Grunnkurs i økonomiforvaltning ved UiB Økonomiavdelingen

Kursinnhold 1. Økonomiteori noen grunnbegreper i bedriftsøkonomi Skal gi en oversikt over viktige begreper og metoder innen bedriftsøkonomi 2. Økonomiforvaltning i staten Skal gi en oversikt over rammene for statlig økonomiforvaltning 3. Økonomiforvaltning ved UiB Skal gi en oversikt over rammene for UiBs økonomiforvaltning 4. Økonomikurs ved UiB Kurs en kan ta innenfor økonomiområdet ved UiB

Kursinnhold 1. Økonomiteori noen grunnbegreper i bedriftsøkonomi Skal gi en oversikt over viktige begreper og metoder innen bedriftsøkonomi

1. Økonomiteori – noen grunnbegreper Hoveddelene i regnskapet Regnskapsprinsipper Kostnadstyper Kalkylemetoder Investeringsanalyse Budsjetteringsmetoder Oppfølgingsmetoder

Bedriftsøkonomi – en startmodell… Investering Hoveddelene i regnskapet Regnskap: Regnskaps-prinsipper Inntekter Kostnads-typer - Kostnader Kalkyle-metoder Investerings-analyse =Overskudd Egenkapital

Bedriftsøkonomi – en startmodell… Investering Hoveddelene i regnskapet Plan/budsjett: Regnskap: Regnskaps-prinsipper Inntekter Inntekter Kostnads-typer - Kostnader - Kostnader Kalkyle-metoder Investerings-analyse =Overskudd =Overskudd Metoder for budsjettering Egenkapital

Bedriftsøkonomi – en startmodell… Investering Hoveddelene i regnskapet Oppfølging: Plan/budsjett: Regnskap: Regnskaps-prinsipper Inntekter Inntekter Inntekts- avvik Kostnads-typer - Kostnader - Kostnader Kostnads- avvik Kalkyle-metoder Investerings-analyse =Overskudd =Overskudd Resultat- avvik Metoder for budsjettering Metoder for oppfølging Egenkapital

1. Hoveddelene i regnskapet Balansen Eiendeler (omløpsmidler/anleggsmidler) Finansieringen av eiendeler (gjeld/egenkapital) Resultatet Inntekter Kostnader Noter (forklaringer) Kontantstrømanalyse (likviditetsbevegelser)

Resultat og balanse - eksempel   Salgsinntekter 1000 Kostnader 900 Overskudd 100 Balanse   Anleggsmidler (maskin) 600 Egenkapital IB 300 overskudd 100 UB 400 Omløpsmidler (bankinnskudd) Gjeld (banklån) 2) 500 sum aktiva 900 sum passiva Noter: 1. Regnskapet er satt opp etter regnskapsprinsippet 2. Banklån er i DnB - 10 år Kontantstrømoppstilling: innbetalinger fra salg 1000 Utbetalinger til lønn 400 Utbetalinger til varekjøp 550 Kontantstrøm fra driften 50 Kontantstrøm fra finans 50 Modellering med 2 dimensjoner: art og prosjekt.

2. Regnskapsprinsipper Definerer hvordan vi fastsetter størrelsene i regnskapet. To viktige prinsipper for regnskapsføring Kontantprinsippet Innbetalinger Utbetalinger Regnskapsprinsippet Inntekter Kostnader Inn- og utbetalinger periodiseres

Regnskapsprinsipper - eksempel 27 februar: Kjøper busskort 12 klipp 28. februar: Bruker ett klipp 2 februar: Er på jobb 12 februar: Lønningsdag Tid Opptjener inntekt på 1.500 Innbetaling kr. 30.000 Utbetaling på Kr. 250 Kostnad på Kr. 20,80 Februarresultat etter kontantprinsippet: 30.000 – 250 = 29.750,00 Februarresultat etter regnskapsprinsippet: 30.000 – 20,80 = 29.979,20

3. Kostnadstyper Faste/variable kostnader faste (FK) – faste uavhengig av volum variable (VK) – varierer etter volum sprangvis faste Enhetskostnader faste enhetskostnader (FEK) variable enhetskostander (VEK) Gjennomsnittskostnad (SEK) Grensekostnader (GK)

