Eksperiment for TDT25 Tor Stålhane.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
DEOR – hva? “process of disseminating and exploiting the results of projects with a view to optimising their value, strengthening their impact, transferring.
Advertisements

Av Reidar Kvalvaag Beerenberg
Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel
Utviklingsprosjekt Region nord Mål for dette året • Finne et interesseområde/tema ( 3-4 samarbeider) • Planlegge undervisningen med grunnlag.
Hvorfor satse på nett? 3,2 millioner nordmenn har tilgang til internett (2006). Folk bruker nettet først for å skaffe informasjon. Internett er den billigste.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Hvordan samle inn/produsere de data jeg trenger
Forbedringskunnskap kan læres gjennom personlig forbedringsarbeid
Hva trenger jeg av data, og hvordan skal jeg innhente disse?
1 Hip movement based Authentication Presentert av : Tor Erik Buvarp.
Vurdering av statistiske analysemetoder brukt i Læringslabens undersøkelser i videregående skole i Rogaland.
Forbedringsprosjektet
Individuell bevisstgjøring Talent, - og ferdighetsliste
Hvordan gjøre en god eksamen?
Den autentiske læringsdialogen
Goffman, Garfinkel og Giddens
Hva vi skal se på Prosjekt og prosjektfaser Oppgaveskriving
EVALUERING AV PRODUKTER, PROSESSER OG RESSURSER. Gruppe 4 Remi Karlsen Stian Rostad Ivar Bonsaksen Jonas Lepsøy Per Øyvind Solhaug Andreas Tønnesen.
Kvalitativ metode i markedsforskning
Hvordan skrive en god utredning?
Prosjektoppgaven – krav og suksessfaktorer. Suksessfaktorer Bruk biblioteket Bruk veilederen Start skrivingen tidlig Jobb jevnt (lag gjerne tids- og handlingsplaner.
ANALYSE AV KVALITATIVE DATA
Jon Fredrik Alfsen Hartmark Consulting AS
Empiriske metoder Oppgaveanalyse, observasjon
Validering Gruppe 9 Anette Kjuus, Skule Notø, Synne Nygaard, Per Ivar Jacobsen, Øystein Rogstad, Alfred Skari.
Software Requirements Elicitation
Forskningsrapporten Frode Svartdal UiT.
Kp 4 Målformulering Godt formulerte mål skal:
TQM Center Norway AS 2010 EFD – Grå papir prosess.
Onsdag 13. mars Sam Eyde vgs
Aggression Replacement Training
Kvalitative og kvantitative metoder
Skjemaendringer i systemer bestående av XML-data i relasjonsdatabaser Høgskolen i Gjøvik Master i Medieteknikk, Marianne Brattrud.
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
3) Analyse (SoPK) for dypere kunnskap
Introduksjon til Lean og Lean ledelse
Identifisere behov – og etablere krav
BUCS Utfordringer og valg av fokus Tor Stålhane. Rammebetingelser Første spørreundersøkelse viser at det vi gjør må kunne: Brukes sammen med UML Passe.
Testing, måling og forskningsdesign.
RFID på Deichmanske bibliotek. Problemstilling Hvordan påvirker innføringen av RFID, og annen teknologi på Deichmanske bibliotek, kundene og de ansatte.
Kvalitative forskningsmetoder
Testing, måling og forskningsdesign.  Hvor får vi vår informasjon om personligheten fra?  Hvordan evaluerer vi kvaliteten på disse målene?  Hvordan.
HUMSAM etablererkurs Karrieresenteret ved UiO Vidar Grøtta,
Forskningsopplegg og metoder
Brukbarhetstesting og feltstudier INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon 7 november 2010.
M&L2 Kap. 4 - ver.1 Markeds- undersøkelser Oslo, sept 2010.
M&L2 Kap. 5 - ver.1 Spørre- skjemaer Oslo, okt 2010.
Teknologi og samfunn 1 Interessenter – hvem er interessenter til et prosjekt? Hvem er prosjekts primære kunde hva er formålet med prosjektet og hvem er.
Verktøy for å kartlegge holdninger
Kvalitative og kvantitative metoder
Prosjektoppgaven.
Identifisere behov – og etablere krav
Test av eksternt bilag i Dagens Næringsliv
Oslo/Akershus Bandyregion arrangerer Trener 1
Brukbarhetstesting og feltstudier
PDSA-sirkel/småskalatest
PDSA-sirkel/småskalatest
Elevintervju B – Samarbeid
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Utforskende undervisning i matematikk B – Samarbeid
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Tilbakemeldinger som fremmer læring B – Samarbeid
La elevene løse oppdraget B – Samarbeid
Analysere nyheter
Tilbakemeldinger som fremmer læring B – Samarbeid
Utforskende undervisning i matematikk B – Samarbeid
Forfattere (liten skrift) Introduksjon
Gjennomgang før eksamen
Telle i kor Telle med 4 fra 4 A – Forarbeid
Prinsipper for ambisiøs matematikkundervisning B – Samarbeid
Utskrift av presentasjonen:

Eksperiment for TDT25 Tor Stålhane

Formål Formålet med årets eksperiment i TDT25 er å studere følgende observasjon: Det ser ut til at mennesker finner flere problemer / hasarder fra scenarier som de oppfatter som interessante enn fra scenarier de ikke oppfatter som interessante.

Basismodell Vi tar utgangspunkt i figur 7 hos Wohlin et al. Vi har en teori om Årsak – interessante versus uinteressante scenarier Effekt – identifisere mange versus få problemer / farer / hasarder

Eksperiment - 1 Viktige aktiviteter: Lage noen – 2 til 4 – interessante og like mange uinteressante scenarier. Planlegg eksperimentet. Vi trenger beskrivelse av: Hva slags data vi skal samle inn og hvordan vi skal analysere de Hva deltakerne skal gjøre og på hvilken måte de skal gjøre det. Hvordan vi skal samle data før under og etter eksperimentet

Eksperiment - 2 Gjennomfør eksperimentet i henhold til planen. Saml inn og analyser data. Bli enige om en konklusjon Lag rapport.

Utfordringer Hva er det som gjør scenarier interessante eller uinteressante? Hvordan kan vi måle eller gradere det?

Scenarier I vårt eksperiment blir scenarier brukt for å beskrive planlagt funksjonalitet. Vi skal lage Interessante scenarier Uinteressante scenarier Det er viktig at begge typene scenarier inneholder samme info, ellers vet vi ikke om eventuelle forskjeller kommer fra type av scenario eller fra forskjell i innholdet.

Gode scenarier Et scenario er en historie som skal hjelpe en person med å tenke gjennom et problem. Historiene må være: Målretta – fortelle om en person eller gruppe som skal oppnå noe Troverdig – det kan skje Motiverende – fortelle om noe leseren er interessert i.

Hasardanalyse Scenariene er input til en hasardanalyse. Hver gruppe kan bruke den metoden de vil, men de må bruke den samme metoden hele veien. De som skal delta i eksperimentet må få tilstrekkelig innføring i metoden. Jeg vil anbefale å bruke en av følgende: Brainstorming Preliminær hasardanalyse

Dataanalyse - koding For å sammenlikne resultatene fra ulike scenarier eller fra ulike analysemetoder må vi kode om de identifiserte hasarden slik de er sammenliknbare. Husk å gjennomføre intervjuer etter eksperimentene. Dataanalyse kan fortelle mye om ”hva” og ”hvordan”, men ingenting om ”hvorfor”.