Elementær innføring i grammatikk for RUS1110

Presentasjon om: "Elementær innføring i grammatikk for RUS1110"— Utskrift av presentasjonen:

1 Elementær innføring i grammatikk for RUS1110
Ordklasser og setningsanalyse Trond Gunnar Nordenstam

2 Verb Et verb forteller oss hva noen gjør eller hva som hender. Verb er altså gjerningsord. Eksempel: Hans hopper og ler. I ordlista kan du slå opp på nevneformen av hvert enkelt verb. Verbet i denne ubøyde formen kaller vi infinitiv. Eksempler: å rope, å synge, å sykle. Svake verb: Fortid dannes ved bøyningsendelser: kaste/kastet eller kasta, kjøre/kjørte, bygge/bygde, bo/bodde. Sterke verb: Fortid dannes ved vokalskifte: slite/sle(i)t, stryke/strøk, drikke/drakk osv. Trond Gunnar Nordenstam

3 VERBETS TIDER BETEGNELSER EKSEMPEL Infinitiv å skrive presens skriver
preteritum skrev perfektum har skrevet pluskvamperfektum hadde skrevet 1. futurum skal/vil skrive 2. futurum skal/vil ha skrevet 1. kondisjonalis skulle/ville skrive 2. kondisjonalis skulle/ville ha skrevet Trond Gunnar Nordenstam

4 Substantiv Substantiv er navn på noe.
Fellesnavn: bok, jente, kjærlighet, håpløshet Egennavn: Per, Levanger, Kaffistova Fellesnavn kan en dele inn i konkreter og abstrakter. Konkreter: bord, stol, bok, teater, universitet, student Abstrakter: kjærlighet, nysgjerrighet, høflighet, oppdragelse Trond Gunnar Nordenstam

5 Adjektiv Adjektiv forteller noe om substantivet.  Det sier hvordan noe er eller ser ut.  Adjektiv beskriver altså substantivet. Eksempler: snille elever gode karakterer vakker fugl sterk hest Adjektiv er knyttet til et substantiv eller pronomen og beskriver egenskaper ved dem.   Trond Gunnar Nordenstam

6 Adjektiv kan gradbøyes:
Positiv Komparativ Superlativ flink flinkere flinkest gammel eldre eldst interessant mer interessant mest interessant Trond Gunnar Nordenstam

7 Adverb Et adverb er et ord som oftest er underordnet et verb, et adjektiv eller et annet adverb.  Eksempler: Jeg trente mye i går.  (beskriver et verb) Jeg leste mye den dagen. Jeg trente veldig mye i går. (beskriver et adverb) Jeg leste svært mye. De har bygd seg et svært stort hus. (beskriver et adjektiv) De har kjøpt seg en svært stor leilighet. Trond Gunnar Nordenstam

8 Noen adverb kan si noe om en hel setning.
Eksempel: Du vil trolig få vite eksamensresultatet i morgen. Han klarte ikke å gå lenger. Kanskje kommer kongen. Jeg vil sannsynligvis komme til å klare det. Trond Gunnar Nordenstam

9 Adverb forts. Adjektiv brukes for å beskrive substantiv.  Men ord som tilhører denne ordklassen, kan også brukes som adverb. Eksempel: Adjektiv:  En vakker sang Adverb:   Han sang vakkert Adverbet er lik intetkjønnsformen av adjektivet. Trond Gunnar Nordenstam

10 De fleste adverbene har ingen bøying. Eksempler:
nå, ute, her, der, opp, oppe, hjemme, derfor, ikke, aldri, likevel Noen adverb kan gradbøyes på samme måte som adjektiv. Positiv Komparativ Superlativ mye mer mest ille verre verst gjerne heller helst Trond Gunnar Nordenstam

11 Adverb fort. Sammenlign: pen skrift skrive pent god hørsel høre godt
Du ser at intetkjønnsformen av adjektivene pen og god er identisk med adverbet. Adverbene betegner for eksempel tid, sted, måte, grad, motsetning, innrømmelse, følge, uthevelse, årsak og nektelse. Trond Gunnar Nordenstam