Faste og variable kostnader <- Totalkostnad Inntekter og kostnader: Hvilken mengde gir oss dekning for kostnadene? <- Total

Faste og variable kostnader <- Totalkostnad Kostnad pr enhet -> Inntekter og kostnader: Hvilken mengde gir oss dekning for kostnadene? <- Total Pr. enhet ->

Sprangvis faste kostnader (terskelkostnader) <- Totalkostnad Inntekter og kostnader: Hvilken mengde gir oss dekning for kostnadene? <- Total

Sprangvis faste kostnader (terskelkostnader) <- Totalkostnad Kostnad pr enhet -> Inntekter og kostnader: Hvilken mengde gir oss dekning for kostnadene? <- Total Pr. enhet ->

Grensekostnader og Grenseinntekt Grensekostnad og grenseinntekt er for forskjellen i kostnad og inntekt for én enhet til. Ofte stor forskjell på gjennomsnittskostnad (SEK) og grensekostnad (GK) F.eks.: Hva om vi øker antall studenter med 1? <- Totalkostnad Inntekter og kostnader: <- Total

Totalkostnad og fallende grensekostnader <- Totale kostnader <- Variable kostnader <- Faste kostnader Kr. Kr. <- Totale kostnader <- Variable kostnader <- Faste kostnader Volum Volum Virkeligheten er gjerne at det er mer komplekse sammenhenger mellom totalkostnad og mengde. Grensekostnaden er avtakende med økende mengde samtidig som terskelkostnader fører til hopp i kostnadene ved kapasitetsgrenser.

4. Kalkylemetoder Selvkostmetoden + variable kostnader + andel av faste kostnader = selvkost + fortjeneste = salgspris Bidragsmetoden = Salgspris - variable kostnader = bidrag til dekning av faste kostnader og fortjeneste

Tid 5. Investeringsanalyse Pay back Break even Nullpunkt Investering overskudd år 1 overskudd år 2 overskudd år 3 1 2 3 Tid Kjøper en maskin -400 Innbetaling 1.000 Driftsutgift - 800 Innbetaling 200 Innbetaling 1.000 Driftsutgift - 800 Innbetaling 200 Innbetaling 1.000 Driftsutgift - 800 Innbetaling 200 Pay back Break even Nullpunkt

6. Budsjettering – planprosessen i tall Budsjettprosesser: oven-fra-og-ned nedenfra-og-opp kombinasjon Budsjettmetoder: Rammebudsjettering Konsekvensjustert ramme Programbudsjettering Balanced scorecard Etc. Høyeste Mellomste Laveste Budsjetter: Salgsbudsjett Resultatbudsjett Likviditetsbudsjett Investeringsbudsjett

7. Oppfølgingsmetoder Formål: Sikre oversikt og kontroll gjennom budsjettåret Flere metoder kan brukes: Avviksrapportering Prognose Andel brukt Rest Resultat/nøkkeltall Fokus på avvik fra plan Revurdert sluttresultat Antar lineært forbruk Ingen plan/dynamisk plan Hyppig resultatmåling

Oppfølging gjennom avviksrapportering Avviksrapportering sparer tid og bedrer oversikten! 90943 868902 22 8989080da4205840952805824024358240938509485023848980980.. -100.000 !!

Oppfølging gjennom avviksrapportering Klassifisering av avvik prisavvik mengdeavvik periodiseringsavvik … endrede planer Vesentlig avvik skal forklares! -100.000 pga høyere enhetspris!

Oppfølging gjennom avviksrapportering kroner Rapport rapport rapport rapport rapport rapport rapport status plan des Jan.

Oppsummering økonomiteori – noen grunnbegreper Hoveddelene i regnskapet Regnskapsprinsipper Kostnadstyper Kalkylemetoder Investeringsanalyse Budsjetteringsmetoder Oppfølgingsmetoder

Kursinnhold 2. Økonomiforvaltning i staten Skal gi en oversikt over rammene for statlig økonomiforvaltning

2. Økonomiforvaltning i staten Regelhierarkiet Lover Bevilgningsreglementet Reglement for økonomistyring i staten Forskrifter etc. Statens budsjetter Nasjonalbudsjettet Statsbudsjettet Revidert nasjonalbudsjett Statsregnskapet Riksrevisjonen

Regelhierarkiet Lover – (Stortinget) Bevilgningsreglementet – (Stortinget) Reglement for økonomistyring i staten - (Regjeringen) Bestemmelser om økonomistyring i staten - (Fin.dep) Instrukser fra departementene (f.eks: Hovedinstruks fra Utdannings- og forskningsdepartementet om økonomiforvaltningen ved universiteter og høyskoler (KD) Regler/retningslinjer ved institusjonene (f.eks: Hovedregler for økonomiforvaltningen ved UiB) Staten er så stor at sunnfornuft må nedfelles i lover, regler og retningslinjer.

