GEOGRAFI Landformer dannet av isbreer og

Presentasjon om: "GEOGRAFI Landformer dannet av isbreer og"— Utskrift av presentasjonen:

1 GEOGRAFI Landformer dannet av isbreer og
Løsmasseformer fra isavsmeltningstiden.

2 Isbree Er en masse av snø og is som beveger seg. Dannes på to måter
1) Indre årsaker (at snøkornene omkrystalliserer seg) 2) At det blir kaldere.

3 Indre årsaker

4

5 Ytre årsaker til at vi får istid
The Day After Tomorrow Avstand fra sola (Milankovitch).

6 Typen isbre setter spor på landskapet.
Dersom man bruker en pepperkakeform, medfører dette at man får en annen pepperkake enn om man bruker en annen pepperkakeform. Pepperkakeformen=bretypen Pepperkaken= landformen dannet av bretypen.

7 Ulike bretyper Botenbre Dalbre Platåbre Innenlandsis Liten
Stor landform

8 Botenbre Finner man i en liten skåleform i en del av en dal

9 Dalbre Er større enn botenbreen og går over hele dalen, ikke bare over skåleformen der botenbreen finnes

10 Platåbre Platåbreen går over flere daler og er enda større enn dalbreen.

11 Innenlandsisen Er enda større enn en platåbre, den knytter ulike platåbreer sammen over et innland. Som under siste istid.

12 Typer av isbre: BOTNBRE
Det alpine landskapet er et resultat av botnbreenes erosjon. Breene graver seg inn i fjellmassivet fra alle sider og lager en skålformet fordypning

13 Typer av isbre: DALBRE Dalbre er større en botnbre. Kan kalles ”forvokst botnbre”. Den dekker et større område av en dal

14 Typer av isbre: PLATÅBRE
Platåbre dekker et større fjellområde og beveger seg dit isoverflaten heller. Består vanligvis av flere dal og botnbreer.

15 U-DAL

16 FJORD, ”druknet u-dal”

17 Enda noen Hengende daler

18 Hva som gjør at breene kan lage (u)-daler, botner, fjorder, platå
Erosjon under breen Frostforvitring under breen

19 Formene som sitter igjen etter at isen er smeltet og som lages i fast fjell kalles erosjonsformer.
Alle typer udaler, platåer (vidda), botner, fjorder, fjordsjøer. Skuringsstriper Rundsva Alpint landskap Flyttblokker (liten del av fast fjell)

20 RUNDSVA, eksempel fra hovedøya, Oslo

21 SKURINGSTRIPER

22 Isbreene eroderer landskapet relativt hurtig og lager et: Alpint landskap
Bildet viser det alpine landskapet sett fra Galdhøpiggen mot sørøst. Breen midt på bildet er Hellstugubreen. Legg merke til det ”spisse” landskapet med U-daler, hengende daler, tinder og egger.

23 Flyttblokker

24 Løsmasseformer fra isavsmeltingstiden
Morenejord Breelvavsetninger Marin grense Raviner (leirsletter).

25 Morenejord Bunnmorene (under breen) Sidemorene (ved siden av breen)
Endemorene (ved slutten av breen, i enden) Midtmorene (i midten under breen)

26 Breelvavsetninger Esker Breelvesletter Breelvedelta

27

28 https://no. wikipedia. org/wiki/Esker#/media/File:Esker_Einunndalen

29

30 http://www. arcticsystem. no/no/outsideworld/glaciers/glaciers-melting

31 Marin grense Havets høyeste nivå etter siste istid
Jorda presset ned, havet gikk lengre opp. 200 m.

32

33 Raviner (leirsletter)
Marin leiere oppstod der hvor elver transporterte finkornet løsmasse ut i havet. Når havet trakk seg tilbake, ble salt leire liggende tilbake. Noen steder ble det dannet raviner, eller leirsletter.

34 Endemorene (Ramorenen) Eksempel fra Svelvik

35 Sidemorener går sammen og danner midtmorene

36 Midtmorene, Storbreen i Jotunheimen
Midtmorenen på Storbreen i Jotunheimen er dannet ved at to brearmer går sammen. To sidemorener blir til en midtmorene. Bakerst i bildet ses den fjellknausen som gir opphav til midtmorenen.

37 Bunnmorene avsatt under isbreen

38 Alle disse avsetningene består av morene
Morenejorda skiller seg ut ved at den ikke er sortert. Det betyr at den inneholder alle typer løsmateriale fra leire og sand til store steinblokker.

39

40 Film, esker, geologi, bergarter