Den industrielle revolusjonen

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Den første industrielle revolusjonen (Del 2)
Advertisements

Ideer og inspirasjon til undervisningen
Industriell verdiskapning en mulighet for gode klimatiltak? Stortingets klimaforlik, klimatiltak og virkemidler i industrien Terje Lien Aasland, Næringskomiteen.
Den industrielle revolusjon
Setesdalsbanen – ny teknologi i bruk
Kapittel 12. Den industrielle revolusjon
Nils Eirik Stamland, INEOS Norge AS
Transport og transportutfordringer
Jon Hindar Administrerende direktør
1 1 Veien mot lavutslippssamfunnet Klimapolitikk i et lite land.
Den første industrielle revolusjonen (Del 1)
Cathrine Bjune Shipping Management.
Hvordan ble USA den dominerende økonomien i verden?
En ny global kontekst – sentrale begreper
Den industrielle revolusjonen
Kapittel 8: Det moderne Norge blir til
Kapittel 5: Det moderne industrisamfunnet tar form
Kapittel 14. Det moderne Norge blir til
Fornybar energi: Bra for næringslivet, men hva med miljøet?
Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
Teknologiutvikling.
Industrisamfunnet – energi, teknologi og samfunnsutvikling
Omstilling for virksomheten l Fleksibilitet, mobilitet, globalisering l Outsourcing: legge ut deler av virksomheten på anbud l Spin-off: skille ut deler.
Regional kapital i en global verden Noen innspill til lokaliseringsvalg.
Den andre industrielle revolusjon
Sentrum-periferi i en historisk og teknologisk kontekst
BYGEOGRAFI SGO URBANISERING.
Entreprenørskap Noen tall og begreper Erling Maartmann-Moe.
Social Shaping of Technology. Historiografisk kontekst Bruland: Industrial conflict Når ble artikkelen publisert? Hvilken faglig diskurs går den inn i?
Kunnskapssamfunn & kunnskapsøkonomi
1 Kap. 17 – Interactive computing How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet.
Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO 1001.
Norsk økonomi i verdenssammenheng
1 Kap. 17 – Interactive computing How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet.
Kapitalismens tidsalder
Vitenskapelig revolusjon ESST august Shapins fokus Ending i kunnskap om virkeligheten og hvordan sikre denne kunnskapen: –Mekanisering av naturen.
Kapittel 5: Det moderne industrisamfunnet tek form
BYENES GEOGRAFI BYENES ØKONOMI.
Anders Felde. ”Teknisk utvikling, begrenset råvaretilgang og nye produksjonsmetoder vil true dagens produksjonsformer og nødvendiggjøre omstilling og.
Kapittel 6. Produktutvikling Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1. Lærer: Roar Bjerkeli.
Loe konsernet. Loe Konsernet Består av 2 produksjonsbedrifter: - Loe Rørprodukter AS - Loe Rørprodukter AS - Loe Betongelementer AS - Loe Betongelementer.
 Hva vet dere om den industrielle revolusjon?  Begynte i Storbritannia på slutten av 1700 tallet.  Det var stor befolkningsvekst.  Jordbruket ble.
Kompetanse som viktigste innsatsfaktor 24. januar 2013 Per A. Sørlie Administrerende direktør.
- Jeg vil understreke hvor viktig det er at vi nå ikke gjentar feil fra mellomkrigstiden og bygger opp handelshindre. Sammen med store penge- og finanspolitiske.
Internasjonal handel og komparative fortrinn De varene og tjenestene vi kjøper fra andre land, kalles import. Eksporten er de varene og tjenestene vi.
Økonomisk vekst i industrilandene Det er først de 200 siste årene teknologiske fremskritt og økt produksjon har ført til økt velstand for folk flest.
Den industrielle revolusjon Læreplanen sier du skal kunne: gjere greie for teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgje av den industrielle revolusjonen.
Den industrielle revolusjon. Den industrielle revolusjon er navnet på tidsperioden som tok til i Storbritannia i andre halvdel av 1700-tallet.
Verdshandelen aukar Kompetansemål: ● Kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklare dei store skilnadane mellom fattig og rik og drøfte.
Samfunn og produksjon Det er to generelle trekk som preger utviklingen av de ulike samfunnsformene: Samfunnene har blitt stadig mer spesialisert. Både.
Sammenhengen mellom næringsutvikling og bosettingsmønster i Norge.
IT-revolusjonen trenger økonomer...
Framtida er bioøkonomisk
Kapittel 2 «Europa erobrar verda»
Ressursutnytting i Norge
Den industrielle revolusjonen
Industrikapitalisme
Den industrielle revolusjon
Samfunn og produksjon Det er to generelle trekk som preger utviklingen av de ulike samfunnsformene: Samfunnene har blitt stadig mer spesialisert. Både.
Economic growth around the world
Fagbokforfatter Arne Selvik Arne Selvik Consulting (ASC)
Jeger- og sankersamfunn
Kapittel 6 Produksjon 1.
TEKNOLOGI, RESSURSER OG UTVIKLING UNDERVEIS GEOGRAFI KAP. 3.
3 Kostnader og kostnadsteori
Nasjoners velstand (og fattigdom)
Hvorfor er noen land rike og andre fattige?
Årsaker til økonomisk vekst
Utskrift av presentasjonen:

Den industrielle revolusjonen

Meninger om industrisamfunnet ”Det var industrien som fikk Norge ut av fattigdommen.” Erling Petersen, professor i økonomi ”En helt industrialisert verden må være målet.” Jan Hesselberg, professor i samfunnsgeografi

Noen kjennetegn ved moderne industriproduksjon Maskiner erstatter håndverk i produksjonen av varer Maskiner leverer kraft (isteden for musklene til mennesker og dyr, vind- og vannmøller) Maskiner frakter varene (isteden for hest og kjerre, seilskip) Maskiner lager maskiner (isteden for smeden som lager verktøy) Kort sagt: maskiner er et viktig kjennetegn

Samling og sentralisering av produksjonsfaktorer er et annet viktig kjennetegn Produksjonslokaler - fabrikker Arbeidskraft – urbanisering Kapital – aksjeselskaper, banker

Spesialisering Oppdeling av produksjonsprosesser Arbeidsdeling mellom bedrifter Komparative fordeler Masseproduksjon

Noen forutsetninger for overgang til industribasert vareproduksjon Ledig arbeidskraft i tradisjonelle sektorer Varemarked Risikovillig kapital Teknisk kunnskap – teknologi

Samling av kapital

Teknologiutvikling i England To faser i ”den første industrielle revolusjonen”: Ca. 1750-1820: mekanisering av tekstil-produksjonen Ca. 1820-1880: jernbane, jern og stål

Den flyvende skyttel (1733) effektiviserte vevingen The flying shuttle John Kay 1733

Spinnemaskiner (rundt 1760): Spinning Jenny, ”Waterframe”, Muldyrmaskinen – the Mule

Spinning Jenny James Hargreaves 1764

”The Water frame” Richard Arkwright 1771

Mekanisk vevstol (rundt 1800)

Utvikling av produktiviteten Produksjon av garn pr. arbeidstime: Spinnerokk 4-8gram ”Spinning Jenny” (16 spoler) 24 gram ”Waterframe” 34 gram ”The Mule” (216 spoler) 420 gram

Reaksjoner på mekaniseringen

Flere forutsetninger Mye og billig energiproduksjon Effektiv og billig transport Råvarer

Dampmaskinen James Watt, 1763 Økte effektiviteten Konstant fart! 1775 – dampmaskinfabrikk Patentrettigheter

Andre fase i teknologisk utvikling i England: ”JERN og jernbane” fra 1820 Maskiner og maskindeler av jern som tåler større fart Energikilde: Fra vann-, vind- og muskelenergi, til kull og koks

Effektivisering av transport

Billige og nyttige råvarer

…til vareproduksjon

…og energiforsyning

Aktører og rammer Gründere – entreprenører Politiske rammebetingelser – eks. ”Calicoe Act” (1720)

Spennende og bevegelige nettsteder Dampmaskin Spinneri