Lover Eksempler på lover som påvirker økonomiforvaltningen i staten Lov og instruks om Riksrevisjonen Lov om offentlige anskaffelser Lov om statens tjenestemenn Spesifikke områdelover ( Lov om universiteter og høyskoler) Andre generelle lover

Bevilgningsreglementet Bevilgningsreglementet inneholder Stortingets bestemmelser om Statsbudsjett Statsregnskapet Viktige prinsipper er nedfelt i bevilgningsreglementet Ettårsprinsippet Staten vedtar budsjett for ett år av gangen. Budsjettet er en ramme for hva en kan bruke i budsjettåret Budsjettet er også en pålegg om hva en skal skape aktivitet for i budsjettåret.

Bevilgningsreglementet forts. Bruttoprinsippet Alle inntekter og kostnader skal budsjetteres brutto Kontantprinsippet Budsjettet og regnskap følger inn- og utbetalingstidspunkt Stortinget må vedta unntak fra bevilgningsreglementet Universitets- og høgskolesektoren har unntak for bruttoprinsippet og kontantprinsippet (nettobudsjettering)

Reglement for økonomistyring i Staten Har som formål å sikre at: statlige midler brukes og inntekter oppnås i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger fastsatte mål og resultatkrav oppnås statlige midler brukes effektivt statens materielle verdier forvaltes på en forsvarlig måte

Statens budsjetter Nasjonalbudsjett (st.mld.nr.1) Statsbudsjett (st.prp.nr.1) Gul bok Fagproposisjoner Rammer Romertallsvedtak Blå bok Revidert nasjonalbudsjett - Makroanalyse - Statsfinansene - Totalbudsjettet (forslaget) - Kapitler med omtale - budsjettrammene - evt tilleggsfullmakter - Vedtatt totalbudsjett Makroanalyse / statsbudsjett-justeringer BNP er ca 2.500 mrd kroner. Statsbudsjettets utgiftsramme er ca 900 mrd kroner

Statsbudsjettet Statens viktigste styringsdokument Mål/forventninger Rammebevilgninger Øremerkinger Tekstlig omtale/signaler Forutsatt lønns- og priskompensasjon

Statsbudsjettet Statsbudsjettet (mrd kroner) 2010 Statsbudsjettets inntekter i alt 974,1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet 244,8 Inntekter utenom petroleumsinntekter 729,3 Statsbudsjettets utgifter i alt 907,5 Utgifter til petroleumsvirksomhet 24,4 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet 883,1 = Overskudd i statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond utland 66,6 - Netto kontantstrøm fra petroleum 220,4 = Oljekorrigert overskudd -153,8 + Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland + Renteinntekter og utbytte mv. i Statens pensjonsfond 105,6 = Samlet Overskudd i statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond 172,2

Statsbudsjettets inntekter

Statsbudsjettets inntekter Skatt på formue og inntekt 174,9 Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift 221,3 Merverdiavgift mv. 189,6 Avgifter på tobakk og alkohol 20,1 Avgift på bil, bensin mv. 43,2 Elektrisitetsavgift 7,4 Tollinntekter 2,1 Andre avgifter 18,4 Inntekter av statens forretningsdrift Renter og aksjeutbytte 25,0 Andre inntekter 25,2 Statsbudsjettets inntekter (utenom petroleum) 729,3 Inntekter fra petroleumsvirksomhet 244,8 Statsbudsjettets inntekter (mrd. kroner) 974,1

Statsbudsjettets utgifter Det er ca 490.000 ansatte i kommunene og ca 260.000 ansatte i staten (2008 SSB) - totalt ca 750.000

Statsbudsjettets utgifter Folketrygden 308,4 Regionale helseforetak 98,8 Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner 81,6 Høyere utdanning 24,5 Forsvaret 33,9 Transport og kommunikasjon 27,1 Offisiell utviklingshjelp* 27,0 Barnetrygd 14,8 Barnehager 26,8 Jordbruksavtalen 11,9 Politi- og påtalemyndighet 11,6 Renter på statsgjeld 20,4 Andre utgifter 196,3 Statsbudsjettets utgifter (utenom petroleum) 883,1 utgifter til petroleumsvirksomhet 24,4 Statsbudsjettets utgifter (mrd kroner) 907,5

Statsbudsjettet Statsbudsjettets viktighet for et stor antall parter har betydning for prosessen: Lang prosess Arbeidskrevende prosess Stor lobbyaktivitet underveis i prosessen

Statsbudsjettkalender Når Hva Høst Budsjettarbeidet starter (fin, dep, inst.) Des/feb Budsjettforslag fra etatene til dep Konsekvensjusteringer mv fra dep til finans Mars R-konferanse 1 om budsjett (rammer) Mai R-konferanse 2 om budsjett (profil) August/sept. R-konferanse 3 om budsjett (fordeling) Ca 10. sept. Fagproposisjoner i statsråd Ca 1. okt Gul bok i statsråd Ca 6. okt Statsbudsjettet legges frem

Statsbudsjettkalender Når Hva Okt Finansdebatten Innstilling fra finanskomiteen (rammer) Okt-des Innstilling fra fagkomiteene (prioriteringer) Des Vedtak budsjett (blå bok) Mai Revidert budsjett legges frem Juni Komitebehandling Vedtak revidert

Statsregnskapet Statsregnskapet består av Bevilgningsregnskapet Innbetalinger Utbetalinger Overføringer Kapitalregnskapet Oversikt over statens eiendeler og gjeld Merk at kapitalregnskapet inneholder ikke er fullstendig verdiberegning av statens verdier.

Riksrevisjonen Stortingets organ for kontroll av statsforvaltningen To typer Ordinær revisjon Forvaltningsrevisjon Fremlegger sin rapport ved åpningen av nytt Storting (Dokument nr. 1)

Oppsummering økonomiforvaltning i staten Regelhierarkiet Lover Bevilgningsreglementet Reglement for økonomistyring i staten Statens budsjetter Nasjonalbudsjettet Statsbudsjettet Revidert nasjonalbudsjett Statsregnskapet Riksrevisjonen

Kursinnhold 3. Økonomiforvaltning ved UiB Skal gi en oversikt over rammene for UiBs økonomiforvaltning

3. Økonomiforvaltning ved UiB En oversikt over UiB-økonomien – nøkkeltall UiB og UiB konsern KD-inntektene og BOA-inntektene Kostnadene Styringen av UiB-økonomien Regelverket Organiseringen Systemene Økonomimodellen Budsjettprosessen Økonomioppfølging/kontroll

UiB Konsern og randsone

UiB konsern 2008 3,5 mrd UiB konsern Kr. 3.554 mill. netto Konsern-handel 16 mill. + 109 mill. + 81 mill. = 206 mill. Uni 453 mill. 81 mill. 372 mill. netto elimineres UiB 3.129 mill. brutto 109 mill. 3.020 mill. netto UiB Eiendom AS 16 mill. brutto 0 mill. netto CMR AS inkl. døtre 162mill. brutto 0 mill. 162 mill netto Hovedpoeng: Dette er en stor virksomhet. For 3,5 mrd kan en kjøpe 12.000 personbiler (som fyller opp 5 bygarasjer).

UiB-økonomien – Hovedtall 2008 Resultat: Balanse: Inntekter 3,05 mrd Eiendeler Egenkapital og gjeld Anleggsmidler 5,62 mrd Virksomhetskap. 0,05 mrd Gjeld 6,45 mrd Kostnader 3,13 mrd Omløpsmidler 0,84 mrd Over-/underskudd -0,08 mrd ∑ 6,5 mrd ∑ 6,5 mrd

UiB-økonomien – Hovedtall 2008 Balanse: Eiendeler Egenkapital og gjeld Virksomhetskap. 0,06 mrd Anleggsmidler 5,62 mrd Gjeld 6,40 mrd Bygninger 5,2 mrd Langsiktig gjeld 5,57 mrd Utstyr mv 0,35 mrd Annet Kortsiktig gjeld 0,54 mrd Omløpsmidler 0,84 mrd Forpliktelser 0,29 mrd ∑ 6,5 mrd ∑ 6,5 mrd

