Osloprøven i lesing 2014, 6. trinn Jostein Andresen Ryen Institutt for lærerutdanning og skoleforskning

Oversikt over dagen Resultater på gruppenivå og Oslonivå – hvordan tolker vi tallene? Resultater på individ og gruppenivå – hvordan forstår vi analysene? Oppfølging i et didaktisk perspektiv – hvordan jobbe med lesing i alle fag?

Ulike prøver – ulike formål og funksjoner Kartleggingsprøver (lesing og regning) Nasjonale prøver og Osloprøver (lesing, regning, engelsk, naturfag, digital kompetanse) Internasjonale studier (PISA, PIRLS, ICILS, ICCS, TIMSS) Utvalgsprøver som måler utvikling over tid, og som måler norske elevers kompetanse relatert til andre land

Osloprøven i lesing Prøvene skal måle lesing som grunnleggende ferdighet slik det er beskrevet i Kunnskapsløftet Resultatene skal gi informasjon til elever, foresatte, lærere, skoleledere, skoleeiere som grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid Både lesing som grunnleggende ferdighet og osloprøvene i lesing er i stor grad inspirert av rammeverket for lesing i PISA- og PIRLS-undersøkelsen

“Reading Literacy” i PISA: Lesekompetanse er ikke bare et grunnlag for å lære i alle fag, det er også nødvendig for å kunne lykkes i de fleste situasjoner i livet. Evne til å finne fram til og hente ut informasjon, å tolke og forstå innholdet i tekster, samt å reflektere over teksters form og innhold, er nødvendig for å kunne delta i et kunnskapsbasert samfunn. Kunnskapsbegrepet har endret seg fra å være i stand til å huske informasjon til å være i stand til å finne den og bruke den. OECD

Tre aspekter ved leseforståelse Finne fram til og hente ut informasjon Forstå og tolke Reflektere og vurdere Alle de tre aspektene kan spille en større eller mindre rolle i en oppgave, men hver oppgave er definert i forhold til det mest fremtredende aspektet. Vurderingsveiledningen viser hvilket aspekt hver oppgave måler. Rapporterer ikke på delaspektene

Aspektene Finne fram til informasjon i teksten hvem, hva, hvor, når? Tolkning og forståelse av teksten (forklare, finne sammenhenger, sammenlikne og kontrastere) hvorfor, hvordan, på hvilken måte? Refleksjonsspørsmål for å vurdere tekstens innhold Bruke egne erfaringer Refleksjonsspørsmål for å vurdere tekstens form eller innhold (forsvare, bedømme, begrunne)

Validitet – måler prøven det den er ment å måle? En leseprøve bør måle hele eller deler av nettopp lesekompetansen og ikke i for stor grad faktakunnskap eller skriveferdigheter. Prøven som helhet bør ikke passe bedre for gutter enn for jenter. Oppgavene bør ikke være utformet slik at noen elever kan svare riktig uten å ha lest teksten. Men forkunnskaper vil alltid spille en rolle

Faktorer som påvirker leseforståelsen, men måles IKKE i osloprøven Avkodingsferdigheter, lesehastighet og flyt – (måles bare i kartleggingsprøvene) Engasjement (måles gjennom spørreskjema i PISA) Kjennskap til og bruk av lesestrategier (ble målt i PISA 2009 som metakognisjon)

Tekstutvalget Tekster knyttet til ulike fag og i forskjellige sjangre og teksttyper (beskrivende, instruerende, argumenterende og fortellende). Sammenhengende tekster og tabeller, kart, diagram og grafer Tekstene er ikke konstruert for prøven. Det er ikke plass til alle fag i en prøve, så norsk, samfunnsfag, naturfag og RLE vil forekomme oftere enn kroppsøving, musikk, kunst og håndverk, mat og helse og matematikk.

Prøven på 6. trinn 8 forskjellige tekster fra ulike fagområder og ulike teksttyper. Ny prøve hvert år, men med tilnærmet lik vanskegrad og variasjon. Elevene har med andre ord ikke anledning til å trene seg på selve prøven. Ca 40 oppgaver med god spredning slik at de svakeste elevene klarer noe og de flinkeste også får utfordringer.

