Ordklasser

Tradisjonell ordklasseinndeling I tradisjonell skolegrammatikk skjer inndelingen av ord i klasser på vekslende grunnlag. Ordklassene blir definert ut fra ett eller flere av disse kriteriene: Betydning (semantikk) Bøying (morfologi) Bruk/funksjon (syntaks)

Eksempel på ulike forklaringer Semantisk: Et verb uttrykker en handling, en virksomhet eller en tilstand Morfologisk: Et verb bøyes i tid Syntaktisk: Et verb kan stå som verbal i en setning

Sterk tradisjon De tradisjonelle ordklasseinndelingen har lenge vært en del av allmenndannelsen og står derfor sterkt: I hele vår kulturkrets har den hevdvunne ordklasseinndelingen hatt en solid posisjon (LAK s. 109)

Om grammatikkens stilling i skolen i skolen i dag Forskyvning av oppmerksomheten fra klassisk skolegrammatikk og rettskrivingslære over mot skoletilpassa tekstteori, sjangerlære og stilistikk (språklige virkemidler)

Grammatikk og L97 på barnetrinnet 2. klasse: I opplæringa skal elevane få ei første innføring i ordklassar ved å sjå på til dømes den funksjonen adjektiv og substantiv har i språket.   3. klasse: I opplæringa skal elevane arbeide med ordklassar og den funksjonen dei har i språket. 4. klasse: I opplæringa skal elevane lære meir om ordklassane og funksjonane deira i arbeid med tekstar, som verb til å få fram til dømes fart, pronomen til å skape samanheng og liknande

Grammatikk og L97 på mellomtrinnet 5. klasse: I opplæringa skal elevane utforske korleis vi kan variere språket gjennom ordval og syntaks, undersøkje nokre trekk ved norsk setningsbygnad    6. klasse: I opplæringa skal elevane undersøkje korleis ulike ordklassar kan brukast til å uttrykkje funksjonar som årsak/verknad og samanlikning/kontrast 7. klasse: I opplæringa skal elevane arbeide med ordklassane i tilknyting til tekstar med vekt på den funksjonen dei har i språket, og arbeide med setningslære

Grammatikk og L97 på ungdomstrinnet 7. klasse: I opplæringa skal elevane arbeide med ordklassane i tilknyting til tekstar med vekt på den funksjonen dei har i språket, og arbeide med setningslære 8. klasse: I opplæringa skal elevane granske språket (…) til dømes direkte og indirekte tale, verbtider og verbbruk I opplæringa skal elevane granske setningsstruktur og former for tekstbinding på ulike tekstnivå, også i elevtekstar, eksperimentere med å kombinere enkle setningar til samansette 9. klasse: I opplæringa skal elevane arbeide med formverket i sidemålet i tilknyting til tekstar

Grammatikk og L97 på ungdomstrinnet 10. klasse: Elevane skal arbeide med hovudtrekka i norsk grammatikk

Grammatikk og ”Kunnskapsløftet” Kompetansemål etter 4. årstrinn 7. årstrinn 8. årstrinn

Kompetansemål etter 4. årstrinn eleven skal kunne beskrive likhet og forskjeller mellom et utvalg talemålsvarianter i Norge forstå noe svensk og dansk tale beskrive språk og språkbruk, ordklasser og deres funksjon variere setningskonstruksjon

Kompetansemål etter 7. årstrinn strukturere tekst etter tidsrekkefølge og tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt mestre ortografi, tegnsetting, variert ordforråd og bruk av ulike setningskonstruksjoner vurdere sterke og svake sider ved egne og andres tekster

7. årstrinn (forts.) forklare noen likheter og forskjeller mellom muntlig og skriftlig språk, både nynorsk og bokmål forklare hvordan tekster er laget ved hjelp av begreper fra grammatikk og tekstkunnskap

Kompetansemål etter 10. årstrinn vise hvordan tekster i ulike sjangere kan bygges opp på ulike måter vurdere egne tekster og egen skriveutvikling ved hjelp av kunnskap om språk og tekst

10. årstrinn (forts) gjøre rede for noen kjennetegn ved hovedgrupper av norske talemål forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske skriftspråk og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag

Hva må læreren kunne når det gjelder ordklasser? ”Læreplanen legger opp til at elevene skal lære å utforske språklige mønstre i eget og andres språk. Dette stiller svært høye krav til lærernes basiskunnskaper.” (Språkets mønstre s. 106)

Hva må læreren kunne? (forts.) Lærerne må: vite hvilket grunnlag orda grupperes i klasser på kjenne til hvilke klasser orda hører hjemme i – innenfor både tradisjonell og ny inndelingsmåte ha godt kjennskap til hva som karakteriserer typiske ord i de forskjellige ordklasser

Tradisjonell ordklasseinndeling Verb Substantiv Adjektiv Adverb Interjeksjoner Tallord Pronomen Preposisjoner Konjunksjoner Artikler

Hvorfor ny ordklasseinndeling Helt siden skolegrammatikkens ordklasseinndeling på slutten av 1700-tallet ble slik vi kjenner den i dag, har det stadig kommet forslag om alternative oppstillinger. Faglig argument: Inndelingskriteriene er tilfeldige og skjer ikke ut fra faste prinsipper Pedagogisk argument: En mer konsekvent inndeling vil være lettere å lære

Ny ordklasseinndeling Ordklasser med bøyning: Verb Substantiv Adjektiv Pronomen Determinativer (Adverb i SM) Ordklasser uten bøyning: Preposisjoner Konjunksjoner Interjeksjoner Subjunksjoner (Adverb i NRG)