UiBs inntekter

Ca 1/3 er direkte resultatbasert UiBs inntekter fra KD Ca 1/3 er direkte resultatbasert

UiBs inntekter fra KD "Prisliste" fra KD: Basis Resultat Totalt Per doktorgradkandidat   337 407 Per 1000 kr. EU-midler 1 871 Per 1000 kr. NFR-midler 138 Per publiseringspoeng 36 240 Per 60 studiepoeng kl A 185 000 123 000 308 000 Per 60 studiepoeng kl B 140 000 94 000 234 000 Per 60 studiepoeng kl C 95 000 63 000 158 000 Per 60 studiepoeng kl D 67 000 45 000 112 000 Per 60 studiepoeng kl E 57 000 39 000 96 000 Per 60 studiepoeng kl F 47 000 31 000 78 000 Per utvekslingsstudent 6 500 A Kliniske studium o.a. D Høyere grad SV og HF, faglærerutd, praktiske mediefag B Utøvende musikkutdanning, arkitekturog, designutdanninger o.a. E Realfag lavere grad, helsefag, lærerutd C Realfag på høyere grads nivå o.a. F Laveregrad teori og sosialfaglige utdanninger

UiBs inntekter pr. fakultet (Sted)

UiB total pr. fakultet (virksomhetsområde) Hovedpoeng: BOA spiller ulik rolle i fakultetenes økonomi.

UiBs kostnader

Lønnsandel pr. fakultet GB Hovedpoeng: Lønnsandel varierer, men er generelt høy. Betyr mye faste kostnader.

UiB-økonomien Høy grad av KD-finansiering -> Høy grad av forutsigbarhet Høy grad av faste kostnader -> Liten fleksibilitet på kort sikt -> Styring må skje på mellomlang og lang sikt

UiB-økonomien - styring Vi styrer økonomien ved å : Etterleve ekstern regelverk og utfylle med eget regleverk Sørge for en riktig organisering Ha gode IT-systemer En tilpasset økonomistruktur (økonomimodell) En grundig budsjettprosess Hensiktsmessige oppfølgings- og kontrollrutiner … og god opplæring…

Regelhierarkiet ved UiB Lover – (Stortinget) Bevilgningsreglementet – (Stortinget) Reglement for økonomistyring i staten - (Regjeringen) Bestemmelser om økonomistyring i staten - (Fin.dep) Unntak fra Bevilgningsreglementet for nettobudsjetterte institusjoner Hovedinstruks fra Utdannings- og forskningsdepartementet om økonomiforvaltningen ved universiteter og høyskoler (KD) og Reglement om bidrags- og oppdragaktivitet Hovedregler for økonomiforvaltningen ved UiB) Retningslinjer Rutiner

Organiseringen av økonomifunksjonen Sentraladm 41,6 åv Fakultetsnivået 24,5 åv Instituttnivået 27,7 åv Total 93,8 åv (Tall fra 2008 UiB kartleggingen) S.adm Fak Fak Fak …. …

Sentraladministrasjonen - tjenester Tjenesteleverandører i sentraladministrasjon: Økonomiavdelingen Forskningsavd Personal Regnskap Lønn Budsjett Innkjøp Stab/ andre Arbeidsoppgaver med økonomi-innhold: Ansettelser-lønnsfastsettelse-planer-budsjettering-bestilling-betaling-regnskapsføring-fakturering-økonomistyring-søknad om bidragsmidler fra eksterne-rapportering mv.

