Samspill mellom de nye plantypene

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forskrift om konsekvensutredning - KUF
Advertisements

Konsekvensutredninger i ny plan- og bygningslov
UU og Fylkesmannens rolle
Kommunens rolle som samfunnsutvikler er under endring
Seniorrådgiver Einar Lund
Ny plan- og bygningslov og nye muligheter for uu-arbeidet
Nyere tids kulturminner i kommuneplanens arealdel
Kommunal planstrategi.
Kommunal planlegging Orientering – Innherred samkommune – Samkommunestyret sak 16/04, – Johannes Bremer LEVANGER KOMMUNE KOMMUNAL PLANLEGGING.
Folkehelse i Plan 29. august 2007 Lillehammer INTRODUKSJON TIL DRØFTING Asle Moltumyr HOD/MD/SHdir.
Det kommunale handlingsrommet ved planlegging og utbygging
Tidsfrister i planleggingen
Kommunes overordnede arealpolitikk/ utfordringer/ strategier
To lovproposisjoner er fremmet av regjeringen: Ot.prp nr 32 ( ) – plandelen Ot.prp nr 45 ( ) – byggesaksdelen Antatt ikrafttreden 1.juli.
Arkitektbransjens erfaringer og opplevelse av prosessen
Samarbeidsavtale mellom Plan- og bygningsetaten og bydelene
Forsøksordning med snøscooterløyper Gjennom arealplanlegging etter plan- og bygningsloven.
Lill Hildonen seniorrådgiver i kommunalavdelinga
Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel i Trysil kommune Plan- og bygningslovkonferansen 2006 Scandic Hotel, Hamar
Reguleringsplaner.
Bruk av ulike plantyper og utredninger
Ny plandel i plan- og bygningsloven. 2 Miljøverndepartementet februar 2008 Ny plandel i PBL Ny plandel av plan og bygningsloven Lovforslaget lagt fram.
Universell utforming og reguleringsbestemmelser
Royal Norwegian Ministry of the Environment Frist for behandling av private forslag om regulering12 uker Rapporteringsplikt i reguleringssaker som tar.
Elise Nordskag Rådgiver areal og plan Bykle kommune
ENDRINGER I PLANLOVEN - ODELSTINGSPROPOSISJON
Ny plandel i plan- og bygningsloven
Ny plan- og bygningslov – ny struktur Planlegging i kommunen med fokus på kulturlivet Arild Axelsen, plan- og bygningssjef Frosta kommune Leder Frosta.
Bydelsseminar 2012 Plan- og bygningsloven
Kommuneplanen Del av en planstrategi (fra 2012) Samfunnsdel Arealdel Handlingsdel (fra 2012)
Innherred samkommune 1 Mulig organisering av arbeidet med felles kommuneplan Dialogseminar Åre 13. mars 2007.
Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009
Informasjon og nyheter: Ny plandel til plan- og bygningsloven Framtidens byer - Fornebu Seniorrådgiver Øyvind Aarvig.
Kommunale arealplaner
Søkerkurs for tiltakshaver Tirsdag  Går du med byggeplaner til sommeren? Vi inviterer til et enkelt ”søkerkurs” på ca 2,5 timer 20. mars og.
Plan- og bygningsloven
Tjenestestedets navn Kommuneplanen – muligheter og utfordringer Mange bra forslag – mye tilpassning til god praksis Samfunnsdelen blitt tydeligere § 11-2.
1 Temadag kommunedelplan Tromsdalen Enhetsleder Øivind Holand.
Lillemoen skole Foreløpige planer for regulering, utbygging og rehabilitering Enhet for arealplan Britt Søgaard, Charlotte Norstrøm og Erik Johan Hildrum.
Forslag kommuneplanens arealdel Januar 2015.
Reguleringsplaner OMRÅDE – OG DETALJREGULERING Grete Sildnes
Reguleringsplan - planprosess
Kommunens plikt til å forfølge ulovlige forhold
Når skal planer konsekvensutredes? Geir Davidsen, fagleder plan 9. april 2015 Foto: Aase Kristine Lundberg.
Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov Del I: Plan og prosess ” Trygg i myndighetsrollen”
Kommuneplanens arealdel og konsekvensutredning rådgiver Geir Davidsen
1 Reguleringsplaner – ny plandel Nye grep – nye plantyper Arealformål og bestemmelser Se: Opplæringsprogrammet Quality, Sarpsborg 17.
NVF-seminar Forvaltningsreformen og samferdsel Plan- og beslutningsprosesser KVU/KS1-prosesser og planprosess etter plan- og bygningsloven Marit Winther.
Arealplanlegging Kommunestyret Fagområde - Plan Medarbeidere: Wenche Hagestuen Dale, kommuneplanlegger Gunhild Haugum, arealplanlegger - 2.
Dialog i plansaker Bodø 21. april Pbl. § 1-1, andre ledd Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver.
Kommunal planstrategi Folkevalgtopplæring Sigdal Kommune Tyrifjord Hotell
Velkommen til folkemøte Politisk: Knut Sletten, Leder Planutvalget Hans Henrik Hansen, Nestleder Planutvalget Laila Benjaminsen, Medlem Planutvalget Helge.
1 Kommuneplanen En helhetlig kommuneplan består av: –Samfunnsdel –Arealdel – «Arealplanen» Hensikt: Samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske.
Konsekvensutredning og kunnskapsgrunnlaget Rådgiver Marianne Siiri, plan og miljø plannettverDato Foto: Peter Hamlin.
Plansamling - Hadeland Samhandling - effektive planprosesser Runa Bø – 3. november 2016 Bilde.
KOMMUNEPLANENS AREALDEL Folkemøte: Midsund skule den Midøy Grendahus den Heggheim den
Bruk av kursmateriellet
Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven
Kommuneplanen En helhetlig kommuneplan består av: Samfunnsdel
Kommunal planlegging.
Velkommen til folkemøte
Samhandling for effektive planprosesser
Endringer i plan- og bygningsloven
Jevnaker kommune, May-Britt Nordli
Ny plan- og bygningslov
Fylkesmannen i Buskerud
Seksjon byggesak.
UU og Fylkesmannens rolle
Samfunnsbehov, utbyggingspolitikk og utbyggingsavtaler
Av direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Utskrift av presentasjonen:

Samspill mellom de nye plantypene Storbrukermøte 24 nov. 2009

Hva er nytt, noen hovedpunkter Lovstruktur vesentlig endret Arealformål vedr. de ulike plantyper er nå samordnet. Hovedendringen er innføring av Områderegulering og Detaljregulering Økt vektlegging på overordnet planlegging får betydning for reguleringsplaner Reguleringsbestemmelser blir viktigere ”Foreldelsesfrist” på private reg. planer Ingen vesentlige endringer for KP/KDP

Det kommunale plansystemet Kommunal planstrategi Kommuneplan Reguleringsplan Arealdelen Kommuneplanens samfunnsdel Område- regulering ”Grovmasket” Detalj- regulering ”Detaljert” Kommunedelplaner Gjennomføring

”Oslomodellen” Krav om bindene arealdel (§ 11-5 1 og 2 ledd) Oslo har en KP (2008) men uten bindene arealdel Det er enighet med departementet om at: det ikke kreves en ”ny” arealdel i Oslo at det lages en plan/kart som viser hvilke planer som er overordnet og hvilke som er under arbeid og hvilke områder som er uregulerte bystyret formaliserer dette gjennom et vedtak med tilhørende kart vedtaket forutsettes å foreligge i løpet av året Status: Byrådet har avgitt innstilling til bystyret.

