Fiskeflåten 2020 Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen Fosnavåg Shippingklubb 13. mars 2008

- Om fremtiden. Men herre gud, den vet vi jo slett ingen ting om - Om fremtiden! Men herre gud, den vet vi jo slett ingen ting om. - Nei, men det er ett og annet å si om den allikevel. (Fra ”Hedda Gabler” av Henrik Ibsen) Fiskeflåten i 2020 vil være annerledes enn i dag Næringa har alltid endret seg hurtig Mange faktorer påvirker utviklinga

Først et blikk 12 år bakover Antall fiskere: 23 397 (Herøy kommune: 553) Antall fartøy: 13 944 (Herøy kommune: 205) Situasjonen i dag Antall fiskere: 13 336 (Herøy kommune: 389) Antall fartøy: 7041 (Herøy kommune: 118) Med samme utvikling til 2020 Antall fiskere: 7500 eller 0? Antall fartøy: 3550 eller 138? Men; vi kommer til å ha en aktiv, stor og lønnsom fiskeflåte også i 2020

Kvoter og fangst – 1996 og 2008 Kvote (tonn) 1996 2008 Torsk 351 500 195 413 Makrell 133 340 120 450 NVG-sild 695 000 925 980 Kolmule 276 000 429 580 Fangst norske fartøy 1996: 2 649 000 tonn 2007: 2 342 064 tonn Samlet førstehåndsverdi (2007 kr) 1996: 10,8 milliarder NOK 2007: 11,9 milliarder NOK Eksportverdi, villfangst (2007 kr)* 1996: 20 milliarder NOK 2007: 18 milliarder NOK * Inkluderer også eksport av utenlandske landinger

Struktur og lønnsomhet – 1996 og 2008 Fartøyenes gjennomsnittsalder 1996: 21,6 år – 2008: 25,4 år Gjennomsnittsalder fartøy >28m i Møre og Romsdal 1996: 20,8 år – 2008: 16 år 1996: Enhetskvoter innføres i ringnot og torsketrål Antall ringnotkonsesjoner: 102 2008: Tidsbegrensede strukturkvoter Antall ringnotkonsesjoner: ≈ 80 Driftsmargin alle fiskerier 1996: 11,5% - 2008: 15,5% Driftsmargin pelagiske fiskerier 1996: 20,7% - 2008: 19,4%

Noen ting endrer seg sakte… Råfiskloven (1939) Deltakerloven (1956) Stabil ressursfordeling Sentrale rammebetingelser for fiskeflåten Fiskeprisene har vært stabile, noe økende siste år Tilbud og etterspørsel har avgjørende betydning

1999: ”Norges muligheter for verdiskaping innen havbruk” Utredning fra Arbeidsgruppen for havbruk oppnevnt av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Norges Tekniske Vitenskapsakademi

2020; klimaendringer og miljøhensyn Nye bestander og endrede utbredelsesområder Mer ekstremvær og økt risiko Klimahensyn styrende for fangst, regulering og kvotefordeling? Krav til fartøy og redskapsbruk Miljøavgifter – forurenser betaler Konsumentkrav, miljømerking, ”carbon footprint” Vil klimaendringer påvirke flåtestrukturen? Vil fiskeflåten være lønnsom også i et varmere klima? Bærekraftige bestander, etterspørsel og pris

Bærekraftige bestander, etterspørsel og pris 2020; mer globalisering Produktivitetsvekst og effektivitetskrav Liberalisert regelverk for å møte konkurransen i verdensmarkedet – eller sterkere styring? Utenlandsk eierskap – vil norske aktører ekspandere og etablere seg i andre land? Handelspolitiske utfordringer – WTO Globale matvarepriser styrende for lønnsomhet Bærekraftige bestander, etterspørsel og pris

2020; fersk småskalarevolusjon Markedet etterspør – og betaler godt for – fersk fisk fra Norge Levendefangst, bifangst og biprodukter Krever bedre infrastruktur og logistikk Flåtestruktur Sjarker med fartøykvote på 1000 tonn torsk? Fartøy og redskap tilpasset markedet Betydning for pelagisk sektor? Lønnsom flåte og lønnsom foredlingsindustri? Bærekraftige bestander, etterspørsel og pris

Hvilke verdier skal styre utviklingen? Hensynet til effektivitetsutvikling og lønnsomhet Bærekraftig forvaltning av ressursene Spredt bosetting og levedyktige kystsamfunn Forholdet mellom politikk og marked Valgene vi gjør i dag har betydning for fremtida Foto: Katrine Rypeng, Eksportutvalget for fisk