Oversikt over den nye ordklasseinndelingen NRG karakteriserer ordklassene ut fra følgende kriterier: Morfologisk kriterium (bøyning) Syntaktisk egenskap (funksjon i setningsledd) Semantisk type: leksikalske ord (som refererer til noe ”i verden”, som hest og løpe grammatiske ord (som bare angir relasjoner innenfor språket selv, som at pro-ord ( som henter sin betydning fra konteksten eller situasjonen, som du og nå

Substantiv Bøyning: Tall, bestemthet: gutt-gutten-gutter-guttene Syntaktisk egenskap: Kjerne i substantivfrase: Den vesle gutten som satt på benken, heter Per Semantisk type: Innholdsord Spesiell type: Egennavn (proprium)

Verb Bøyning: Tempusbøyning: Syntaktisk egenskap: Danner verbal: Presens: kaster, løper, syr Preteritum: kasta, løp, sydde Syntaktisk egenskap: Danner verbal: Han analyserte setningen Semantisk type: Innholdsord

Adjektiv Bøyning Gradbøyning: stor, større, størst samsvarsbøyning: Huset er stort, hytta er stor Syntaktisk egenskap: kjerne i adjektivfrase (NB:litt misvisende): Den gamle satt bortgjemt i en krok Semantisk type: Innholdsord Merk: NRG regner presens partisipp og gradbøyde adverb til adjektivene Spesiell type: Ordenstall (som er ubøyde)

Pronomen Tradisjonelt navn: Personlig pronomen Bøyning Kasusbøyning: jeg – meg, de - dem tallbøyning: jeg – vi, du – dere Syntaktisk egenskap: Kjerne i pronomenfrase Semantisk type: Funksjonsord Spesielle typer (ingen bøyning): Refleksivt pronomen: seg Resiproke pronomen: hverandre, hinannen Spørrepronomen: hva, hvem, Ubestemt(e) pronomen: man, (en)

Determinativ Bøyning: Genus og tall: min, mitt, mine Syntaktisk egenskap: Underledd (bestemmer) i substantivfraser: min nye bil Semantisk type:Funksjonsord Til determinativene hører de tidligere adjektiviske pronomene, artiklene og grunntallene

Underklasser av determinativ Possessiv (eiendomsord) Tradisjonelt navn: Eiendomspronomen Eksempel: min, hans, vår Demonstrativ (påpekende ord) Tradisjonelt navn: Påpekende pronomen, best.art. Medlemmer: den, denne, hin, slik, sånn + hvilken Kvantor (mengdesord) Tradisjonelt navn: Ubest. pron.,ubest. art., grunntall Eksempel: alle, noen, en, nitten

Preposisjon Bøyning: ubøyd Syntaktisk egenskap: kjerne i preposisjonsfrase: på bordet, til sengs Semantisk type: Innholdsord eller funksjonsord Spesiell type: Referansegrammatikken regner stedsadverbene (her, der, hit, dit osv) som preposisjoner.

Adverb Bøyning: Ubøyd (NB: Det er ikke enighet om denne inndelingsmåten) Syntaktisk egenskap: Kjerne i adverbfrase, underledd i adjektivfrase Semantisk type: Innholdsord Legg merke til at adverb som kan gradbøyes (eks.: fort, fortere, fortest) og stedsadverb (eks.: her, der, hit, dit ) regnes som henholdsvis adjektiv og preposisjon i NRG.

Subjunksjon Tradisjonelt navn: Underordnende konjunksjon Bøyning: Ubøyd Syntaktisk egenskap: Innleder leddsetning (infinitivskonstruksjon) Semantisk type: Funksjonsord Spesielle typer: Infinitivsmerket å og relativpronomenet som regnes som subjunksjoner

Konjunksjon Tradisjonelt navn: Sideordnende konjunksjon: og, eller, men Bøyning: Ubøyd Syntaktisk egenskap: Binder sammen like ledd Semantisk type: Funksjonsord

Interjeksjon Bøyning: ubøyd: au, æsj, hurra Syntaktisk egenskap: Normalt ingen Semantisk type: Ingen klar semantisk referanse Spesiell type: Svarord: ja, jo, nei

Finn orda i teksten nedenfor som skifter ordklasse etter den nye ordklasseinndelingen Ho veit at Kristian har vore der og spurt etter henne, ho ser han frå vinduet sitt. Men ho opnar ikkje, ropar ikkje til han. Ho torer ikkje sjå dei ærlege auga hans, veit at ho ikkje kan kan la vere å seie alt, nett som det er, om han ber henne fortelje. Han, den einaste som hører på henne, den einaste som ber henne fortelje (Erna Osland)

Orda som skifter ordklasse etter den nye ordklasseinndelingen: Ho veit at (subjunksjon)Kristian har vore der (preposisjon) og spurt etter henne, ho ser han frå vinduet sitt (determinativ). Men ho opnar ikkje, ropar ikkje til han. Ho torer ikkje sjå dei (determinativ) ærlege auga hans (det.), veit at (subjunksjon) ho ikkje kan kan la vere å (subjunksjon) seie alt (determinativ), nett som (subjunksjon) det er, om (subjunksjon) han ber henne fortelje. Han, den (determinativ) einaste som (subjunksjon) hører på henne, den (determinativ) einaste som (subjunk.) ber henne fortelje (Erna Osland)