12 Adverb forts. Det gir en tids-, steds- eller måtesopplysning om verbet. Han sov lenge (tid). Han sov her (sted), han sov tungt (måte). Det graderer og/eller nyanserer et adjektiv. Hun er utrolig morsom. Han er enda morsommere. Det graderer eller nyanserer et annet adverb. Han synger enda falskere enn hun gjør. Trond Gunnar Nordenstam

13 Artikler (Tilhører klassen determinativer i nyere ordklasse-inndeling)
Ubestemte artikler: en (hankjønn), en/ei (hunkjønn), et (intetkjønn) Bestemte artikler: Foranstilt bestemt artikkel: den, det, de (den største gutten, de vakre blomstene) Etterhengt bestemt artikkel: mann/-en, bok/-a, hus/-et; barn/-a, gutt/-ene Trond Gunnar Nordenstam

14 Tallord (Tilhører klassen determinativer i nyere ordklasse-inndeling)
Grunntall, angir antall: Tre jenter og én gutt Ordenstall, angir nummer i en rekke: Den første, den femte osv. Trond Gunnar Nordenstam

15 Pronomen (De som tilhører determinativene i nyere ordklasseinndeling er merket med *)
Personlige pronomen: jeg, meg, du, deg, han, hun, den/det, de osv. * Eiendomspronomen (possessiver): min, din, ditt, vårt osv. * Påpekende pronomen (demonstrativer): den, de, denne, dette, disse, slik osv * Ubestemte pronomen (kvantorer): en, noen, ingen, annen, alt, alle, hver osv. Relative pronomen: som Spørrepronomen: hvem, hva, * hvilken osv. Resiprokt pronomen: hverandre Refleksivt pronomen: seg Trond Gunnar Nordenstam

16 Konjunksjoner (inkl. subjunksjoner i nyere ordklasseinndeling)
Sideordnende konjunksjoner: og, men, for, eller Underordnende konjunksjoner (kalt subjunksjoner i nyere ordklasseinndeling): At, om, da, når, mens, idet, etter at, fra, til, inntil, straks, fordi, siden, skjønt, enda om, selv om m.fl. Trond Gunnar Nordenstam

17 Preposisjoner En stor gruppe funksjonsord som står sammen med ledd eller deler av ledd i setningen og angir forholdet mellom disse leddene/ledd-delene og noe annet i setningen. Eks.: Hun spiser på kjøkkenet (på angir i dette tilfellet stedsforhold). Eksempler på preposisjoner: Av, bak, blant, etter, for, fra, gjennom, hos, over, under osv. Trond Gunnar Nordenstam

18 Interjeksjoner Utropsord: Au! Fy! Æsj! Hurra! osv. En del lydmalende ord: f.eks. mjau, voff, svupp,bang osv. Svarordene  ja, nei, jo regnes også med til interjeksjonene. Trond Gunnar Nordenstam

19 Setninger Når vi setter sammen ord, kan vi få setninger.  Setninger kan vi sette sammen til perioder.  En periode er det som står mellom to punktum eller andre store skilletegn (utropstegn og spørsmålstegn). En setning i norsk inneholder som regel både subjekt og verbal. I en imperativsetning mangler subjektet. Eksempler:  Sitt!   Gå! Vi deler setninger i to hovedgrupper: helsetninger og leddsetninger. Trond Gunnar Nordenstam

20 Helsetninger = hovedsetninger
Helsetninger er setninger som kan stå alene og gi god mening.  De er ikke ledd i andre setninger, men fungerer som selvstendige ytringer. Eksempler: Jeg sykler. Ola  leser. Trond Gunnar Nordenstam

21 Leddsetninger = bisetninger
Leddsetninger kan som regel ikke stå alene og gi god mening. De står som ledd eller deler av ledd i andre setninger. Eksempler: Hvis du slikker på en iskald jernstang,..... At kjæresten sviktet henne ,..... Selv om jeg er den snilleste i klassen,...... Trond Gunnar Nordenstam

