Dan Y. Jacobsen, Studentenes landsforbunds fagpolitiske konferanse 2003; Studenten som utdanner 1

2 Disposisjon:  I plenum  LAOS-prosjektet, bakgrunn, innhold og erfaringer  Eksempler på øvinger fra læringsassistent- opplæringa ved NTNU  Enda en gruppeoppgave  Basisgruppene  I plenum  Oppsummering/debatt

Dan Y. Jacobsen, Studentenes landsforbunds fagpolitiske konferanse 2003; Studenten som utdanner 3 –Fra undervisning til læring. –Tettere oppfølging av den enkelte student. Forpliktelser på begge sider er fastsatt gjennom individuelle studieplaner –Økt vekt på individuell veiledning –Økt vekt på formativ evaluering for å holde studenten oppdatert om egen framgang –Mappe-evaluering underveis framheves som alternativ til store avsluttende eksamener Kvalitetsreformen, noen kjernepunkt:

Dan Y. Jacobsen, Studentenes landsforbunds fagpolitiske konferanse 2003; Studenten som utdanner 4 –mangel på fagfolk med den nødvendige akademiske kompetansen, særlig på teknologi- og realfagssiden –kan skape problemer med å gjennomføre mer student- og prosess-orienterte arbeidsmåter innenfor mange studier –heller ikke økte bevilgninger kan rette på denne mangelen –Tese: Eldre studenter er en ubrukt ressurs Kvalitetsreformen skaper et udekket ressursbehov :

Dan Y. Jacobsen, Studentenes landsforbunds fagpolitiske konferanse 2003; Studenten som utdanner 5 –studentassistenter i øvinger innenfor sivilingeniørutdanningen –som kollokvieledere innenfor samfunnsvitenskap og i de humanistiske fagene –som gruppeveiledere i det problembaserte medisinstudiet –som veiledere innenfor “eksperter i team” Noen erfaringer med studentledet undervisning ved NTNU:

Dan Y. Jacobsen, Studentenes landsforbunds fagpolitiske konferanse 2003; Studenten som utdanner 6 –Studenter er velfungerende assistenter innefor disse sammenhengene når de får adekvat opplæring Så; hva har vi lært? –Der studentassistentene ikke har fått slik opplæring minker sannsynligheten for at de skal gjøre en god jobb, for eksempel vil de ha lettere for å opptre som ”løsningsassistent”

Dan Y. Jacobsen, Studentenes landsforbunds fagpolitiske konferanse 2003; Studenten som utdanner 7 –Sosiokulturell læringsteori –Kunnskap om samarbeidslæring som metode –Kognitiv kongruens –Teoretiske frukter fra forskning på PBL –Kunnskap om veiledning og om å støtte læringsprosesser Noen nøkler til en teoretiske plattform:

Dan Y. Jacobsen, Studentenes landsforbunds fagpolitiske konferanse 2003; Studenten som utdanner 8 Lærings-Asitent-Opplærings-System –Vi ønsket et system for å trene og også “gjenbruke” læringsassistenter i stor skala –Opplæringen skulle bygge på dominerende ideer i ”Kvalitetsreformen”, bl.a. student- sentrerte undervisningsformer –LAOS skulle være en permanent del av NTNUs organisasjon og også være et institusjonelt ansvar LAOS er en forkortelse for:

Dan Y. Jacobsen, Studentenes landsforbunds fagpolitiske konferanse 2003; Studenten som utdanner 9 –Denne bestemte termen understreker disse studentenes ansvar for å fokusere på sin rolle som katalysator- er for yngre med-studenters lære- prosesser –De er assistenter for læring og støttespillere for lære-prosesser, hovedsakelig i grupper. Begrepet “læringsassistent”: –Vi ønsker at begrepet på sikt skal danne mening utenfor NTNU. Det å ha vært læringsassistent skal telle positivt, for eksempel i forhold til arbeidsmarkedet.