Grensedragning KDP og OR Erstatter OR bruk av KDP ? Fortsatt både tematisk og geografisk KDP (§ 11-1. 3. ledd) Rettsvirkninger i KDP og OR er forskjellige Klageadgang for OR; Ikke for KDP (§11-15) KDP har til nå ofte blitt benyttet til den type planlegging som nevnes i § 12-2 Si noe om medvirkning i KP /KDP § 11- 14 Å lage detaljerte KDP`er (disse fremstår i realiteten i mange sammenhenger som en reguleringsplan,) kan derfor fremstå som et rettsikkerhetsproblem

Planprogram Planprogram i reg. planer: ( § 12-9) Skal foreligge for alle reg planer som har vesentlige virkninger for miljø og samfunn (§ 4-1) Den nye ”KU forskriften” definere hvilke planer dette gjelder. Planprogram kan unnlates for reguleringsplaner når disse er i samsvar med KP arealdel eller områderegulering og virkningene er tilfredsstillende beskrevet i overordnet plan Reguleringsplaner som avviker fra KP arealdel utløser krav om konsekvensutredning.

Reguleringsplaner Def av reg. plan i første ledd (§12-1) ”Reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser” Krav om reguleringsplan: Der det følger direkte av loven (§ 12- 1. 3 ledd) Plankrav i kommuneplanens arealdel eller områderegulering (§ 12-1.2 ledd) Både OR og DR har det samme rettslige grunnlaget og hovedinnhold.

Samspill mellom de nye plantypene Ulike typer reguleringsplaner: Områderegulering Detaljregulering Mindre detaljreguleringer erstatter bebyggelsesplan Disse planene kan vedtas av BUK Små endringer Mindre vesentlig endring er tatt ut av loven ! Detaljreguleringer ved planer etter pbl. 85 med bestemmelser om bebyggelsesplan

Definisjon av OR § 12-2: ”Områderegulering brukes av kommunen der det er krav om slik i kommuneplanens arealdel, eller kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken.” Områderegulering er primært en planform som kan utarbeides av kommunen etter krav i KP arealdel, eller der kommunen etter omstendighetene finner at det er behov for å utarbeide slik reguleringsplan for et område for å ivareta vernehensyn eller for å tilrettelegge og legge rammer for videre planlegging, utvikling og bygging. - større arealer - Ved gjennomføring av større tiltak/utbygginger (eks Ensjø) Tilrettelegge rammer for videre planlegging, utvikling, og bygging Vernehensyn Brukes hvor det er tale om vern av større områder.

Kriterier for områderegulering Behov for å oppstille plankrav i den videre planlegging Relativt nært forestående utbyggingsbehov Størrelse på/ kompleksitet i utbyggings området Behov for nærmere å avklare arealbruk og sikre infrastrukturbehov Ivareta andre felleskapsinteresser 1.Plankrav i kommuneplanens arealdel om reguleringsplan for visse arealer eller visse tiltak, herunder at det skal foreligge områderegulering før detaljregulering kan vedtas (§ 11-9 pkt.1) 2.Nært forestående utbyggingsbehov og tidsperspektiv på mellomlang sikt. (Planens varighet 5 – 15 år) 3.Størrelse på og/eller kompleksitet i planområdet med behov for å håndtere prinsipielle interesseavveiinger og overordnede grep for gjennomføring i en sammenheng. (Behov for å se ting i sammenheng, flere grunneiere, motstridende interesser). 4.Behov for å avklare på overordnede nivå enkeltvis og gjennomgående arealbruk til gaterom-, byroms- og bebyggelsesstruktur samt teknisk, grønn og sosial infrastruktur. , trikk, bane mv. 5.Ivareta fellesskapsinteresser for et nærmere bestemt område og/eller for hensyn som går utover det en kan sikre innenfor enkeltprosjektets planområde (miljø, klima etc.) Et enkelt kriterium er ikke nødvendigvis utslagsgivende.

