Internaliseringssymptomer og helsetjenestebruk hos samiske og ikke-samiske ungdommer i Nord-Norge   Margrethe Bals, Psykolog, PhD-student Anne Lene Turi, Psykolog, PhD-student

Bakgrunn De raske sosiale, kulturelle og økonomiske endringer som har funnet sted i arktiske samfunn de siste 50 årene, har påvirket helse gjennom endringer i levekår og levesett. Psykososialt stress, kulturell undertrykking og marginalisering kan relateres til forekomst av sosiale problemer i de arktiske samfunnene i dag, som for eksempel alkoholmisbruk og selvmord.

Urfolk i arktiske områder

Samer Urfolk bosatt i Norge, Sverige, Finland og Nordvest Russland Egen historie, språk og tradisjonelle næringer Norsk assimileringspolitikk / “fornorskingspolitikk” fra 1860-1960 årene, førte til tap av språk, identitet og tilhørighet

Urfolksungdommer og psykiske vansker Flere studier indikerer at urfolksungdommer har høyere forekomst av psykiske vansker og atferdsforstyrrelser, sammenliknet med majoritetspopulasjonen Helseundersøkelsen “Ung i Nord” fra 1994-95, fant få forskjeller mellom etniske grupper ved undersøkelse av en rekke emosjonelle- og atferdsvansker. Forskjeller ble derimot funnet mellom mindre regioner.

Urfolksungdommer og hjelpeseøkeatferd Få publiserte studier om urfolksungdom og faktisk bruk av helsetjenester Samiske ungdommer: Ingen publiserte artikler om ungdommer og helsetjestebruk Studier av voksne viser at samiske pasienter er mindre fornøyd med helsetjenestetilbud, sammenliknet med ikke-samiske pasienter Great Smokey Mountain Study found no differences between non-Indian and Cherokee youth, but the Cherokee were more likely to receive the treatment through juvenile justice system and in-patient facilities than the non-Indian youth

Forskningsspørsmål Er det forskjeller i angst- og depresjonssymptomer mellom samiske og ikke-samiske ungdommer? Er det kjønnsforskjeller i angst- og depresjonssymptomer? Finnes det etniske- eller kjønnsforskjeller i helsetjenestebruk? Hvilke faktorer predikerer helsetjenestebruk i utvalget? Demografiske variabler? Ulike typer psykiske vansker og atferdsforstyrrelser?

Metode “Helse og levekårsundersøkelse i områder med samisk og norsk bosetning” er en tverrsnittsundersøkelse av elever i tiende klasse (15-16 år) Data ble samlet inn ved alle ungdomsskoler i Finnmark, Troms og Nordland fra januar 2003 til januar 2005. Totalt ble 5877 elever invitert til å delta i undersøkelsen, og 4881 aksepterte (RR: 83.1%).

Operasjonalisering av etnisitet Deltakerne svarte på spørsmål om foreldres og besteforeldres etnisitet og språkkompetanse Hvis foreldres eller besteforeldres språk var samisk, eller hvis foreldres etnisitet var samisk, så ble deltakeren klassifisert som samisk. Multietniske samiske ungdommer ble klassifisert som samiske Den ikke-samiske gruppen besto av deltakere som rapporterte ikke-samisk (i hovedsak norsk) tilhørighet, språk og identitet

Beskrivelse av utvalget Antallet samer var 359 personer (8,2%), den ikke-samiske gruppen besto av 4003 (91,8%) individer. Kjønnsfordelingen mellom gruppene var lik Ingen forskjeller i foreldres utdanningsnivå mellom de etniske gruppene Flere samer bodde i rurale områder

Etniske forskjeller og kjønnsforskjeller i angst- og depresjonssymptomer målt med HSCL-10 Ingen etniske forskjeller i gjennomsnittsskåre Jenter rapporterer flere symptomer enn gutter Foreldres utdannelse og geografisk region har ingen sammenheng med symptomer

Etniske forskjeller i helsetjenestebruk (siste 12 måneder) Omtrent halvparten hadde brukt lege, en tredjedel hadde brukt skolehelsetjenesten og 5,5% psykolog/psykiater Samiske ungdommer brukte mer lege, ingen øvrige etniske forskjeller

Kjønnsforskjeller i helsetjenestebruk (siste 12 måneder) Jenter bruker helsetjenester oftere enn gutter Denne kjønnsforskjellen finnes også innen de etniske gruppene

Prediktorer for helsetjenestebruk i utvalget Logistisk regresjon hvor helsetjenestebruk er avhengig variabel Uavhengige variabler: Demografiske variabler: Etnisitet, kjønn, foreldres utdannelse, urban/rural område Forskjellige atferdproblemer og psykologiske problemer: Emosjonelle problemer, hyperaktivitet, atferdsvansker, sosiale vansker og alkoholbruk

Resultater fra regresjonsanalysen Skolehelsetjeneste Jenter (OR=0,29**, CI=0,24-0,36) Urbane områder (OR=0,71** CI=0,59-0,85) Hyperaktivitet (OR=1,07*, CI=1,02-1,12) Høyt alkoholforbruk (OR=1,18*, 1,03-1,34) Lege Jenter (OR=0,57**, CI=0,48-0,67) Høy utdannelse hos foreldre (OR=0,83*, CI=0,71-0,96) Samisk språk (OR=0,38*, CI=0,16-0,88) Emosjonelle problemer (OR=1,09**, CI=1,05-1,14)

Psykolog/psykiater Jenter (OR=0,61*, CI=0,41-0,93) Emosjonelle problemer (OR=1,27**, CI=1,18-1,38) Hyperaktivitet (OR=1,13*, CI=1,03-1,23) Sosiale vansker (OR=1,18*, CI=1,07-1,31) Høyt alkoholforbruk (OR=1,57**, CI=1,25-1,97)

Oppsummering av resultater Ingen etniske forskjeller i internaliseringssymptomer og helsetjenestebruk (med unntak av at samer bruker mer lege) Store kjønnsforskjeller i både symptomer og helsetjenestebruk Sosioøkonomisk status og region hadde ingen sammenheng med forskjeller i selvrapporterte symptomer Både demografiske variabler og psykologiske/atferdsmessige vansker predikerte helsetjenestebruk i utvalget

Hvorfor finner vi ikke forskjeller i symptomnivå? Samiske ungdommer er generelt like majoritetsungdommene til forskjell fra andre urfolksungdommer i Arktis (jfr. forskning fra rusfeltet og selvmord) Sosioøkonomiske forhold Er det noe spesielt med ungdomstida? Kohorteffekter? Metodiske begrensninger (operasjonalisering av etnisitet, selvrapportering) Dette er et “fugleperspektiv” – hva hvis man sammenlikner de ulike etniske kontekstene?

Samer og helsetjenester Studier fra voksne viser at samer har negative holdninger, lavere brukerfornøydhet og opplever barrierer ift å oppsøke helsetjenester (språk, manglende kulturforståelse og kultursensitivitet hos majoritetshjelperen). Samiske ungdommer bruker helsetjenester like ofte som ikke-samiske ungdommer – hvorfor? Skille mellom atferd, behov og holdninger Reflekterer at ungdommer har flerkulturell kompetanse?