Liv Guneriussen 19. september 2012 Twitter: @livguneriussen Fritt skolevalg fører til mindre likhet og mer segregering. Hva vil Oslo-politikerne med denne utviklingen? Liv Guneriussen 19. september 2012 Twitter: @livguneriussen

Disposisjon Historisk oppspark Hva kjennetegner de ulike inntaksmodellene? Konsekvenser og muligheter

”Ghettoskolen” Startet med en kronikk i Aftenposten av lærere på Hellerud 80% hadde minoritetsbakgrunn på ST Filmen ”Ghettoskolen” ble vist på TV2 AP, SV, RV og KrF hadde flertall i bystyret og endret inntakssystemet mot det borgerlige byrådets vilje

Endring av inntakssystem for den studiespesialiserte videregående utdanningen i Oslo 1982 - 2012 1982 – 1986 Geografisk baserte inntak 1987 Kombinasjonsmodell (50/50) 1988 – 1991 Fritt skolevalg 1 1992 – 1996 Kombinasjonsmodell (poeng) 1997 – 2004 Fritt skolevalg 2 2004 – 2007 2008 - Fritt skolevalg 3

Hva er egentlig ”fritt skolevalg”? Karakterbasert opptak Pengene følger eleven Basert på tanken om at konkurranse og markedsretting vil gi bedre resultater

”Fritt skolevalg” har 4 målsetninger Alle elever skal få mulighet til å realisere sine evner uansett bosted og sosial bakgrunn Skolene vil anstrenge seg ytterligere for å fornye seg og tiltrekke seg søkere Ordningen vil bidra til å utjevne forskjeller og motvirke segregering Mulighet for ungdom å bryte med etablerte strukturer og møte elever fra andre steder i byen Kilde: Byrådssak 121/08, 06. 12. ”Gjeninnføring av fritt skolevalg – forskrift om inntaksregler for videregående opplæring i Oslo”.

Bruk av frihetsbegrepet er problematisk Inntaket ikke er bare styrt av elevenes valg, men også av karakterene deres Det er en markert forskjell i gjennomsnittskarakterene på videregående etter om elevene har innvandrerforeldre eller ikke ”Etnisk norske” som ligger rundt snittet karaktermessig, kan velge mellom 13 av 18 videregående skoler i Oslo De med pakistansk eller tyrkisk bakgrunn, kan kun velge mellom 5 av 18 skoler

Omdømmekonkurranse Det er opp til den enkelte rektor hvor mye av skolebudsjettet som ev skal gå til markedsføring OECD slår fast i en PISA-rapport fra 2010 at ”land som skaper et mer konkurransepreget miljø der skolene konkurrerer om elevene, ikke systematisk får bedre resultater.”

Resultatet av ”fritt skolevalg” er: Nivåinndeling mellom elevene etter evner og prestasjoner Opphoping av visse elevgrupper på noen av skolene Dårligere økonomi på upopulære skoler

Paradokset på Bjerke I 2011 samlet ledelsen på Bjerke vgs ”etnisk norske” i samme klasse Det ble ramaskrik i norsk og utenlandsk presse, og skolebyråden grep inn Paradokset: Å tillate segregering mellom skolene er tydeligvis greit (faksimile)

Kombinasjonsmodellen som alternativ? Sikret geografisk nærhet til skolen Sikret svake sentrumselever plass ved de populære sentrumsskolene For søkerne med de beste karakterene hadde inntaksordningen ingen betydning Samlet sett førte kombinasjonsmodellen imidlertid til mindre spredning av ungdom med ikke-vestlig bakgrunn

Hvorfor fungerte ikke kombinasjonsmodellen? Når skoleplasser tildeles etter bosted, vil skolene innenfor de enkelte bydelene bestå av elever som er relativt like med hensyn til klassebakgrunn slik bosettingsmønsteret er i Oslo Kombinasjonsmodellen var i det store og hele basert på konkurranse Evaluert bare ett år etter at den hadde trådt i kraft

Hva bør gjøres? Fjerne stykkprisfinansieringen Slutte å behandle denne saken som en politisk ball Vi må ut av den ”parlamentarisk dvalen” Anerkjennelse av problemet og anstrengelse for å finne gode løsninger

Vil du lese mer? ”Myten om fritt skolevalg” Masteroppgave i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, 2012 ”Segregering satt i system” artikkel på www.manifesttidsskrift.no Følg meg gjerne på Twitter: @livguneriussen