Gjenfinningssystemer og verktøy II

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

Barns utvikling av algoritmer. (Fra Marit Johnsen Høines)
NÅ SKAL DU LÆRE OM FUNKSJONER
Trykk på mus eller tastatur for neste bilde…
1 NTNUs Multimediesenter 1.Integrasjon 2.Produksjon 3.Framtidsvisjon NTNUs Multimediesenter REN Medlemsmøte Trondheim 31. August 2005.
Klikk Aktiver redigering i meldingsfeltet.
Litt mer om PRIMTALL.
Legeringer Per-Einar Rosenhave
1 Sannsynlighetsregning Gjenfinningssystemer og verktøy II Jon Anjer.
Kap 02, 03 Posisjon – Hastighet – Akselerasjon
Grafisk design Visuell kommunikasjon
Gjenfinningssystemer og verktøy II
Egenskaper til stoff og tidsbegrep: En modell for aspekt i russisk Laura A. Janda UNC-Chapel Hill/University of Tromsø
Kontrollstrukturer (Kapittel 3)
The Travelling Salesperson. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Et forsyningsskip skal starte fra VestBase for å betjene 10 forskjellig installasjoner.
En innføring i spillet: Dobbeltkrig – Grønn
Tallet e - Funksjonen e x Eksponensialfunksjon Eks: Mobiltlf – sms [1/5] La oss tenke oss at vi er 7 milliarder mennesker på jorden og at alle har hver.
23 Finn ligningen for det planet  som inneholder linja
Seksjon psykoser, sykehuset Levanger
Monopolistisk konkurranse og oligopol
Øvingsforelesning 9 Flytnettverk, maksimum flyt og maksimum bipartitt matching Jon Marius Venstad Redigert og forelest av Gleb Sizov.
1 Hvem har plyndret Tanzania for gull, og hvor er det gjemt?
Grunnleggende matematikk
1 E-Site 3.2 Webmaster introkurs. 2 Innhold •Generell informasjon om E-Site •Funksjoner •Adminsider.
Noen hoderegningstriks
René Descartes (1596–1650) Innførte koordinatsystemet
Vi har lært å bestemme: - Nullpunkter (y=0)
Naturens former – og formler
Gjenfinningssystemer og verktøy II
Forelesningsnotater SIF8039/ Grafisk databehandling
Øvingsforelesning 9 Flytnettverk, maksimum flyt og
P-MP modeller. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Det skal opprettes p fasiliteter (lager) for å betjene en gitt mengde kunder. Kundenodene er også potensielle.
The Postmans Problem. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Mista har fått i oppdrag å vedlikeholde veiene i landsdelen. Dette er et eksempel på den klassiske.
Oppgave 1 Gitt ligningssystemet x + ay + z =
Klargjøring fra forrige gang
Kap 06 Diskrete stokastiske variable
Chapter 02 Wavelets - Lineær algebra
Komplekse tall Naturlige tall
Grafisk framstilling av en kraft (punktlast)
Månedsbrev Smørblomst
Månedsbrev fra Blåklokka
Kap 10 Graf.
Post 4, sykehuset Levanger
Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme
Kapittel 1, oppgave b) å kaste loss å seile uvær (n) kuling (m)
GRØNNALGER BRUNALGER RØDALGER
1 BM-dagen 29.okt BM1 Fysisk miljøplanlegging Studieprogram for Bygg- og miljøteknikk Meny Prosjektoppgaven Arealbruk og befolkning Transport og.
Anvendt statistisk dataanalyse i samfunnsvitenskap
Figur 1 Behov. Figur 2 Behov Figur 3 Prioritering/ressursinnsats.
Andre funksjoner. Her kommer en beskrivelse av søkefunksjoner, knapper og annen funksjonalitet. 2.
KOORDINATBEREGNING GENERELT
Kraften F1 kan erstattes av F1x = F1 cos a og F1y= F1 sin a
To krefter angriper i samme punkt
Diskrete stokastiske variable
En oversikt over personopplysningsloven Dag Wiese Schartum, AFIN.
Sett inn preposisjoner eller adverb som passer
Inflation og produktion 11. Makroøkonomi Teori og beskrivelse 4.udg. © Limedesign
Hovedideen Anta at en hypotese er riktig (H 0 ) Det er bare to muligheter, enten er H 0 riktig, ellers er den ”omvendte” hypotesen (H 1 ) riktig Gå ut.
Thon Hotel Backlund, Levanger
Kraft og bevegelse Kap 9.
Kapittel 1, oppgave i) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer.
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Basisgrupper en nær professoren-opplevelse Knut Kaasen Nordisk institutt for sjørett Det juridiske fakultet Knut Kaasen 1.
LOG530 Distribusjonsplanlegging
Pytagoras’ setning Undervisningsopplegg laget av Johan Nygaard for Vitenfabrikken i Sandnes.
Egenskaper til krefter
Funksjoner Kapittel 2.
Bruke Pytagoras-setning i berekning av ukjende storleikar
Forarbeid til Newton-besøk
Utskrift av presentasjonen:

