Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
1
Kambrium Time 6 Splitting of Rodinia Stratigrafi Norge Laurentsia
Baltica Norge Oslofeltet Siberia Laurentsia Gondwana Baltica Splitting of Rodinia
3
Repetisjon Arkeikum dominert av skjold-dannende prosesser
Grønnsteinsbelter Granitt – gneis Proterozoikum Vanelige geologiske prosesser dominerer Aktualitetsprinsipet ”aktivert” Platetektonikk som nå Skjoldområdene styrket ved platebevegelser, plutonisme og regional metamorfose
4
Skjold ”Craton” Kraton er stabile deler av kontinenter og danner underlaget for fanerozoiske sedimenter Kratonet består av: Selve skjoldet Plattformen
5
Epiriske sjøer Grunne sjøer (marine) som streker seg innover skjoldområdene (kratonene). Transgresjoner og regresjoner gir sedimentasjonsbildet
6
Eustatiske havnivåendringer
Globale havnivåendringer: Referansepunkt jordas sentrum Lokale havnivåendringer: Lokalt referansepunkt
7
Mobile belter Mobile belter er avlange områder hvor det foregår fjellkjedebygging De opptrer langs kanten av kontinentene hvor det er aktiv sedimentasjon på relativt grunt vann i området mellom kontinentalmarginen og den oceane havbunnen Beltene deformeres, intruderes av magma, metamortfiseres og presses til fjellkjeder ved platetektoniske prosesser
8
N-Amerika mobile belter og kratoner i paleozoikum
Fra Wicander & Monroe 2000
9
De 6 hovedkontinentene Baltikum Kina Kazakstania Sibir Laurentia
Gondwana
10
Kambrisk stratotype; Fortune Head, SE Newfoundland
11
Globalt opptreden, av sporfossilet Trichophycus pedum (tidligere "Phycodes pedum") markerer overgangen fra prekambrium til paleozoikum
12
Sen-silur Sen-ordovicium Sen-kambrium Fra Wicander & Monroe 2000
13
Havnivåendringer Fra Wicander & Monroe 2000
14
Sekvensstratigrafi Studie av bergarter i en tids-stratigrafisk ramme
Sekvenser er begrenset av ikke-konformiteter og deres konforme korrelative flater
15
Sloss-sekvenser Fra Wicander & Monroe 2000
16
Kambriums typeområde 545 – 495 Ma
Symbol C Cambria er det gamle navnet på Wales Sedgwick innførte dette navnet alt i 1833 for en godt bevart fossilførende lagrekke Kambriske sedimenter har meget stor global utbredelse
17
Klassiske profil i Storbritania
Fra Levin 1978
18
Transgressjonen førte til epiriske sjøer Stor vitring av kratonet
Fra Wicander & Monroe 2000
19
Grand Canyon profilet et transgresivt eksempel
Transgressive facies migrerer mot land 1. Strandsand 2. Sokkel slamstein 4. Sokkel kalkstein, ved liten klastisk tilførsel Fra Wicander & Monroe 2000
20
Kambriske oversvømmelse
Havet trenger innover kratonet Ved slutten av kambrium er det meste av kratonet oversvømmet Da området ligger ved ekvator var det dekket av en grunn sjø med rikt dyreliv som resulterte i kalksteiner
21
Fra Skjeseth 1974
22
Norges geologiske undersøkelses bergrunnskart over Norge
23
Baltiske skjold og grunnfjellbergarter
Fra Oftedahl 1981
24
Fra Størmer 1966
25
Fra Skjeseth 1974
26
Bigganjarga tillitten
Stein med skuringsstriper er også funnet i Moelvtillitten Fra Størmer 1966
27
Transgresjonen trenger sørover Fra Skjeseth 1974
28
Karbon-perm bergartene Store volum av vulkanitter,
Mindre mengder sedimenter Kambrosilursedimentene er utsatt for minst 135 km forkortning, mest intens i nord Fra Skjeseth 1974
29
Prinsippskisse for Oslofeltet
Fra Dons et al
30
Oslofeltets Kambrosilurlagrekke > 2 km mektighet
Kjerulfs etasjeinndeling fra 1857, seinere detaljinndelt som 6bα Men dette var mix av bio-krono og litostratigrafi i dag er det innført Ren litostratigrafisk inndeling Fra Dons et al
31
Typiske Oslofeltbergarter
Fra Dons et al
32
Kambrium i Oslofeltet Lagrekke slik den er utviklet i Oslo-området (Slemmestad) Foreldet etasjeindeling Alunskifer er organisk rik (10-15 % C uranførende slamstein Også rik på andre tungmineraler og sulfider store bygge og helseproblemer Alun (et kalialuminiumsulfat) ble industrielt utvunnet
33
Kambriske trensgresjon, Slemmestad
34
Kambriske bergarter i Skandinavia
Fra Størmer 1966
Liknende presentasjoner
