1 Kommunal- og regionalminister Erna Solberg Sørlandet i Regionenes Europa, Høgskolen i Agder Europeisk integrasjon og norsk regionalpolitikk

Kommunal- og regionaldepartementet 2 Europeisk integrasjon EU utvidelsen Utkast til konstitusjonell traktat for EU EU-kommisjonens forslag til nytt statsstøtteregelverk EU-kommisjonens forslag til ny regionalpolitikk for perioden 2007 til 2013 Om regiondebatten i Norge

Kommunal- og regionaldepartementet 3 EUs nye konstitusjonelle traktat Utkastet til ny konstitusjonell traktat: Samler unionens traktatsgrunnlag i ett og samme dokument Klargjøre medlemslandenes og unionens myndighet Er tenkt å være et viktig bidrag til at EU blir mer åpent og demokratisk, men også fungere mer effektivt Utkastet er nå på høring ute i medlemslandene og er tenkt å tre kraft i fra 2007

Kommunal- og regionaldepartementet 4 EU-utvidelsen Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Den tsjekkiske republikk, Slovakia, Slovenia og Ungarn ble medlemmer av EU og EØS 1. mai 2004 Utvidelsen i 2004 var den største i EUs historie. Vi har fått et EU med 25 medlemsland og 450 millioner innbyggere, men med større forskjeller innad Bulgaria, Romania, Kroatia og Tyrkia er kandidatland Klare forventinger til at det utvidede EU skal bidra til økonomisk vekst, politisk stabilitet og at EU får en større rolle i verden

Kommunal- og regionaldepartementet 5 EU-utvidelsen og EØS-avtalen Når de ti nye medlemslandene ble medlem av EU tiltrådte de også EØS-avtalen. I den forbindelse ble det fremforhandlet en egen utvidelsesavtale: De viktigste elementene i avtalen er: –Beskyttelsesmekanismer og overgangsordninger på arbeidsmarkedet –Finansieringsordninger for de nye medlemslandene –Frihandelsavtaler for fisk erstattes med kvoter

Kommunal- og regionaldepartementet 6 Overgangsordninger på arbeidsmarkedet Regjeringen ser positivt på arbeidsinnvandring fra de nye EU-landene og har som utgangspunkt at Norge etter hvert trenger utenlandsk arbeidskraft Det er mulig for dagens medlemsland å ha overgangsordninger i syv år De fleste EU15-landene har en eller annen form for overgangsordning for å hindre for stor tilstrømming av arbeidstakere fra de nye medlemslandene, redusere faren for sosial dumping og for å hindre misbruk av velferdsordinger

Kommunal- og regionaldepartementet 7 Nye finansielle bidrag – bakgrunn for finansieringsordningen Krav om at EFTA/EØS-statene måtte bidra med en rimelig andel av kostnadene for det utvidede indre marked Ønske fra vår side at Norge fortsatt skal bidra til sosial og økonomisk utjevning i Europa Avtalen innebærer at det opprettes to nye finansieringsordninger – EØS-ordning og en særskilt norsk ordning Forhandlinger med mottakerlandene er i gang og de første avtaler vil bli undertegnet i løpet av høsten

Kommunal- og regionaldepartementet 8 Den norske bilaterale ordningen Norge forplikter seg til å bidra med 567 millioner euro eller omlag 4,7 milliarder kroner som stilles til rådighet i årlige andeler på 113,4 millioner euro eller omlag 941 millioner kroner Fokus for den norske bilaterale ordningen er: –Schengen –justisområdet –miljøvern –regionalpolitikk –grenseoverskridende samarbeid

Kommunal- og regionaldepartementet 9 EØS-ordningen EØS-landene forplikter seg til å bidra med 600 millioner euro eller omlag 4,98 milliarder kroner som stilles til rådighet i årlige andeler på 120 millioner euro. I henhold til dagens BNP-nøkkel, skal Norge dekke 94,59 prosent av kostnaden Fokus for EØS-ordningen er: –miljø –styrke forvaltningsapparatet –utdanning –helse/barn

Kommunal- og regionaldepartementet 10 EU-kommisjonens forslag til nytt regionalpolitisk statsstøtteregelverk I arktiske regioner med løpende befolkningsnedgang, vil Kommisjonen kunne akseptere andre former for driftsstøtte Områder med lav befolkningstetthet (mindre enn 12,5 innbyggere pr km 2 ) skal fortsatt inkluderes i regelverket for regionalpolitisk statsstøtte Driftsstøtte i form av transportstøtte skal fortsatt tillates i områder med lav befolkningstetthet I EU-kommisjonenes forslag til nytt regional- politisk statsstøtteregelverk er følgende av spesiell interesse for Norge:

Kommunal- og regionaldepartementet 11 EUs forslag til ny regionalpolitikk EU-kommisjonens forslag til ny regionalpolitikk ble lagt fram den i den såkalte tredje samhørighetsrapporten Hovedprinsippene i gjennomføringen av EUs regionalpolitikk vil bli videreført med tanke på strategisk planlegging, desentralisert forvaltning, overvåking og evaluering Det er videre lagt til grunn til at EUs fremtidige regionalpolitikk skal knyttes sterkere til Lisboa- og Göteborgprosessene Økonomisk ramme på 336 mrd euro eller mrd kr for perioden 2007 – Tre målområder –Konvergens (tidligere mål 1) –Regional konkurransekraft og sysselsetting (tidligere mål 2) –Territorielt samarbeid (tidligere Interreg)

Kommunal- og regionaldepartementet 12 Nærmere om forslaget til ny regionalpolitikk Konvergens – minst utviklede regionene i EU –regioner med mindre enn 75 pst av BP –regioner som er påvirket av den statistiske effekten av utvidelsen av EU –spesielle program for de oversjøiske regionene Regional konkurransekraft og sysselsetting - er rettet inn mot alle deler av EU som ikke får støtte under konvergens. Innsatsen er todelt: –omstilling i næringsliv og regioner –omstilling av arbeidskraft Territorielt samarbeid (tidligere Interreg) –grenseregionale samarbeid –transnasjonalt samarbeid –nettverksbygging og erfaringsutveksling

Kommunal- og regionaldepartementet 13 Konsekvenser for norsk regionalpolitikk Når det gjelder EU-kommisjonens forslag til nytt regionalpolitisk statsstøtte om en mer fleksibel anvendelse av regelverket, hilser vi det velkommen. Det er imidlertid viktig å understreke at det kun er et forslag, og hvilke eventuelle nye muligheter som vil åpne seg vil bare tiden vise Det vil være viktig å arbeide sammen med våre nordiske naboer om få en anerkjennelse av våre spesifikke nordiske regionalpolitiske utfordringer

Kommunal- og regionaldepartementet 14 Konsekvenser for norsk regionalpolitikk (fortsatt) Når det gjelder forslaget til ny regionalpolitikk vil de to første målområdene, konvergens og regional konkurransekraft, i utgangspunktet i liten grad berøre oss. Når det gjelder territorielt samarbeid vil vi kunne delta på samme måte som i inneværende periode

Kommunal- og regionaldepartementet 15 Hva skjer i Norge? Ny regionalmelding våren 2005: –Globalisering, økt internasjonal konkurranse og sårbarhet –Likeverdige levekår, velferd, mangfold og økonomisk vekst nasjonalt og regionalt –Balansert utvikling i bosettingen på landsdelsnivå –Næringsutvikling og verdiskaping i hele landet –Regionalpolitikk i hele landet, men distriktspolitisk ekstrainnsats videreføres

Kommunal- og regionaldepartementet 16 Viktige tema i ny regionalmelding Styrke vekstkraft gjennom regional innovasjon og nyskaping Møte omstillingsutfordringer offensivt i samfunn og næringsliv - utvikle vekstkraftige regioner Sikre grunnlag for likeverdige levekår Mer regionalt differensiert politikk Regionalt ansvar for utviklingspolitikken, i samarbeid mellom offentlig og privat sektor Innspill fra Effektutvalget og Distriktskommisjonen

Kommunal- og regionaldepartementet 17 Fylkeskommunen: Vurdering og evalueringer 1. Vurdering av fylkeskommunene (2005) –Ansvarsreformen, og utvikling av partnerskap med kommuner, næringsliv og regional stat, og –integrering av fylkeskommunenes og partnerskapets ansvarsområder i det regionale utviklingsarbeidet 2. Evaluering av forsøk med oppgavedifferensiering og enhetsfylke (2007) –Effekter og resultat av forsøkene, og konsekvenser for statlig styring 3. Evaluering av fylkeskommunene –Bred forskningsbasert evaluering –Ikke igangsatt

Kommunal- og regionaldepartementet 18 Modeller for det regionale nivået (Utredning KRD, kommer høst 2004) Tonivåmodell (avviklet fylke) Differensiert modell Landsdelsregioner Enhetsfylket Samarbeidsmodell –Alt. 1: Ca dagens antall ”fylker” –Alt. 2: Basert på ”regionkommuner”

Kommunal- og regionaldepartementet 19 Noen momentr til den norske regiondebatten Hvilke samfunnsutfordringer skal løses? Næringslivets forventninger til det offentlige som tilrettelegger for næringsutvikling Hva ser kommuner og næringsliv seg tjent med? Hvordan kan forvaltningen bedre kan bidra til økt verdiskaping, bedre konkurransevilkår og konkurranseevne? Erfaringer fra pågående forsøk og utredninger. Norge er stort geografisk, men har folketall som en region i et av de store europeiske landene. Regjeringen ønsker desentralisering og styrket lokaldemokrati – ikke sentralisering eller for ensidig sektorfokusering.