SGO 4012 – Bygeografi Tema: Entreprenørpolitikk og markedsføring av byer Vår 2005 Per Gunnar Røe

Utviklingstrekk At byer satser mer på å utvikle en entreprenørpolitikk At det er større inter-urban konkurranse At det satses på stedsspesifikke utviklingsstrategier At det å være en ”entreprenør-by” blir viktig for byers ”selvbilde” og stedsmarkedsføring At entreprenørpolitikken ikke bare dreier seg om rene økonomiske forhold, men også om å tiltrekke seg kapital via andre virkemidler

Jessops problemstillinger Hvorfor er lokal økonomisk politikk endret i retning av å fremme lokal innovasjon og andre tilbudsside-faktorer som favoriserer næringslivet? Hvorfor blir disse strategiene eksplisitt framstilt som entreprenørpolitiske? Hvordan er forholdet mellom de endrede narrativene og de økonomiske funksjonene? Urban krise -perspektivet (behovet for nye styringsformer) Nasjonalstatssvekkelses-perspektivet (byene blir viktigere) Globaliseringsperspektivet (økt inter-urban interaksjon og konkurranse)

Er entreprenørpolitikken et ”oppblåst” fenomen? Jessop skiller mellom sterk konkurranse (å fremme den strukturelle konkurransekraften gjennom innovasjon) svak konkurranse (å sikre reallokering av eksisterende ressurser i forhold til andre lokaliteter) Han peker på at det er få byer som bruker store ressurser på systematisk markedsføring av byen det meste er ”svakt entreprenørskap”

Urbant entreprenørskap Introduksjon av nye typer byrom og steder for boliger, arbeid, produksjon, tjenesteyting, forbruk, etc. Bruk av nye metoder for produksjon av rom og steder for å skape lokaliseringsfordeler for produksjonen av varer og tjenester eller andre urbane aktiviteter Åpningen av nye markeder enten ved hjelp av stedsmarkedsføring eller ved å endre den romlige fordelingen av forbruk gjennom å endre livskvaliteten for innbyggere, pendlere eller besøkende Å finne nye kilder til å øke konkurransemessige fordeler Å omforme eller redefinere by-hierarkiet og/eller endre en bys posisjon innenfor det

Finnes det et urbant entreprenørskap? Teoretiske problemer Det er ikke uproblematisk å behandle byen som et handlende subjekt (selv om entreprenørskap kan utøves kollektivt) Det er fare for å redusere entreprenøriske aktiviteter til økonomisk relevante aktiviteter Det er også fare for å ta et entreprenøraktig selvbilde og markedsføring som et tegn på sterkt entreprenørskap Praktiske problemer Det er risikabelt å tro at man kan følge en politikk som har virket andre steder Hvis alle vil være entreprenørpolitiske på samme måte, vil konkurransemessige fordeler kunne bli kortvarige

Entreprenørpolitiske prosjekter kan være Virkemidler for å støtte entreprenører (subsidier, utviklingsfond, teknologisk overføring, lokalt orientert FoU, industrirettede tjenester, etc.) Tiltak for å øke den generelle tilgangen av entreprenører Tiltak for å utvikle ferdigheter og kompetanse i underrepresenterte sektorer Tiltak for å fremme nye typer næringer

Politikken bør vektlegge tilnærminger som er Kontekst-sensitive (fokusert på næringspraksisers situering i spesifikke kontekster og regioner) Produksjonssystems-orienterte (heller enn firma-orienterte) Rettet mot den pågående endringen av regionale økonomiers kapasitet (heller enn implementering en gang for alle av ”best practice”-løsninger)

Fire strategier for lokale myndigheter (Jessop) Knytte seg til den ”større” økonomien, og posisjonere steder i forhold til ulike romlige nivåer Bedre kommunikasjon og infrastruktur slik at det blir mulig å omgå nasjonalstaten Framskaffe økonomiske ressurser, som er viktige for mange by-myndigheter Utvikle stedsmarkedsføring politisk legitimitet gjennom flaggskip-prosjekter utviklingen av økonomisk selvsikkerhet for å tiltrekke seg investeringer