Dan Y. Jacobsen, Studentenes landsforbunds fagpolitiske konferanse 2003; Studenten som utdanner 10 –Gruppeveiledning, for eksempel i PBL eller kollokviegrupper –Støtte til skriveprosesser, for eksempel i tilknytning til mappeevaluering –Av og til litt hjelp til substansen; formativ tilbakemelding –Støttefunksjon i forbindelse med laboratorieundervisning –Delta i summativ evaluering sammen med fagansvarlige –Delta i undervisningsplanlegging og regulære møter med vitenskapelige tilsatte Mulige oppgaver:

Dan Y. Jacobsen, Studentenes landsforbunds fagpolitiske konferanse 2003; Studenten som utdanner 11 –Vi ønsket å tiltrekke oss de flinke studentene fra hvert studieløp –Vi ønsket å resirkulere de som lyktes i rollen –Rollen skulle assosieres med en viss status og derved gjøres attraktiv –Involverte studenter skulle belønnes, på kort sikt med lønn under opplæring, men på sikt ønsker vi å gi uttelling f. eks. i form av studiepoeng Rekruttering:

Dan Y. Jacobsen, Studentenes landsforbunds fagpolitiske konferanse 2003; Studenten som utdanner 12 –Å skape et sterkt verktøy for utvikling av læringskvalitet i tråd med intensjonene i kvalitetsreformen –Å etablere et felles opplæringsprogram for alle læringsassistenter ved NTNU og at alle enheter ved NTNU skulle dele den samme modellen –Modellen skulle ha et felles fokus, men også være tilpasset behovet ved hver enhet –Det skulle være sammenheng mellom de generelle og spesielle deler slik at assistentene utvikles til velfungerende hjelpere innen ulike fag Målsettinger for LAOS:

Dan Y. Jacobsen, Studentenes landsforbunds fagpolitiske konferanse 2003; Studenten som utdanner 13 –Vi ønsket å gi læringsassistentene en økt forståelse for læring og derved øke deres evne til å veilede yngre studenters læreprosess –Opplæringa skulle inneholde elementer av generell interesse, f. eks. skriving og derved gi et utbytte i forhold til egne studier –Vi ønsket å bygge en varig institusjonell kompetanse for opplæring av læringsassistenter –Denne kompetansen skulle være både erfarings- og forskningsbasert Målsettinger for LAOS:

Dan Y. Jacobsen, Studentenes landsforbunds fagpolitiske konferanse 2003; Studenten som utdanner 14 Generell del - Mål: å forstå læringsprosesser 12 timer Generell del - Mål: å forstå læringsprosesser 12 timer Fagspesifikk del- Mål: Å forstå lokale læringsoppgaver og spesielle læringsprosedyrer 8 timer - Innholdet relatert til det fagspesifikke ved hvert enkelt fakultet eller institutt - Den enkelte enhet er ansvarlig for opplegget - Innholdet relatert til det fagspesifikke ved hvert enkelt fakultet eller institutt - Den enkelte enhet er ansvarlig for opplegget - Bevissthet om veilederrollen - Prosessorientert skriving - Refleksjoner omkring læringsprosesser (“skreddersøm”) - Bevissthet om veilederrollen - Prosessorientert skriving - Refleksjoner omkring læringsprosesser (“skreddersøm”) Programmets organisering:

Dan Y. Jacobsen, Studentenes landsforbunds fagpolitiske konferanse 2003; Studenten som utdanner 15 Fellesdel I og fagspesifikk del I: Første samling (8 timer) med læringsassistenter og faglærere i august ellerjanuar. Fellesdel II (4 timer) gjennomføres noen dager senere og fagmiljøene/læringsassistentene velger mellom: Prosessorientert skriving - veiledning av skriftlige oppgaver Kollokvie og seminarledelse Øvingsundervisning Fagspesifikk del II: Fagmiljøene er ansvarlige for innhold og organisering Gjennomføring av 20 timers opplæring:

Dan Y. Jacobsen, Studentenes landsforbunds fagpolitiske konferanse 2003; Studenten som utdanner 16 Tredje fellesdel (4 timer): Skreddersøm Læringsassistentene Faglærer Prosjektlærer /Uniped

Søknaden fra fagmiljøene skal beskrive: – Hvilke arbeidsoppgaver skal LA’ene ha? – Hvordan det legges til rette for å organisere bruken av LA’ene? – Antall plasser? Læringsassistent - er en begrenset ressurs

Dan Y. Jacobsen, Studentenes landsforbunds fagpolitiske konferanse 2003; Studenten som utdanner 18 Fag/emner med mange studenter tidlig i studiet (for eksempel. matematikk, grunnkurs datamaskiner, innføringsemner (Ex.phil. Ex fac, pedagogikk og psykologi) Skal omfatte alle fakulteter (AB, IME, IVT, NT, DMF, HF, SVT) Skal støtte utviklingsorienterte fagmiljøer Utvelgelse av fagmiljøer:

Dan Y. Jacobsen, Studentenes landsforbunds fagpolitiske konferanse 2003; Studenten som utdanner 19 Eksempler på faktiske oppgaver: Institutt for datateknikk og informasjonsbehandling: Ansatt for 100 t hvert semester. Veiledning på datasal er den mest utfordrende oppgaven Faglærerne har ukentlige møter med LA’ene hvor to LA'er forbereder og presenterer et emne. LA’ene bruker sin tid på støtteundervisning, retting av øvingsoppgaver og møter. Skreddersøm: Observasjon av veiledningen på datasal.

Dan Y. Jacobsen, Studentenes landsforbunds fagpolitiske konferanse 2003; Studenten som utdanner 20 Institutt for historie og klassiske fag Læringsassistentene velges blant MA-studentene. Personlig egnethet er avgjørende. Rutinerte læringsassistenter er satt inn i metode- delen hvor de veileder og ’retter’ øvinger og oppgaver. Fire nye læringsassistenter er engasjert i basisopplegget og jobber i team sammen med en gruppe lærere. Skreddersøm: Har møter med lærere og LA’ene etter behov. Eksempler på faktiske oppgaver:

Dan Y. Jacobsen, Studentenes landsforbunds fagpolitiske konferanse 2003; Studenten som utdanner 21 Arkitekt og Billedkunst (AB) Læringsassistentene underviser 70 studentene på 1. årstrinn og deltar i erfaringsmøter med faglærere. Undervisningen omfatter prosjektveiledning, forelesninger om Hvordan være arkitektstudent?, samt ledelse av gruppearbeid. LA’ene planlegger og gjennomfører et seminar som inngår i en seminarrekke. Erfaringsmessig har denne arbeidsfordelingen gitt stor effekt. Skreddersøm: er knyttet til ledelse av grupper og prosesser i den konteksten. Eksempler på faktiske oppgaver:

Dan Y. Jacobsen, Studentenes landsforbunds fagpolitiske konferanse 2003; Studenten som utdanner 22 Ekstern evaluering høsten 2003, noen enkeltkonklusjoner fra NIFUs rapport Nyttig kursopplegg, både i forhold til studentenes egen læring og for kompetansen som læringsassistenter. Fagpersonalet fornøyd med å få kvalifiserte støttespillere Prosjektet er stilt ovenfor betydelige utfordringer, bl. a fordi man utfordrer den rådende pedagogiske praksis i fagmiljøene Intensjonen om gjensidig forpliktende samarbeid mellom UNIPED, faglærerne og læringsassistentene er bare delvis vellykket LAOS-prosjektet er en viktig strategi ved NTNU for gjennomføring av kvalitetsreformen. Det er viktig å videreføre prosjektet for å holde oppe trykket på den igangsatte utviklingsprosessen.

Dan Y. Jacobsen, Studentenes landsforbunds fagpolitiske konferanse 2003; Studenten som utdanner 23