Områderegulering (OR) Kommunen (PBE) initierer OR Kommunen leder planarbeidet og planen lages av kommunen (PBE) Kommunen kan overlate til private å utarbeide forslag til OR (12-2 2 ledd) Private har ikke krav på å få behandlet forslag til områderegulering. Private kan kun utarbeide deler av OR Grunn til varsomhet av hensyn til faren for forskjellsbehandling. Den som utarbeider vil kunne få utilbørlige fortrinn. Kommunen (PBE) initierer OR Pbe har fått delegert myndighet

Definisjon av detaljregulering(DR) § 12-3: ”Detaljregulering brukes til å følge opp kommuneplanens arealdel og eventuelt etter krav fastsatt i en vedtatt områderegulering ”. Skal følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel og foreliggende områdereguleringer Utfyllende regulering for konkrete bygge og anleggstiltak Bestemmelsen og særlig § 12 -3 siste ledd gir uttrykk for prinsippet om at planen må være i overensstemmelse med overordnede planer. Detaljplaner: - Plan for bruk og vern av mindre områder, utforming, bruk og vern av bygninger, uterom og anlegg. - Detaljregulering er planformen for gjennomføring av utbyggingsprosjekter, vernetiltak og sikring av ulike typer verdier. - Detaljregulering erstatter tidligere detaljreguleringsplaner og bebyggelsesplaner

Kriterier for detaljregulering(DR) (§ 12-3. 1 ledd) Anvendelsesområde : Aktuelle/konkrete utbyggingsprosjekter og arealbruksendringer (for mindre områder). Fysisk avgrensede bygge- og anleggstiltak Berører ikke i vesentlig grad overordnede infrastrukturinteresser Berører ikke i vesentlig grad andre fellesskapsinteresser Plankrav i Områderegulering Ad.1 Forutsettes realisert innen 5 års horisont. Ad 2 lovens beskrivelse Ad. 3 Ad.4 Andre fellskapsinteresser: lekeplasser, grønnstruktur, mv.

Ny plan- og bygningslov § 12-2 Områderegulering § 12-3 Detaljregulering Primærformål Områdeavklaringer av arealbruk, bruk og vern Gjennomføring av utb. prosjekter, tiltak bruk og vern. Hvem kan utarbeide Kommunen har ansvaret og fremmer planen Hele eller deler kan settes bort til private. Kommuner, andre myndigheter private, organisasjoner Formål og best I det vesentlige like Holdbarhet Til den avløses av ny plan Private forslag: 5 år +(2+3) Plangebyr Nei Ja

”Femårsregelen” 5 års frist for gjennomføring av privat detaljplan (§ 12-4 femte ledd): Tiltaket må være ”satt i gang.” Utsettelse kan etter søknad gis for 2 år ad gangen. Søknad bør bare avslås dersom det foreligger tungtveiende grunner for det. Forholdet til § 21-9 (rammetillatelse + 3 år) Gjelder bare for planer vedtatt etter ny lov Er bygge- og anleggstiltak som hjemles i plan fremmet med bakgrunn i privat reguleringsforslag etter § 12-11, ikke satt i gang senest fem år etter vedtak av planen, kan tillatelsen til gjennomføring av planen ikke gis uten nytt planvedtak. Hva er ”private planer” ? Eller hva er ikke private planer: Det er i og for seg ikke avgjørende hvilket organ som er innitativtaker. En må se på hvilket formål planen som helhet skal ivareta. - planen skal ivareta en offentlig interesse - og Hvem/hvorledes finansierer tiltaket - tiltaket det reguleres til skal gjennomføres ved bruk av off midler fra stat og kommune eller lån gitt med statlig eller kommunal garanti.

Offentlige detaljplaner Når er en DR offentlig ? Gjennomføring av et offentlig formål Det offentlige finansierer tiltaket Begge vilkår må være oppfylt. Hovedhensikten bak planen er avgjørende Er bygge- og anleggstiltak som hjemles i plan fremmet med bakgrunn i privat reguleringsforslag etter § 12-11, ikke satt i gang senest fem år etter vedtak av planen, kan tillatelsen til gjennomføring av planen ikke gis uten nytt planvedtak. Hva er ”private planer” ? Eller hva er ikke private planer: Det er i og for seg ikke avgjørende hvilket organ som er innitativtaker. En må se på hvilket formål planen som helhet skal ivareta. - planen skal ivareta en offentlig interesse - og Hvem/hvorledes finansierer tiltaket - tiltaket det reguleres til skal gjennomføres ved bruk av off midler fra stat og kommune eller lån gitt med statlig eller kommunal garanti.