Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad Forelesninger H-08 Dag 1: Emnet for opphavsretten. Forholdet til andre immaterialrettigheter. Rettskilder Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad
HVA VERNES? HVEM HAR VERN? RETTIGHETER Eksemplar-fremstillingsrett Tilgjengelig- gjøringsrett Opphavs-mann VERKET ENERETT Spredning Visning Frem- føring Respektrett Navneangivelse Annet ARBEIDET / PRESTASJONEN Utøvende kunstnere (§ 42) Fotografer (§ 43 a) Fonogramprod. (§ 45) Filmprod. (§ 45) Databaseprod. (§ 43) Kringkastingsforetak (§ 45a) IDEELL RETT
Opphavsrett og nærstående rettigheter Opphavsrett og nærstående rettigheter. Vern av tekniske beskyttelsessystemer. Illustrasjoner http://www.youtube.com/watch?v=9pk3J9-1-UA http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/417479 Telefonkatalogen
Opphavsretten – rettslig plassering Immaterialrett Annen retts-beskyttelse Vern mot illojal konkurranse (markedsføringsloven) Vern av tekniske beskyttelses- Systemer Vern av forretnings- hemmeligheter/know-how Etc. Opphavsrett og nærstående rettigheter Industrielt rettsvern: Patent, varemerke, design etc.
TRIPP TRAPP: Illustrasjon på at samme objekt kan være vernet av forskjellige immaterial- rettigheter
Tripp Trapp – opphavsrett RG 1994 s. 270: «Retten finner det … klart at Tripp Trapp-stolen er et åndsverk i åndsverkslovens forstand, og går inn under åndsverkslovens regler» Når den «originale hovedformen blir etterlignet så tydelig som i nærværende tilfelle, må den betegnes som et plagiat» U 2001 s. 747, Hanseat. Oberl. 1. november 2001, etc. Juridisk fakultet, Institutt for privatrett 6
Eksempel: Tripp Trapp – patent NO 132 782: «Anordning ved stol … karakterisert ved at vangene på innsiden over en del av deres høyde er forsynt med føringer, i hvilke … kan innføres sidekantene av en seteplate og en fotplate» Juridisk fakultet, Institutt for privatrett 7
Tripp Trapp – varemerke NO reg. nr. 214556 Kl. 20: Barnestoler Ljungby tingsrätt 16. desember 1997 (sak nr. T 13/96) Juridisk fakultet, Institutt for privatrett 8
I tillegg: Designloven Markedsføringsloven
”Norske rettskilder” ”Vanlig” rettskildebruk (lov, forarbeider, rettspraksis mv) Forarbeiders betydning i lys av den internasjonale utvikling Særlig om rettspraksis skillet rettskildeverdi/illustrasjonsmateriale
Andre lands rett - særlig Norden Hensynet til nordisk rettsenhet - tilsier sterk vektlegging av rettskilder fra andre nordiske land jf Rt 1985 s. 883, Electric Circus Men: eksisterer forskjeller Forholdet mellom nordisk og europeisk/global rettsenhet Andre land - forholdet til europeisk/global rettsenhet
Bernkonvensjonen for litterære og kunstneriske verk (1886) Problemet med tilslutning til ulike tekster - forsvinnende Prinsippet om nasjonal behandling (art. 5) Prinsippet om materiell gjensidighet Formfrihet Minstekrav til beskyttelse
Romakonvensjonen (RK) for utøvende kunstnere mv (1961) Som BK: Nasjonal behandling og minimumskrav Ingen regel om materiell gjensidighet Formregler (art. 11) - bruk av merket (P)
WIPO-konvensjonene fra 1996 (WCT og WPPT) WCT: WIPO Copyright Treaty (opphavsrett) WPPT: WIPO Perfomances and Phonograms Treaty (utøvende kunstnere og fonogramprodusenter) Utvidelse av rettigheter, særlig med tanke på ny teknologi (Norge ennå ikke tiltrådt)
Verdenskonvensjonen om opphavsrett (VK) Bakgrunn: Møte enkelte staters ønsker om formkrav og svakere vern Formkravsregler Vanskeliggjort av ”Bernlåsen” I dag: Ingen nevneverdig praktisk betydning
TRIPS Særavtale under WTO Bygger i stor grad på vernet etter BK og RK Særbestemmelse: Bestevilkårsklausul (”Most Favored Nation”) neppe så stor betydning som man umiddelbart skulle tro
EU/EØS Dels: Regler om de fire friheter og konkurransereglene Dels: 7 direktiver Edb-direktivet (dir. 91/250) ”Utleiedirektivet” (dir. 92/100) Satellitt- og kabeldirektivet (dir. 93/83) Vernetidsdirektivet (dir. 93/98) Databasedirektivet (dir. 96/9) ”Infosoc-direktivet” (dir. 2001/29) ”Følgeretts-direktivet” (dir. 2001/84)
Virkninger i norsk rett EØS-avtalens hoveddel: ”inkorporasjonsbestemmelser” Ellers: transformasjon Betydningen av presumpsjonsprinsippet mv