Shakespeare ABI – 12. mars 2013 – HR

I prologen til Henrik V: «This wooden O»

Globe-teatret: 3. etasjer med gallerier Vanligvis dyrere plasser jo høyere opp tilskuerne satt 8-kantet Nede på gårdsrommet = parterre Mest slagsmål foran scenen Rekkverk rundt scenen (mot fall og tilskuere)

Appell til alle samfunnsklasser (både poesi og slagmål) Underholdning for ulike sosiale lag «Åpen slutt» i Othello Appell til tilskuernes fantasi (få kulisser) Fall-lemmer i overbygningen Murskue-teknikk

Marcia Williams: Herr William Shakespeares skuespill (på norsk 1998)

Taler til høy og lav – i både samtiden og i dag

Shakespeare: 37 skuespill Tragedier, komedier og historiske dramaer (= krønikedramaer = kongedramaer) Litterær industri

Speiler samfunnet – maktkamp, overtro, verdslighet … Mye grusomhet Titus Andronicus

Kvinneroller spilt av unge menn Lange monologer Ikke «realistisk» Teatrene i London ble kalt «det 3. universitet» fordi det tiltrakk seg så mange skribenter, bl.a. fra Oxford og Cambridge

Offentlige henrettelser og annen «underholdning» Macbeth i Shakespeares tragedie Macbeth sammenligner seg selv en bjørn bundet til en påle og som hundene hetses på: «They have tied me to a stake; I cannot fly, / But bear-like I must fight the course.» (5. akt, 7. scene)

«As early as 1908, they were making one-reel adaptations of Shakespeare and Dante» (Sørbø 2008 s. 13)

Adaptasjonskaskade

Åpningen av Macbeth

«historisk korrekt» versus skapende regissørkunst

Jan Kott: Shakespeare: Vår samtidige (1965) Beckett og absurd teater Tomhet og ondskap Politikk og maktkamp

Richard Burt (ed.): Shakespeare after Mass Media (2002) Shakespop Schlockspeare Kitsj og trivialiteter Det respektløse er det komiske poenget «Hamlet for punkere» «The skinhead Hamlet»

Anthony Del Col, Conor McCreery, Andy Belanger et al.: Kill Shakespeare (2010-) I dette universet opptrer Shakespeares største helter og skurker sammen i samme fortelling Othello, Juliet, Puck, Falstaff, Hamlet, Richard III, Macbeth og lady Macbeth osv.

Jon Ewo: Brødrene Shakespeare: Eller vil den virkelige William være så snill å reise seg! (2001) Fra baksideomslaget: «William Shakespeares halvbror, Paul, er bokholder, men drømmer om å bli forfatter. William Shakespeare er forfatter, men drømmer om å bli rik. Når Paul får mast seg til en rolle i En midtsommernattsdøm gjør han skandale. [...] Brødrene Shakespeare er en lek med historier og myter om den store dikteren. Det er en røverhistorie, men også en tragisk og kunnskapsrik fortelling.» På kolofonsiden i boka: «I romanen er det sitert fra følgende verk: Bibelen: Jobs bok. Madonna: Utdrag fra sangtekstene Gone og Into the Groove. Nashe, Thomas: Første vers av The Plague full swift goes fra Summer's last Will and Testament Publisert Shakespeare, William: Teksten fra minneplaten over graven hans. Foruten originalsitat fra Henry VIII og As You Like It. Pluss sitater fra A Midsummer Night's Dream og Hamlet, gjendiktet til norsk av André Bjerke.»

Intertekstualitet En teksts henspilling på en annen tekst; en tekst som imiterer eller modifiserer en annen tekst; sammenveving, kryssing, kombinering, inkorporering av tekster; dialog mellom tekster, osv. Det intertekstuelle samspillet kan opptre som f.eks. sitat, allusjon, pastisj eller plagiat Shakespeare leste essay av Montaigne

Jorge Luis Borges skrev: «Litteraturen er uuttømmelig, av den tilstrekkelige grunn at hver eneste bok er det. Boka er ikke en lukket enhet: Den er en relasjon, et senter av utallige relasjoner.»