22 Leddsetninger forts. Leddsetninger er altså setninger som ikke gir mening om de står alene, men som er ledd i en større helhet. Flere eksempler: Formannen mente at planen var uheldig. Hun spurte om planen var gjennomgått på styremøtet. Jeg vet ikke hvem som har utarbeidet planen. Huset, som var rødt, lå avsides til. Bruksanvisningen, som var klar og oversiktlig, trengte vi egentlig ikke. Trond Gunnar Nordenstam

23 Eksempel Jeg håper at studentene som nettopp har begynt, finner seg til rette. Trond Gunnar Nordenstam

24 Setningsledd – setningsanalyse
Hva er forskjellen på ordklasser og setningsledd? Enkeltordene hører til en ordklasse når vi betrakter dem isolert, men i setningen har de en funksjon. Ser vi på ordene etter hvilken funksjon de har i setningen, kaller vi dem ledd eller setningsledd. Et substantiv kan for eksempel være både subjekt, predikativ, direkte objekt, indirekte objekt og være styrelse i en preposisjon, altså del av et preposisjonsledd. Det første man gjør ved analyse er å finne ut hvilke helsetninger og leddsetninger setningen består av. Alle helsetninger og leddsetninger analyseres hver for seg. Trond Gunnar Nordenstam

25 Verbal Verbalet forteller hva noen gjør, eller hva som skjer. Når du finner ett eller flere verb i en setning, har du funnet setningsleddet verbal. Når du skal analysere en setning, finner du først verbalet. Eksempel: Nina kjører  bil.   V Trond Gunnar Nordenstam

26 Subjekt Subjektet er som regel den, det eller de som utfører handlingen i setningen evt. hva som står i sentrum for handlingen. Du finner subjektet ved å spørre med hvem eller hva + verbalet. Eksempel: Kåre aker. S V Her er verbalet ordet aker. Du finner altså subjektet ved å spørre hvem aker?  Svaret på dette er Kåre. Trond Gunnar Nordenstam

27 Direkte objekt Direkte objekt er den eller det handlingen retter seg mot. Direkte objekt i en setning finner du ved å spørre om hva + verbal + subjekt.   Eksempel: Ronny kaster en snøball. Først finner vi verbalet.  Her ser vi at det er verbet kaster. Subjektet finner vi ved å spørre med hvem eller hva + verbalet.  Svaret på dette er ordet Ronny. Nå undersøker vi om denne setningen har noe direkte objekt ved å spørre om hva/hvem + verbal + subjekt.   Svaret er en snøball. Ronny kaster en snøball. S V DO Trond Gunnar Nordenstam

28 Indirekte objekt Et indirekte objekt forteller hvem (eller hva) noe blir gjort for.  For å finne dette setningsleddet, spør vi med til/for hvem + verbal + subjekt + direkte objekt. Eksempel: Line ga snømannen et skjerf. Først finner vi verbalet ved å undersøke hvilket/hvilke ord som er verb.  Her ser vi at det er ordet ga. Vi finner subjektet ved å spørre med hvem eller hva + verbalet.  Svaret på dette er Line. Nå undersøker vi om denne setningen har noe direkte objekt: Bruk spørsmålet  hva/hvem + verbal + subjekt.  Svaret er et skjerf. For å finne dette indirekte objekt spør vi med til/for hvem + verbal + subjekt + direkte objekt.  Altså: Til hvem ga Line et skjerf?  Svaret er snømannen.  Line ga snømannen et skjerf. S V IO   DO Trond Gunnar Nordenstam

29 Indirekte objekt forts.
På norsk kan du ofte skrive det indirekte objektet om til et preposisjonsuttrykk og sette det sist i setningen. NB: Dette kan ikke gjøres i russisk. Eksempel: Med indirekte objekt: Helga ga katten hundemat. Med preposisjonsuttrykk: Helga ga hundemat til katten. Trond Gunnar Nordenstam

