Appendix A. Litt termodynamikk og fysikalsk kjemi

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
MENA 1000; Materialer, energi og nanoteknologi - Kap. 3 Termodynamikk
Advertisements

Damp/væske-likevekt (VLE) og flashberegninger
Stråling fra stjernene Fysikk 1
Kapittel E Termokjemi.
Kap 17 Temperatur og varme
Kapittel C Støkiometri.
Kapittel D Gasslovene.
Kap 6. Gasser Avogadros lov p er trykk og måles i Pa, pV=nRT
Kap 18 Stoffers termiske egenskaper
Oppsummering til eksamen Kap.1, 3, 4 og 5
Naturfag 1.
Kapittel Q Reaksjonskinetikk.
Kapittel R Entropi og fri energi.
Kap. 3 Reaksjonslikninger og beregninger
Kapittel F Kjemisk likevekt.
Forelesningsnotater Tirsdag uke 1.
TKP4120 Prosessteknikk Innledningsforelesning 12. august 2003
Fysikalsk og kjemisk likevekt Oppsummering
TEP 4230 Energi og Prosessteknikk
Fysiologi og Biomedisinsk Teknikk
FLUID PROPERTIES Kap. 2 INTENSIV / EKSTENSIV
Ideell Gass og beregning av Indre Energi (Oppgave 1
Introforelesning Semesteroppgave om Dampturbin
Kap 19 Termodynamikkens første lov
Energi – ting skjer Energi – den har mange forkledninger
Bruk av molekylmodellering i jakten på nye absorbenter Optimal utnyttelse av naturgass, 23 april 2003 Eirik Falck da Silva Energi.
SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Masse- og energioverføring - Del 2
Formelmagi 31-1 Begrep/fysisk størrelse
FRIKSJON G Institutt for maskin- og marinfag.
Johanne Molnes Harkjerr
MENA 1000; Materialer, energi og nanoteknologi - Kap. 3 Termodynamikk
Kap 1:Arbeid med stoffer Først litt repetisjon:
Partikkelmodellen fase, tilstand et stoff er i (aggregattilstand)
Partikkelmodellen Nøkler til naturfag februar 2015
Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo
MEF 1000; Materialer og energi - Kap. 3 Termodynamikk
MEF 1000; Materialer og energi - Kap. 3 Termodynamikk
MEF 1000; Materialer og energi - Kap. 3 Termodynamikk
Binære løsninger Vi har et system bestående av to typer atomer A og B
Materiens oppbygning: Atomer, molekyler og partikkelmodellen
Varme, uorden og spontanitet
Stoffmengde og konsentrasjon Kapittel 4. Begrepet mol Stoffer reagerer med hverandre partikkel for partikkel ⇒ vi trenger en enhet i kjemi som forteller.
Termodynamikk Plan for dagen: - Entalpi - Entropi - Spontane prosessar.
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1.
MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi MENA 1000; Materialer, energi og nanoteknologi - Kap. 3 Termodynamikk Truls Norby Kjemisk institutt/ Senter.
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Nøkler til naturfag – mars 2016 Kursdeltakerne har «studentrollen»
MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi MENA 1000; Materialer, energi og nanoteknologi - Kap. 3 Termodynamikk Truls Norby Kjemisk institutt/ Senter.
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Nøkler til naturfag 22. og 28. oktober 2015 Kursdeltakerne har «studentrollen»
ATMOSFÆREN.
Nøkler til naturfag – mars 2017 Kursdeltakerne har «studentrollen»
ATOMER Atomer har nøytroner og positivt ladde protoner i kjernen, og negativt ladde elektroner som svirrer rundt kjernen. C = karbon.
Hva er kulde og hva er varme.
MENA 1001; Materialer, energi og nanoteknologi - Kap. 3 Termodynamikk
EQUATIONS OF STATE Jón Steinar Guðmundsson February 2013
MENA 1000; Materialer, energi og nanoteknologi - Kap. 3 Termodynamikk
Pasninger Quiz.
Measures of Atmospheric Composition
Plan for dagen Støkiometri – mengder av stoff Stoffmengde (mol)
Flotasjon: generering av skum ikke skummende teknikker
6 : Alternativ energi Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
ENERGIKJEDE På dette bildet ser vi hele energikjeden i kulebanen, - fra energien i sola til at melkekartongen beveger seg. Første energikilde er sola som.
Kjemisk likevekt.
Støkiometri.
MENA 1001; Materialer, energi og nanoteknologi - Kap. 3 Termodynamikk
Utskrift av presentasjonen:

Appendix A. Litt termodynamikk og fysikalsk kjemi Prosessteknikk. 31. august 2009 Sigurd Skogestad http://www.nt.ntnu.no/users/skoge/prosessteknikk/

A.1 Molbegrepet Hva er 1 mol? Molvekt luft:

A.2 Balansering av kjemiske reaksjoner Atombalansene!

A.3 Termodynamiske begreper System (åpent, lukket, isolert, adiabatisk) Omgivelser Tilstand (for system) Tilstandsvariabel (p, T, V, U, H, S, ..) Ikke W og Q Prosess (fra starttilstand til slutttilstand) Reversibel prosess Isoterm, isobar, isentalpisk, isentropisk Intensive og ekstensive variable Intensive: Trykk p, Temperatur T, … Ekstensive: Volum V, molmengde n, …

Hva er trykk? p = F/A

Hva er temperatur T? Varme Q går fra system med høy T til system med lav T Termodynamisk: Uttrykk for intensiteten av molekylenes uordnede bevegelse

Spørsmål Hvor raskt beveger et molekyl seg? Hvor raskt i forhold til lydhastigheten?

A.3 Termodynamiske diagrammer System i (intern) likevekt Gitt mengde av alle komponenter Hvor mange opplysninger (tilstandsvariable) trenger vi for å entydig bestemme systems tilstand? Svar: 2 For eksempel, (p, V) eller (p,H) eller (H, S) Vær forsiktig med (p,T) – ikke entydig i tofaseområdet (ifølge Gibbs faseregel)

A.4 Tilstandsligninger Ligning som gir sammenheng mellom p, V og T NB! Bruk ALLTID absolutt temperatur T [K] i termodynamiske beregninger!! T [K] = t [oC] + 273.15

Ideell gasslov Uhyre viktig resultat! pV = nRT Kan utledes fra kinetisk gassteori: Trykket p skyldes kollisjon av gass med ”vegg” (se wikipedia)

Ved hvilke T og p er en gass mest ideell??

Soave-Redlich-Kwong (SRK) 70/80-tallet: SRK-ligningen revolusjonerte prosessberegninger for olje- og gassindustrien Modifisert van der Waals