S. hadde lav kulturell/litterær status i noen perioder Voltaire på 1700-tallet: Shakespeare mangler den finessen som kjennetegner den franske dramatikken Romantikken på slutten fra 1700-tallet USA på 1800-tallet

Marina Warner: Indigo (1992)

A Midsummer Night’s Dream ( , publisert 1600) Spilt ved dronningens hoff 1. januar 1605 Henviser til bl.a. Ovid, Chausser og Spenser

Joseph Paton

Edwin Henry Landseer

Helga Schmitt

Tragediesjangeren «Tilfeldigheter», tap og lidelse Skjebne og frihet samtidig

«En tragedie er en uopprettelig og overveldende ulykke som skyldes en uforutsett eller ikke hensyntatt feil som involverer mennesker som har vår respekt og sympati. Den rommer ofte et ironisk skifte av lykke og gir vanligvis en sterk følelse av tap [waste]. Hendelsene følges alltid av sorg og lidelse.» (Brereton 1968 s. 20) Geoffrey Brereton: Principles of tragedy: A rational examination of the tragic concept in life and literature (1968) Harmartia: feiltrinn, forblindelse, vurderings- svikt …

Helten er verken helt skyldig eller helt uskyldig (Sartre: «halvt medskyldig, halvt offer, som alle») Hovedpersonen hjelper i sin blindhet skjebnen Noe ufravikelig og uforklarlig «some awful rift in the universe» (Kitto 1986 s. 29) En intellektuell «skandale»

Helten i tragedien kjemper til døden mot sin skjebne, og gjennom en stor kamp for sin frihet, med skjebnen som motstander, hevder han denne friheten helt inn i det stadiet der all frihet er forsvunnet (F. W. J. v. Schelling)

Den rasjonelle verden kollapser T. S. Eliot: «Hamlet er litteraturens Mona Lisa»

Hamlet tviler, nøler og spiller sinnssyk samtidig som er på grensen til å bli sinnssyk Oscar Wilde: «Er Hamlet-forskerne gale, eller later de bare som om de er det?»

Albert Camus: Myten om Sisyfos (1943): «Det er bare ett virkelig seriøst problem: selvmordet. Å ta stilling til om livet er verdt å leve eller ikke, det er å besvare filosofiens fundamentale spørsmål.»

Eugène Delacroix

Professor Jon Haarberg: Hamlet er en mann som «på postmodernistisk vis plages av sin egen teatrale tomhet og derfor fascineres av skuespillerens overbevisende illusjonskunst» (Haarberg, Selboe og Aarset 2007 s. 237) Kenneth Branagh, 1996

«Helen Morton from the Three Bugs Fringe Theatre company performs Ophelia drowning in the Apex Hotel swimming pool during the Edinburgh Fringe Festival on August 11, 2009 in Edinburgh, Scotland. The play is inspired by Sir John Everett Millais' 1852 painting entitled 'Ophelia', depicting the character from Shakespeare's play 'Hamlet'.»

Tony Howard: Women as Hamlet: Performance and Interpretation in Theatre, Film and Fiction (2007) «The first Hamlet on film was a woman, Sarah Bernhardt (1900). Probably the first Hamlet on radio was a woman, Eve Donne (1923). […] Several of the most brilliant performances of the part in our time have been by women, and the issue of Hamlet’s ‘femininity’ has fascinated artists in all media. Crossing boundaries, contesting convention, disrupting or reflecting the dominant sexual politics, this regendering of Hamlet has involved repeated investigations into the nature of subjectivity, articulacy, and action – investigations with radically different consequences depending on the cultural situation.» (sitert fra nettsidene til Cambridge University Press; lesedato )

Hildegard Hammerschmidt- Hummel: Hamlet-illustrasjonene ( ) (2003)

Gustave Courbet: Ophelia: Dødens forlovede (1842)

Odilon Redon: Ophelia mellom blomster (ca. 1900)

Antoine Préault: Ophélia (1850) – bronserelieff

André Masson: Ophelia (1937) Kritikk av den spanske borgerkrig

Hutton: Ophelia (1964) – inngravert på glass

John Updike: Gertrude and Claudius (2000)

Hamlet, Revenge (1937) Personen som spiller Hamlets stefar Polonius drept i virkeligheten i løpet av framføringen av skuespillet

Paolo Taviani og Vittorio Taviani: Cæsar må dø (2012)