30 Predikativ Ordene være, bli, hete, synes og kalles, er uselvstendige verb. Disse verbene trenger et forklarende tillegg for å gi mening. Utsagnet jeg er gir ikke mening. Legger vi til jeg er en dame, får vi en fullstendig setning. Det forklarende tillegget en dame kaller vi predikativ. Predikativet er ofte et substantiv eller et adjektiv. Du finner predikativet ved å bruke dette spørsmålet: Hva + uselvstendig verb (være, bli, hete...) + subjekt? Eksempel: Han var en stor tosk. S V PIV Det forklarende tillegget vi får i forbindelse med de uselvstendige verbene være, bli, hete, synes og kalles, kaller vi predikativ. Husk: ved de uselvstendige verbene får vi IKKE direkte objekt. Trond Gunnar Nordenstam

31 Adverbial Et adverbial forteller gjerne når, hvor, hvorfor eller hvordan noe skjedde. Det er et setningsledd som gir svar på spørsmål som: Hvor? Hvordan? Hvor ofte? Hvor mye? Når? Hvorfor? Hvor langt? Eksempel på analyse: Lillebror sitter på gulvet. S V ADV Trond Gunnar Nordenstam

32 Adverbial forts. Eksempel: Sola skinte i går.
Først finner vi verbalet ved å undersøke hvilket/hvilke ord som er verb. Her ser vi at det er ordet skinte. For å finne subjektet, spør vi med med hvem eller hva + verbalet. Her får du svaret sola. Nå kan du undersøke om denne setningen har noe adverbial ved å stille dette spørsmålet: Når/hvor/hvordan/hvorfor/hvor ofte verbal + subjekt? Ordene i går gir svar på spørsmålet når. I går er altså adverbial i setningen. Sola skinte i går. S V ADV Trond Gunnar Nordenstam

33 Preposisjonsledd Preposisjonledd=preposisjonsuttrykk er en undergruppe av adverbial. Preposisjonsledd består av preposisjon + styrelse. Preposisjoner kan stå sammen med substantiv, pronomen. Ugla satt på greina. Ugla satt på den. Jeg fikk et kyss av deg. Katten er under stabburet. Preposisjoner kan også fortelle om tid: Før du kommer på skolen, bør du sjekke at du har fått med deg niste. Trond Gunnar Nordenstam

34 Analyseeksempler Sekretæren var aktiv i fagforeningen. SUBJEKT
Hun er sekretær i bedriften.         PREDIKATIV Fagforeningen valgte sekretæren som de ansattes representant i styret.                                DIREKTE                                OBJEKT Trond Gunnar Nordenstam

35 Eksempler forts. Formannen overrakte sekretæren blomster som takk for god innsats.                               INDIREKTE                               OBJEKT All informasjon fra bedriftsledelsen går gjennom sekretæren.                                                                                              ADV; PREPOSISJONSUTTRYKK Trond Gunnar Nordenstam

36 Eks. I fjor gav jeg min datter en ny, stor, grønn bil. Helsetning V
Adv S Ind.obj Direkte objekt Trond Gunnar Nordenstam

37 Eks. Han er en interessant person. Helsetning S V Predikativ
Trond Gunnar Nordenstam

38 Eks. S PIV Adverbial V V Adv S
Mannen som står der, var min nabo frem til i forrige uke. Helsetn.: Mannen … var min nabo frem til i forrige uke. Leddsetn.: …som står der. S PIV Adverbial V V Adv S Trond Gunnar Nordenstam

39 Eks. Dette slottet, som man har innredet en terrasse på taket til, ble bygd på to år. Helsetn: Dette slottet… ble bygd på to år. Leddsetn: som man har innredet en terrasse på taket til Subjekt Verbal Adverbial …som man har innredet en terrasse på taket til… Adv S Dir. obj. Verbal Adv. ..”til som”.. er her adv. (prep.ledd) Trond Gunnar Nordenstam