Osloprøven i lesing 2014 Oslo-prøven: 90 minutters elektronisk leseprøve januar 2014 med flervalgsoppgaver 4973 elever deltok (av totalt 5320) Deltakelsesprosent på 93,5 2993 med norsk som morsmål 1980 med annet morsmål Skoleregistrerte data om elevenes morsmål

Osloprøven i lesing 2014 8 tekster 42 oppgaver Høyest oppnåelig poengsum: 42 poeng Gjennomsnitt gutter: 29,5 poeng Gjennomsnitt jenter: 29,9 poeng P-verdi på prøven 70,7 Gutter gjennomsnitt 70,3 Jenter gjennomsnitt 71,1

Fagartikkel nett Naturfag, norsk P-verdi 68,2 Jenter 68,2 Gutter 68,2 Diff. 0,0

Fagboktekst Samfunnsfag, norsk P-verdi 75,6 Jenter 76,2 Gutter 75,0 Diff. 1,2

Fagtekst, oppskrift Naturfag, mat og helse P-verdi 62,8 Jenter 64,0 Gutter 61,6 Diff. 2,4

Avisartikkel Samfunnsfag, norsk P-verdi 70,0 Jenter 70,6 Gutter 69,5 Diff. 1,1

Nyhetsgrafikk Samfunnsfag, matematikk P-verdi 75,6 Jenter 73,0 Gutter 78,2 Diff. - 5,2

Oppgavenes vanskegrad, p-verdi 70,7

Den vanskeligste oppgaven P-verdi NP 2008: 36 %, Osloprøven 6. trinn 2013: 39 %

«Gutteoppgaver» 5 oppgaver viser en kjønnsforskjell på 3 eller mer i guttenes favør Oppgaven med størst kjønnsforskjell i guttenes favør: P-verdi: 75,2 Gutt: 79,1 Jente: 71,2 Diff. -7,9

«Jenteoppgaver» 12 oppgaver viser en kjønnsforskjell på 3 eller mer i jentenes favør Oppgaven med størst kjønnsforskjell i jentenes favør: P-verdi: 56,0 Gutt: 51,0 Jente: 60,9 Diff. 9,9

Elever med et annet morsmål enn norsk

Nivåbeskrivelser 6. trinn Mestringsnivå 1 – Den typiske elev på dette nivået kan: Finne lokalisere tydelig uttrykte element i en tekst med lite konkurrerende informasjon. Tolke trekke enkle slutninger og kombinere informasjon fra flere steder i en tekst. Reflektere bruke personlige meninger til å kommentere form eller innhold i en tekst. Mestringsnivå 2 – Den typiske elev på dette nivået kan: Finne lokalisere elementer flere steder i en tekst med konkurrerende informasjon. Tolke oppfatte tekstens hovedtema og forstå sammenhenger som ikke er tydelig uttrykt i en tekst. Reflektere vurderer form og innhold i en tekst ut i fra fagkunnskap og egne erfaringer. Mestringsnivå 3 – Den typiske elev på dette nivået kan: Finne finne og kombinere informasjon fra flere steder i en tekst med konkurrerende informasjon. Tolke forstår meningsinnhold som står i motsetning til det man forventer eller er implisitt uttrykt i en tekst. Reflektere vurdere form og innhold i en tekst med kompleks og konkurrerende informasjon.

Finne og hente ut informasjon 1. lokalisere tydelig uttrykte element i en tekst med lite konkurrerende informasjon. 2. lokalisere elementer flere steder i en tekst med konkurrerende informasjon. 3. finne og kombinere informasjon fra flere steder i en tekst med konkurrerende informasjon.

P-verdi 8: 69,5 P-verdi 9: 93,5 P-verdi 10: 80,9

Forstå og tolke trekke enkle slutninger og kombinere informasjon fra flere steder i en tekst oppfatte tekstens hovedtema og forstå sammenhenger som ikke er tydelig uttrykt i en tekst forstår meningsinnhold som står i motsetning til det man forventer eller er implisitt uttrykt i en tekst.

P-verdi: 49,0

Reflektere og vurdere bruke personlige meninger til å kommentere form eller innhold i en tekst. 2. vurderer form og innhold i en tekst ut i fra fagkunnskap og egne erfaringer. 3. vurdere form og innhold i en tekst med kompleks og konkurrerende informasjon.

P-verdi: 62,9

Poenggrenser 6.trinn 2014 Nivå 1: 0 – 23 (24 %) Nivå 2: 24 – 36 (51 %) Gjennomsnittlig mestringsnivå for Oslo er 2,0

Disse gjennomsnittsnivåene kan av flere grunner IKKE sammenlignes med eller knyttes direkte til gjennomsnittsnivåene på nasjonale prøver på 5. trinn fordi Osloprøven for 6. trinn gjennomføres på en digital plattform, mens nasjonale prøver gjennomføres på papir. Lesing på papir er ikke det samme som lesing på skjerm, og forskning har vist at de to prøveformatene ikke gir helt like resultater. Osloprøven har kun flervalgsoppgaver, mens nasjonale prøver har ca 25 % åpne oppgaver der elevene skal svare med egne ord. Analyser fra nasjonale prøver viser at andelen blanke svar er mye større på de åpne oppgavene enn på flervalgsoppgaver. Osloprøven er kun gjennomført i Oslo, mens nasjonale prøver omfatter hele landet. Det er derfor ikke mulig å vite hvordan landsgjennomsnittet på denne prøven ville vært. Med kjennskap til Oslos resultater på nasjonale prøver, er det overveiende sannsynlig at grensene mellom de ulike nivåene ville havnet på et annet sted dersom hele landet hadde deltatt.

3 minutters statistikkurs

Gjennomsnitt for elever fordelt på språk hjemme (gjennomsnitt = 0, standardavvik = 1) Antall Prosent Bare norsk 0,35 2751 55,3 % Både norsk og et annet språk -0,43 2052 41,3 % Nesten bare et annet språk -0,53 169 3,4 % Nesten halvparten av elever i Osloskolen snakker i større eller mindre grad et annet språk enn norsk hjemme

Kjønn – prestasjoner (gjennomsnitt = 0, standardavvik = 1) Elevgruppe Gjennomsnitt Antall Norsk, jenter 0,41 1496 Norsk, gutter 0,33 1497 Annet morsmål, jenter -0,56 1008 Annet morsmål, gutter -0,57 972

Lesevaner

Lesevaner Lesevaner Gjennomsnitt Antall Norsk morsmål Annet morsmål Leser ikke -0,34 355 -0,14 -0,70 30 min. el mindre -0,12 2598 0,28 -0,72 Mellom 30 og 60 min. 0,17 1589 0,54 -0,37 1 til 2 timer 0,36 350 0,83 -0,26 Mer enn 2 timer 0,35 79 0,67 -0,10

Lesevaner

Lesevaner Skjønnlitteratur Gjennomsnitt Antall Ubesvart -0,77 208 Aldri -0,31 1226 Noen få ganger -0,06 834 En gang i måneden 0,01 695 Flere ganger i måneden 0,12 808 Flere ganger i uka 0,41 1202

Lesevaner Fakta eller hobbybøker Gjennomsnitt Antall Ubesvart -0,56 198 Aldri 0,01 474 Noen få ganger 0,19 1033 En gang i måneden 0,17 1181 Flere ganger i måneden -0,03 1241 Flere ganger i uka -0,30 846

Lesevaner «flere ganger i måneden» og «flere ganger i uka» fordelt på kjønn og lesestoff Gutter Jenter Blader 28 % 37 % Tegneserier 52 % 30 % Skjønnlitteratur 34 % 46 % Fakta- eller hobbybøker 45 % 40 % Aviser på papir 35 % Aviser på nett 36 %

Trend P-verdi Gutt, norsk morsmål Gutt, annet morsmål   P-verdi Gutt, norsk morsmål Gutt, annet morsmål Jente, norsk morsmål Jente, annet morsmål Ankertekster 2014 71,0 % 77,5 % 57,9 % 80,6 % 59,9 % Ankertekster 2013 70,2 % 74,7 % 57,8 % 79,5 % 61,3 % Differanse 0,9 % 2,8 % 0,2 % 1,1 % -1,3 %