Kaledonidene og devon Time 10

Klassiske typeområder Fra Levin 1978

Devon i Wales og Sør-England Fra Ziegler 1988

Kaledonsk fjellkjededannelse og tiden etter I løpet av ordovicium samlet det seg store sedimentmektigheter i kollisjonsområdet mellom Baltica og Laurentsia som nå begynte å nærme seg hverandre I løpet av silurtiden kolliderte Laurentsia med Baltica og dannet Laurasia I løpet av devontiden minsket havområdet mellom Laurasia og Gondwanaland Fjellkjedebygging langs østsiden av Laurasia

Kontinentenes vandring fra kambrium til devon Fra NGF Norges geologi in prep.

Mellomdevon Tidligkarbon Fra Wicander & Monroe 2000

Kaledonidene størst aktivitet i silur Grønland - Skandinavia kollisjonen Norge - Sverige har skyvedekker Skjøvet mot øst Grønland har skyvedekker Skjøvet mot vest Fra Hurst et al. 1985

Kaledonidene hadde utstrakt vulkanisme med ofiolittdannelse Fra Furnes et al. 1985

Ofiolittkompleks – fossil havbunn Fragmenter av havbunnskorpe som ble skjøvet på land under fjellkjededannelse Disse ble dannet på overgangen mellom kambrium og ordovicium Fra NGF Norges geologi in prep.

Leka (N-Trøndelag) Mantelbergarter, Peridotitt – jordas vanligste bergart. Rød jernforvitringshud på svart bergart Fra NGF Norges geologi in prep.

Eklogitt, høytrykksbergart fra dypet

Seinordoviciske batolitt intrusjoner

Skyvedekker, hvordan dannes de? Fra Erdmann 1896

Utvikling av kaledonske skyvedekker gjennom hele underpaleozoikum Fra Ramsay et al. 1985

Skyvedekkene blotter vestre gneisområde Deretter dannes devonbassengene Fra Chauvet & Seranne 1994

Gneis, metamorfiserte og knadde bergarter Fra Paleontologisk Museum, Oslo

Norges geologiske undersøkelses bergrunnskart over Norge Malmforekomster, særlig sulfider, finnes langs skyvedekkene  I dag skjer mineralisering på midthavsryggene hos ”black smokers”

Bergensbuene Fra Wenneberg 1998 på WWW Fra NGF Norges geologi in prep.

Sandsteiner avsettes foran kaledonidene i Oslofeltet Skien Ringerike Holme- strand Toten Asker Hadeland Brumund- dalen Malmøya Helgøya Fra Mørk 1978

Ringerikegruppen Røde sandsteiner - Kolsås Foto A. Mørk

Trondheimsfeltet metamorfe grønnsteiner Putelava i Korsvika Fra A. Krill, NTNU 2005

Faunaprovinser Hovingruppens sedimenter i Trøndelag som er fra tidligordovicium har brachiopoder, trilobitter og konodonter av nordafrikansk type I silur får vi kosmopolitt fossilsamfunn  Iapetus er blitt et felleshav

Kaledonidene Like høye (minst) som Himalaya, høyest i tidligdevon Dype røtter (100 -150 km) ned i mantelen Tidlig devon  strekkprosesser og skyveflak glir noe tilbake Ekstensjonssoner Fjellkjeden eroderes  devonavsetningene

Norske devonbasseng Røragen Trondheims-leia Vestlandets devonfelter Hornelen Solund Kvamshesten Håstein Fra Skjeseth 1974

Devonfeltene dannes som følge av ny utvidelse etter overskyvningene: forkastningsbetingete sen-orogene basseng Fra Steel et al. 1985

70 x 25 km 25 000 m tykkelse Alluviale vifter Vifte-delta avsetninger Fra Steel et al. 1985

Oppovergrovende sekvenser 5-25 og 100-200 m Vifteprogradering Bassenggulvinnsynkning Fra Steel et al. 1985

Hornelen devonfelt Fra Folkestad & Steel 2001

25 x 6 km 5000-6000 km thick Lignende sediment og avsetningstype som Hornelen Fra Steel et al. 1985

Fra Steel et al. 1985

Mulige avsetningsmodeller Fra Steel et al. 1985

Trondheimsleia med devonsediment Fra Steel et al. 1985

Trondheimsleia med devonsediment Fra Seranne 1992

Smøla Aktiv forkastnings- sedimentasjon Fra Steel et al. 1985

Hitra Alluviale viftesedimenter Avsatt i en lokal graben Fra Steel et al. 1985

Fosen Alluvialevifter fulgt av forgrenete og deretter meandrerende elver Fra Steel et al. 1985

Røragen 6 x 2 km 1200 m kgl og sst Sørover migrerende facies Fra Steel et al. 1985

Devonavsetningene avsetningsmodell Fra Steel et al. 1985

Vestre gneisområde med devonbassengene Fra Seranne 1992

Erosjon av kontinentene Høydeområdene av Laurasia (som ligger ved ekvator) eroderes sterkt: Gir Old Red Sandtones i Europa, mest fluviale sedimenter og Catskill deltaet i USA

Sloss-sekvenser Tippecanoe-sjøen trekker seg tilbake fra kratonet til de mobile beltene i tidligdevon. Grensen mellom sekvensene er en omfattende ikke-konformitet Kaskaskia-sekvensen begynner med en omfattende transgresjon. Også her er basal kvartssand avsatt over hele kratonet (resyklert). Kildeområder oppløftet og Tippecanoe erodert. Deretter karbonatsedimentasjon i store områder, vanskelig å skille fra underliggende. Fra Wicander & Monroe 2000

Fra Wicander & Monroe 2000

Rev og evaporitter i Williston Basin Nordamerika i devon Rev og evaporitter i Williston Basin Fjellkjededannelse: Caledon omfatter: Acadian Ellesmerian Antler I sendevon førte de nye høylandene til utstrakt sedimenatasjon av organisk rik skifer Fra Wicander & Monroe 2000

Western Canada Devonian Reef Complex Barriererev beskytter innlandet Og fører til evaporittdannelse Store oljeforekomster Fra Wicander & Monroe 2000

Old red sandstones Fra Wicander & Monroe 2000

Fra Ziegler 1988

Fra Ziegler 1988

Fra Ziegler 1988

Fra Dallmann 1999

Fra Worsley 1986

Bjørnøya Med sendevonske kullag Foto A. Mørk

Devon på Bjørnøya ”verdens eldste” drevne kull Foto A. Mørk

”Red beds” Hornsund sør på Svalbard Fra Worsley 1986

Red beds fra Svalbard Fra Worsley 1986