan da få tilført et gode som andre foretak har investert i - uten å betale noen vesentlig del av “utviklingskostnadene”. Transportsystemets betydning kommer først og fremst inn her, gjennom å kunne skape velfungerende arbeidsmarkeder.

Bransjen/nettverket som helhet kan ha økende skalautbytte som følge av positive eksterne virkninger mellom bedriftene:

Hvorfor fallende gjennomsnittskostnader (stordriftsfordeler), og hva er konsekvensen? Mange foretak som konkurrerer om markedsandeler Hvert enkelt foretak er lite, og forsøker å beskytte sine utviklinsgprosjekter så langt det er mulig, men: Noe lekker ut til konkurrentene eller til beslektede bransjer uten direkte konkurranse, via ”reversed engineering” eller via arbeidsmarkedet. Jo flere bedrifter, desto større FoU-aktivitet FoU er kostbart, men det er rimelig å kopiere og kanskje videreutvikle. Marginalkostnaden på å kopiere for eksempel et design er nær null. Videreutvikling i andre foretak skjer til lavere kostnad, ”man står på skuldrene til konkurrentene” Øker etterspørselen etter produktene, så kan den aktuelle bransjen stå sterkere på grunn av at produktene blir billigere.

Produktivitet og lønnskostnader og koblingen til infrastruktur Til høyre for A: Grenseproduktiviteten er høyere enn lønna (vesentlig på grunn av eksterne virkninger) Kapitalen og dermed flyttestrømmen går til regioner til høyre for punktet A Økt satsing på infrastruktur i regioner til venstre for A kan bidra til at disse regionene får utnyttet titt potensiale. Det er viktig (og vanskelig) å identifisere at det virkelig foreligger et slikt uutnyttet potensiale

Implikasjoner for utforming av nærings- og transportpolitikken: Utdanningsstøtte Industristøtte til nye, FoU-intensive bransjer Proteksjonisme/offentlig innkjøpspolitikk med vekt på å favorisere slike bransjer Oppbygging av leverandør- og driftsindustri til norsk sokkel. Husker noen Norsk Data og Simonsen Elektronikk? Dette kunne kanskje blitt ”Norsk Nokia”. Satsing på transportinfrastruktur for å bedre særlig arbeidsmarkedets funksjon (større bo- og arbeidsmarkedsregioner) Nedfelt blant annet i fylkesplanen for Møre og Romsdal …. Og i en litt større sammenheng: Trans-European Networks for å få EUs indre marked til å fungere bedre.

…. men hva har man klart å identifisere i forhold til dette teoretiske rammeverket? Det er god logikk i at kompetanseflyt gjør at en bransje eller en klynge får mer igjen for de pengene som enkeltbedrifter legger inn i FoU, men Det har ikke vært lett å etterprøve dette empirisk Det har heller ikke vært lett å spore noen sammenheng mellom investeringer i transportinfrastruktur og produktivitetsutvikling basert på endogen vekst. Det er påvist at bedrifter lokaliserer seg nært transportknutepunkter, og at relokalisering oftest finner sted innen samme region. Bedrifter flytter altså hovedsakelig kort. Denne flytteadferden kan like gjerne forklares ut fra rene transportkostnadsbetraktninger (som i Weber) uten å trekke inn kunnskapsoverføring som en forklaringsfaktor. …. men vi skal ikke gi opp å bruke samlokalisering av foretak og lokal vekst som et resultat av noe mer enn bare sparte transportkostnader!