Gjenfinningssystemer og verktøy II Vektorer Jon Anjer

Punkter i planet Punkter i planet angis ved koordinater i et aksekors, der vi har en x-akse (vannrett) og en y-akse (loddrett) P = (3, 2) P

Avstand mellom punkter i planet Avstand mellom punkter i planet regnes ut ved hjelp av Pytagoras setning Q c b a P

Avstand mellom P og Q Vi har to punkter P = (p1, p2) og Q = (q1, q2) Da blir: a = q1 - p1 = 5 - 1 = 4 b = q2 - p2 = 4 - 1 = 3 Q = (5, 4) c b P = (1, 1) a

Punkter i rommet Punkter i det tredimensjonale rommet angis ved koordinater langs en x–akse (vannrett), en y–akse (loddrett), og en z–akse på tvers av disse to: P = (p1, p2, p3) Tilsvarende defineres punkter i flerdimensjonale rom. Her er det vanskelig å forestille seg rommet: P = (p1, p2, p3, ...., pn)

Avstand mellom P og Q Hvis vi har to punkter i planet P = (p1, p2) og Q = (q1, q2), blir avstanden mellom dem: Generelt: Hvis vi har to punkter P = (p1, p2, ... pn) og Q = (q1, q2, ... qn) , blir avstanden mellom dem:

Hva er en vektor? En vektor er et linjestykke med retning Lengden og retningen bestemmer vektoren, slik at to vektorer med samme retning og lengde regnes som like:

Hva brukes vektorer til? I fysikken fart (den har størrelse og retning) akselerasjon (størrelse og retning) I bibliotekfag dokumenter (angivelse av indekstermer, med vekting) søkespørsmål (angivelse av indekstermer, med vekting)

Vektor i planet (samme vektor) Q P Origo

Uttrykke vektorer Vektorer har ingen éntydig plassering, men vektoren som starter i origo, er standardplasseringen. Vektorer skrives vanligvis med en pil over, og uttrykkes ved koordinatene til punktet der den ender, hvis den starter i origo:

Lengden av en vektor i planet Lengden av en vektor regnes ut på samme måte som avstand mellom to punkter. Vektoren [a, b] starter i origo og går til punktet (a, b). Som vi så tidligere blir lengden Eksempel, der [a, b] = [4, 3]: (a, b) c b a (0, 0)

Trigonometriske funksjoner I en rettvinklet trekant er sinus til en vinkel forholdet mellom motstående katet og hypotenusen cosinus til en vinkel forholdet mellom hosliggende katet og hypotenusen c b a v

Inverse funksjoner Inverse eller motsatte funksjoner har den egenskapen at dersom funksjonsverdien er gitt, kan man finne argumentet. Eksempel: Hvis vi vet at cosinus til en vinkel er 0,5 kan vi finne vinkelen som cos-1 0,5 c b a v

Inverse funksjoner To inverse funksjoner opphever hverandre. Eksempler: Gange med 2, dele på 2 Legge til 4, trekke fra 4 Finne cosinus til vinkel, finne vinkel når cosinus er gitt Trekke ut kvadratrot, opphøye i andre potens

Kalkulator Det er nødvendig med kalkulator somhar cos-1 Kalkulatoren på nettet har dette (ligger under felles programmer, tilbehør)

Kalkulator Kalkulatoren regner ut funksjonen cos-1 slik: Skriv inn cosinus-verdien Klikk på boksen foran ”Inv” Klikk på cos cos -1 0,5 = 60°

Lengden av en vektor i rommet Lengden av en vektor i det tredimensjonale rommet regnes ut på samme måte som avstand mellom to punkter. Vektoren [a1, a2, a3] starter i origo og går til punktet (a1, a2, a3). Lengden blir: Tilsvarende for flere dimensjoner:

Det generelle tegnet for summering Tegnet  er en stor gresk S, Sigma, og betyr at man skal summere. F.eks. betyr ” a” summen av alle aktuelle a-er. For å gjøre det helt klart hvilke ”a-er” som skal summeres, vises det eksplisitt. Uttrykket nedenfor leses ”Summen av ai fra og med i er lik 1 til og med n”

Summere vektorer: Starte med den første, fortsette med neste

Subtrahere vektorer: Starte med den første, fortsette med neste i motsatt retning

Summere vektorer Vektorer summeres ved å legge sammen koordinatene: Eksempel: Tilsvarende legges koordinatene sammen ved summering av vektorer i flere dimensjoner

Multiplisere vektorer med tall: Vektor som har samme retning, men lengden avgjøres av tallet

Multiplisere vektorer med tall Vektorer multipliseres med tall ved å multiplisere tallet med hver av koordinatene: Eksempel:

Multiplisere to vektorer med hverandre Vektorer multipliseres med hverandre ved å multiplisere samsvarende koordinater med hverandre og summere Eksempel:

Skalarprodukt Resultatet når vi multipliserer samsvarende koordinater med hverandre og summerer, kalles skalarprodukt Nytt eksempel:

Vinkelen mellom to vektorer Sammenheng mellom lengder, skalarprodukt og vinkel:

Vinkelen mellom to vektorer Eksempel

Vinkelen mellom to vektorer Eksempel (forts)

Dokumentvektorer og søkevektorer I bibliotekfag brukes særlig vektor-typene dokumentvektorer (angivelse av indekstermer, evt. med vekting) søkevektorer (angivelse av indekstermer, evt. med vekting) Hver av koordinatene angir om indekstermen er aktuell for vedkommende dokument/søkespørsmål Ved vekting angis vekten (evt. negativ vekt i søkevektor), men det vanligste er å angi forekomst av indekstermen med 1, ikke forekomst med 0

Dokumenter og termer La oss anta at vi har en database der disse termene er brukt Sauer Term 1 Geiter Term 2 Fôring Term 3 Norge Term 4 Sykdommer Term 5 Dette gir dokumentvektorene: Fôring av geiter [0, 1, 1, 0, 0] Sykdommer hos sauer og geiter [1, 1, 0, 0, 1] Norske sauer [1, 0, 0, 1, 0] Fôring av syke sauer [1, 0, 1, 0, 1] Fôring av sauer og geiter [1, 1, 1, 0, 0]

Likhet mellom dokumenter og termer I databasen finnes disse termene: Sauer, Geiter, Fôring, Norge, Sykdommer Dessuten dokumenter (med tilhørende dokumentvektorer) Fôring av geiter [0, 1, 1, 0, 0] (dokument 1) Sykdommer hos sauer og geiter [1, 1, 0, 0, 1] (dokument 2) Norske sauer [1, 0, 0, 1, 0] (dokument 3) Fôring av syke sauer [1, 0, 1, 0, 1] (dokument 4) Fôring av sauer og geiter [1, 1, 1, 0, 0] (dokument 5) La oss søke etter dokumenter om fôring av geiter. Dette gir søkevektoren: [0, 1, 1, 0, 0] Skalarproduktet mellom søkevektor og dokumentvektorene blir: Dokument 1: [0, 1, 1, 0, 0] • [0, 1, 1, 0, 0] = 2 (i både dokument- og søkevektor) Dokument 2: [1, 1, 0, 0, 1] • [0, 1, 1, 0, 0] = 1 Dokument 3: [1, 0, 0, 1, 0] • [0, 1, 1, 0, 0] = 0 Dokument 4: [1, 0, 1, 0, 1] • [0, 1, 1, 0, 0] = 1 Dokument 5: [1, 1, 1, 0, 0] • [0, 1, 1, 0, 0] = 2

Likhet mellom dokumenter og termer Skalarproduktet gir likhet mellom dokumentvektor og søkevektor i form av hvor mye de har felles Vi kan også regne vinkelen mellom vektorene, og de gir et bilde av forskjellene (termer som finnes i den ene, men ikke i den andre) La oss se på dokumentvektoren for Fôring av sauer og geiter [1, 1, 1, 0, 0] (dokument 5) Søkevektoren dekker: Fôring av geiter [0, 1, 1, 0, 0] Lengden av søkevektoren Lengden av dokumentvektoren Skalarproduktet har vi regnet ut som: [1, 1, 1, 0, 0] • [0, 1, 1, 0, 0] = 2 Vinkelen blir: