Geir Arnulf 17. februar 2010 Forskningsmeldingen.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Styrenes ansvar – utfordringer og utviklingstrekk
Advertisements

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Reaksjoner på og tilpasninger til resultatbasert finansiering av universiteter.
Forskningsrådets policy for FoU ved høgskolene Møte med Høgskolen i Telemarks styre 19. september 2013 Spesialrådgiver Berit Hyllseth.
Revisjon av FoU-policy for høgskolene Problemstillinger – plan for arbeidet Januar 2013.
NTL Forskningsinstitutter, 30. mai 2013 Asgeir Fløtre
Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte Geir Arnulf Sak Et velfungerende forskningssystem.
Et velfungerende forskningssystem? Jan Fagerberg, Universitetet i Oslo Innledning til diskusjon på dialogmøte 31 Mai 2010.
Oppfølging av fagevaluering UoH Molde 8. oktober 2013.
Sak Utkast til kap 2 Et velfungerende forskningssystem og disposisjon
Hvorfor skårer ikke Oslo bedre på innovasjonsevne når den har så mye FoU- ressurser? Kaja Wendt Oslo som innovasjonsaktør – basert på Indikatorrapporten.
Utfordringer til UH-sektoren: Hvordan finner vi tonen? Statssekretær Kyrre Lekve UHRs dekanskole 3. februar 2010.
Strateginotat for Norges forskningsråd
Oppfølging av NTP og forvaltningsreformnen 29.oktober 2009 Bjørn H. Kavli.
Forskningsseminar : Forskning og utdanning Får vi det vi trenger – og trenger vi det vi får? Åpning ved President Marianne Harg.
Fornyelse av forskningen og Forskningsrådets rolle Fagerbergutvalget, dialogmøte, UiT, Randi Søgnen.
Kommentarer knyttet til forskningsmeldingen Kommentarer fra Henrik Jakobsen, professor, forskningsleder Avdeling for Realfag og Ingeniørutdanning Høgskolen.
Drivkrefter i vitenskapelig publisering Slipp forskningsresultatene fri… 14. November 2007.
Universitetet i Tromsø Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet økonomistyring Avdeling for økonomi 15. oktober 2009.
St.meld. nr. 20: Vilje til forskning
NY FORSKNINGSMELDING – NY GIV FOR NÆRINGSLIVETS FOU? Finn Bergesen jr. Administrerende direktør Næringslivets Hovedorganisasjon.
1 St. meld. nr. 20: Vilje til forskning En tilbakemelding ved Unni Steinsmo, SINTEF NHOs forskningspolitiske konferanse 7. april 2005.
Nærings-ph.d Lise V. Sund ” Vilje til forskning ” …Samspillet mellom bedrifter og forskningsinstitusjoner skal styrkes gjennom etableringen.
Møte i Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning - Høgskolen i Oslo oktober 2007 Forskerrekrutteringsbehov i Norge - Framskrivninger til 2020 basert.
Forskningsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene Bakgrunn: Nye rammebetingelser Universitets- og høgskoleloven av 2005 Rådets høgskolestrategi.
Resultatbasert omfordeling (RBO)
Høgskolen i Oslo Tid til forskning som forhandlingstema - erfaringer fra høgskolene UHR-konferanse Trine B. Haugen.
Anne M Jervell Strategiske veivalg? Anne M Jervell STYREMØTE Tema:Strategi.
Forskningsrådet og internasjonalt samarbeid
Anne Line Wold NPHs nettverkskonferanse 2009
Maiken Engelstad, MPH, DPhil
Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør.
SVs politikk for forskning og høyere utdanning Kyrre Lekve Sogn og Fjordane SV, november 2010.
Forsker og bedrift- et lykkelig ekteskap? Sven Samuelsen P2005 konferansen 9./10. februar 2006.
Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014.
Innledning ved BioHus konferansen
Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler
1 Innovasjon og regional utvikling. - Den regionale dimensjonen i innovasjonspolitikken. Statssekretær Frank Jenssen. KNUS 2003, Oslo 29. oktober 2003.
Forskningssamarbeid i UH-nett Vest: Status, utvikling og perspektiver Sigmund Grønmo Samarbeidsmøte HiB 30. november 2010.
Om Kunnskapsdepartementets bruk av CRIStin-data
Forskningsrådets strategi for instituttsektoren.
Samspill mellom akademia og næringsliv - Utfordringer og virkemidler.
Strategiutkast til HS 19. februar Forord Forskningsrådets strategi viser hvordan organisasjonen skal realisere det oppdrag som er gitt gjennom vedtekter.
Langtidsplan for forsking og høyere utdanninG (meld. St. 7)
1 Statsråd Åslaug Haga Osloregionens rådsmøte 30.mai 2006 Regjeringen vil bidra til å styrke Osloregionens kvaliteter og fortrinn.
Utfordringer for Universitets- og høyskolesektoren Per Botolf Maurseth, Innledning UHRs direktørskole
Forskningsrådet og nasjonale prioriteringer
Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte Geir Arnulf Sak Måling av forskning.
Regjeringens satsing på utdanning, forskning og næringsutvikling Innlegg på Universitetskonferansen for Innlandet, Statssekretær Per Botolf Maurseth 20.
Virkemidler for regional FoU og innovasjon VRI – 2007 – 2017 Seminar om kultur/opplevelsesnæringer og FoU 17. april 2007 Tindved Kulturhage, Verdal.
1 Statsbudsjettet Hovedmål og fokus for sektoren Hovedmål: Universiteter og høyskoler skal: gi utdanning av høy internasjonal kvalitet oppnå resultater.
VS2010: Intensjoner og perspektiver sett fra Forskningsrådets side Kristin Danielsen Avdelingsdirektør Norges forskningsråd Oslo, 29. november 2005.
Flere årsaker til gjennomgang av virkemidler for regionale innovasjonssystem (”Systemtiltakene”) Endinger innen virkemiddelapparatet Framveksten av SkatteFUNN-prosjekter.
Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte Sekretariatet i samarbeid med utvalgsleder Norges forskningsråd.
Juni 2009 Regional FoU-strategi for Østfold ”Samspill og synergi”
Internasjonalisering ved universiteter og høgskoler Hvilke trender ser vi? Susanne L. Sundnes Lansering av Indikatorrapporten 28. september.
Regionale konferanser - Utvikling av virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI)
Tilstanden i MNT-fagene og Kunnskapsdepartementets oppfølging Steinar Johannessen, UH-avdelingen, KD.
Nordisk utdannings- og forskningssamarbeid i endring Internasjonal direktør Kari Kveseth Norges forskningsråd Om å utbygge Norden til en internasjonalt.
Trender i norsk og internasjonal forskning fra indikatorrapporten
Mandat og rammeverk for evalueringen
Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør SHP-konferansen, Hamar
”nHS-fra prosjekt til institusjonalisering”
Humaniora og de store samfunnsutfordringene
Evaluering av norsk utdanningsforskning
VS2010: Intensjoner og perspektiver sett fra Forskningsrådets side
Effektevalueringer i lys av nytt styringssystem for Forskningsrådet
NFR februar 2012 Rektor Torunn Lauvdal, UiA
SUS 6/18 Strategiske utviklingsmål
Innovasjon og nyskaping
Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse Finn-Eirik Johansen, visedekan for forskning, Det matematisk-naturvitenskapelige.
Utskrift av presentasjonen:

Geir Arnulf 17. februar 2010 Forskningsmeldingen

2 Kunnskapsdepartementet Ut av vekstmålets skygge 3 prosentmålet ikke egnet som kortsiktig styringsinstrument i forskningspolitikken Opprettholdes som en langsiktig målestokk for forskningen Erstattes av forskningspolitiske målsetninger

3 Kunnskapsdepartementet OECD 2008: Det norske innovasjonssystemet fyller i hovedsak kravene til internasjonal ’best practice’. Gjennomgangen argumenterer for at økt innovasjonsevne krever økte investeringer i FoU, men legger også vekt på at norsk politikk må omsette disse behovene til konkrete, mobiliserende og troverdige mål.

4 Kunnskapsdepartementet Bedre helse og helsetjenester Velferd og forskningsbasert profesjonsutøvelse Kunnskapsbasert næringsliv i hele landet Et velfungerende forskningssystem Høy kvalitet i forskningen Effektiv utnyttelse av resultater og ressurser Internasjonalisering av forskningen Globale utfordringer Næringsrelevant forskning på strategiske områder Fra innsats til resultat og kvalitet

5 Kunnskapsdepartementet Mål: Norsk forskningspolitikk skal bidra til et velfungerende forskningssystem. Et velfungerende forskningssystem handler bl.a. om: –Kapasitet: finansiering (omfang), forskerårsverk, rekruttering. –Offentlig finansiering (innretning), organisering og styring. Et velfungerende forskningssystem I

6 Kunnskapsdepartementet Tydelige mål i forskningspolitikken. Mer systematisk oppfølging av ressurser og resultater. Analyser av status for måloppnåelse og vurderinger knyttet til om målene er fornuftige, om innsatsen er rimelig og om virkemidlene er godt utformet og effektive. Bredt sett av indikatorer og metoder (krevende). Kunnskapsbasert, konstruktiv dialog. EKSPERTUTVALGET. Et velfungerende forskningssystem II

7 Kunnskapsdepartementet Rekruttering og forskerutdanning: Videreføre innsatsen for å få flere avlagte doktorgrader med vekt på MNT-fag og medisin. Kvaliteten i doktorgradsutdanningen må sikres og andelen som avlegger doktorgrad innen seks år etter påbegynt utdanning forutsettes å øke i alle fag (tallfesting – sterkest ’gap’ hum/sam). Et velfungerende forskningssystem III

8 Kunnskapsdepartementet Avlagte doktorgrader per mill innb. i Norden

9 Kunnskapsdepartementet Mål: Norsk forskningspolitikk skal bidra til høy kvalitet i forskningen. –Det er et mål at norsk forskning skal skåre høyt i internasjonale sammenligninger av bibliometriske indikatorer for publisering og sitering. –Det er et mål at andelen publikasjonspoeng på nivå 2 opprettholdes i årene som kommer. –Det er et mål at norsk forskning har hatt framgang (dokumentert gjennom Forskningsrådets fagevalueringer ’generasjon 2’). –Det er et mål at norsk forskning skal ha høyere uttelling i det europeiske grunnforskningsrådets utlysninger. –Andelen kvinner i høyere vitenskapelige stillinger, særlig innen MNT-fagene skal øke. Høy kvalitet i forskningen I

10 Kunnskapsdepartementet Utstyr og infrastruktur som forutsetning for kvalitet –Opprustning og ny finansieringsmekanisme (fondet) –Klarere prioriteringer og tydeligere ansvar –Effektiv bruk (fra investering til drift) –Styrke kunnskapsgrunnlaget Høy kvalitet i forskningen II

11 Kunnskapsdepartementet ”Grunnforskningens vilkår”: Sterk vekst i offentlige bevilgninger vs opplevd forverring –Grunnbudsjett – ekstern finansiering –Lønn – drift –Bredde og spiss: balanse mellom sentersatsinger og enkeltforskeres vilkår –Tid til forskning Handlingsromgruppens rapport Høy kvalitet i forskningen III

12 Kunnskapsdepartementet Mål: Norsk forskning skal bidra til høy grad av internasjonalisering av forskningen. –Det er et mål at andelen norske artikler med internasjonalt samforfatterskap fortsatt skal øke. –Prioriterer samarbeid med EU, Nord- Amerika, store asiatiske land ++ –Det er et mål at utenlandsk finansiering av norsk forskning fortsatt skal øke. Internasjonalisering av forskningen I

13 Kunnskapsdepartementet Deltakelsen i EUs rammeprogram og utviklingen av Det europeiske forskningsområdet (ERA) er en hovedprioritering for internasjonaliseringen av norsk forskning. Det skal utvikles nasjonale mål og strategier for norsk deltakelse – og virkemidler og insentiver som fremmer økt deltagelse og utbytte. Internasjonalisering av forskningen II

14 Kunnskapsdepartementet Mål: Norsk forskning(spolitikk) skal bidra til effektiv utnyttelse av forskningsresultatene og forskningsressursene. –Det må være en god sammenheng mellom de ressursene som tilføres forskningen og de resultatene som kommer ut av den. –Forskningsresultatene må tilgjengeliggjøres og forskningsressursene må forvaltes effektivt. –Gjennom publisering, kommersialisering og annen samfunnskontakt skal forskningsresultatene bidra til verdiskaping, løse konkrete samfunnsutfordringer, utvikle nye produkter og videreutvikle forskningen og den forskningsbaserte undervisningen. Effektiv utnyttelse av resultater og ressurser I

15 Kunnskapsdepartementet Målformuleringer: norske vitenskapelige artikler skal siteres på høyde med andre nordiske land og godt over verdensgjennomsnittet. øke åpent tilgjengelige vitenskaplige artikler. økt tilgjengelighet til forskningsdata. kommersialisering fra norske universiteter og høgskoler, helseforetak og forsknings- institutter minst skal være på nivå med sammenliknbare land. utvikle mer robuste indikatorer på området. Effektiv utnyttelse av resultater og ressurser II

16 Kunnskapsdepartementet Mål: Norsk forskningspolitikk skal bidra til et kunnskapsbasert næringsliv i hele landet. Kunnskapsbasert næringsliv i hele landet I

17 Kunnskapsdepartementet Næringslivets forskningsinnsats kan bl.a. måles langs følgende dimensjoner: –Samlede forskningsinvesteringer i næringslivet. –Andel foretak med forskningsaktiviteter innenfor ulike næringer og foretaksstørrelser over tid. –Indikatorer som måler samarbeid mellom ulike aktører og etablering av immaterielle verdier. –Indikatorer som viser at foretak øker sin strategiske bruk av forskning gjennom mindre variasjon i årlig innsats og gjennom produkters og prosessers livssyklus. Det skal arbeides videre med å utvikle indikatorer og analyser som forbedrer vår forståelse … Kunnskapsbasert næringsliv i hele landet II