Administrative systemer knyttet til økonomi Rapportdatabase Discoverer Kundereskontro (AR) Anleggsregister (FA) Økonomisystem Oracle Leverandørreskontro (AP) Prosjektmodul (PA) Bestillings-system BasWare Lønns- og personalsystem PAGA Skanning BasWare

Modellering av UiB-økonomien i 3 dimensjoner Art Avdeling 2 Avdeling 3 Avdeling 1 Prosjekt (virksom-het) Inntekter virksomhet Kostnader Hovedpoeng: mulig å planlegge (budsjett) og følge opp (regnskapsføre) innenfor hver klosse. Sted

Modellering av UiB-økonomien i 3 dimensjoner Art Avdeling 2 Avdeling 3 Avdeling 1 Prosjekt (virksom-het) Inntekter virksomhet Kostnader Hovedpoeng: mulig å planlegge (budsjett) og følge opp (regnskapsføre) innenfor hver klosse. Sted

Multidimensjonal økonomistyring Firma 01 Art 6720 Sted 131700 Prosjekt 000000 Analyse 000000 Formål 000000 Motpart 00 UiB-konto: 01-6720-116400-000000-00000-000000-00 (Lik struktur som bankens konti: 3526 18 12345)

Økonomimodell - virksomhetsområder (prosjekt) UiB BFV-Bevilgn.fin.virksomhet Bidrag/oppdrag (BOA) Grunnbevilgning (GB) GA – dep. finansierte annuum Opp- drag (OA) Bidrag (BA) NFR Modellering med en dimensjon: prosjekt. EU GP – dep.finansierte øremerkede avsetninger Andre

Økonomimodell - resultat (art) UiB Resultat: BFV-Bevilgn.fin.virksomhet BOA Grunnbevilgning (GB) 3. Inntekter GA – dep. finansierte annuum Opp- drag (OA) Bidrag (BA) 4. invest. 5. Lønn Modellering med 2 dimensjoner: art og prosjekt. GP – dep.finansierte øremerkede avsetninger 6-9 drift

Budsjettprosessen ved UiB Avdelingens forskningsmelding april Avdelingens utdanningsmelding april Rundskriv fra Udir. juni Avdelingens budsjettforslag ombygging oktober Avdelingens budsjettforslag oktober Styringsdialoger oktober Styrets budsjettfordeling nov/des Fakultetenes- og instituttenes budsjett des/jan

Metode for oppfølging av planer: Periodisert budsjett kroner plan des Jan.

Metode: Regnskapsrapporter mot budsjett -> avviksrapportering kroner Rapport rapport rapport status plan des Jan.

Metode: Regnskapsrapporter mot budsjett -> god kontroll gjennom hele året kroner Rapport rapport rapport rapport rapport rapport rapport status plan des Jan.

Metode for oppfølging - prognoser Hovedpoeng: Dette er en stor virksomhet. For 3,3 mrd kan en kjøpe 12.000 personbiler (som fyller opp 5 bygarasjer). Prognoser angir sannsynlig sluttresultat

3. Økonomiforvaltning ved UiB - oppsummert En oversikt over UiB-økonomien – nøkkeltall UiB og UiB konsern KD-inntektene og BOA-inntektene Kostnadene Styringen av UiB-økonomien Regelverket Organiseringen Systemene Økonomimodellen Budsjettprosessen Økonomioppfølging/kontroll

Kursinnhold 4. Økonomikurs ved UiB Kurs en kan ta innenfor økonomiområdet ved UiB

4. Økonomikurs ved UiB Prosess- og rollebaserte kurs:   4. Økonomikurs ved UiB Prosess- og rollebaserte kurs: Arbeidsprosesser: Rolle: Budsjettering og økonomistyring Controller Prosjektadministrasjon – (BOA) Prosjektøkonom Anskaffelser Innkjøper/Bestiller Bestilling til Betaling (BtB) Bestiller Fastlønn Fastlønnsattestant Variabel lønn, reiser og næring/lønn Variabellønnsattestant Innkreving – utgående fakturabehandling Utgående fakturaansvarlig

Økonomikurs ved UiB Typer av kurs Grunnkurs Teorikurs   Økonomikurs ved UiB Typer av kurs Grunnkurs Teorikurs Redskap/-systemkurs Eksterne kurs

  Økonomikurs ved UiB

Kursinnhold - oppsummering 1. Økonomiteori noen grunnbegreper i bedriftsøkonomi Skal gi en oversikt over viktige begreper og metoder innen bedriftsøkonomi 2. Økonomiforvaltning i staten Skal gi en oversikt over rammene for statlig økonomiforvaltning 3. Økonomiforvaltning ved UiB Skal gi en oversikt over rammene for UiBs økonomiforvaltning 4. Økonomikurs ved UiB Kurs en kan ta innenfor økonomiområdet ved UiB