Problemer og dilemmaer (Jessop) Entreprenørpolitikk innebærer overføring av makt Man må finne en balanse mellom samarbeid og konkurranse Entreprenørpolitisk governance har motstridende horisontale og vertikale sider (mens samarbeidet kan være selvorganisert på ett nivå, kan det være hierarkisk mellom nivåer) Urbant entreprenørskap er begrenset av hvordan dets organisasjoner, institusjoner og aktiviteter er trukket inn i staten Det er alternativer til en kapitalistrisk entreprenørpolitikk

Hvor fundamentalt er skiftet til entreprenørskap (Hall & Hubbard)? Det er skrevet mye om entreprenørpolitikk, men det teoretiske og empiriske fundamentet er svakt Det er lite enighet om hva som definerer urbant entreprenørskap eller dets relasjon til dagens dynamiske kapitalisme Det blir dermed vanskelig å si sikkert hvordan entreprenørpolitikken kan lykkes Det er derfor også lite konsensus om hvor effektive de nye modellene er for å løse den ”urbane krisen” (økonomisk og sosialt)

Promotering og markedsføring Manipuleringen av byers ”Image” er ikke bare et forsøk på å gjøre byene mer attraktive for eksterne investorer, men har også en rolle i en sosial kontroll-logikk (overbevise lokalbefolkningen) Forsøk på å skape et nytt ”by-image” begrenser seg sjelden til markedsføring, men følges opp av endringer i bylandskapet (spektakulære flaggskip-prosjekter) Forskningen fokuserer stadig mer på hvordan entreprenøriske landskaper er ideologisk ladet hvordan byregimer har evne til å organisere rommet og mobilisere dets mening for å gi deres aktiviteter demokratisk legitimitet Forskningen har i liten grad klart å knytte fortellinger om stedsmarkedsføring til tidligere former for offentlig minner, feiring og promotering å tydeliggjøre lokale stedsfortellingers betydning for videre systemer av kulturelle rom Å bygge bro mellom representasjonen og erfaringen av sted

Sosial rettferdighet i den entreprenørpolitiske byen Mye oppmerksomhet om den skjeve maktfordelingen i de urbane regimene (særlig eksklusjonen av visse grupper) Lite er gjort for å identifisere de sosiale forskjellene som slik politikk resulterer i Harvey hevder at denne politikken subsidierer de velstående på bekostning av de fattige, men få vil si at den ikke har noen ”trickle down”-effekter Man bør stille spørsmålene om entreprenørpolitiske strategier produserer en forsvarlig fordeling av goder og byrder (”social justice”) om det finnes virkelig inklusive urbane regimer

Holcomb om stedsmarkedsføring Produktmarkedsføring kan stimulere til økt forbruk av en vare, mens byer må konkurrere med hverandre for deres markedsandel av arbeidsplasser og investeringer Planleggerne skulle før regulere utbyggingen, men må nå promotere den (planleggere som ”selgere”) Planleggerne må forhandle fram avtaler med private utviklere for å stimulere vekst ”Byutviklings-bransjen” benytter seg dermed i økende grad av næringslivets strategier og taktikk

Utviklingen i stedsmarkedsføring Dagens stedsmarkedsføring skiller seg fra den gamle både kvalitativt og kvantitativt Mer profesjonalisert (bruk av reklame- og PR-byråer) Større ressursbruk i markedsføring av steder (i USA) Likevel peker enkelte på at dagens byer fortsatt er ”undermarkedsført” Lite i forhold til store selskaper Mye blir fortsatt gjort av folk med utdanning i planlegging, offentlig administrasjon og økonomi

Hva vektlegges? I den post-industrielle serviceproduserende byen legges det større vekt på livskvalitet: Byen selges som et sted å bo, så vel som et sted å gjøre forretninger i Byen må betraktes som beboelig av de øvre og midlere klassene Til tross for at lokalisering har mindre betydning (pga innovasjoner i transport og kommunikasjon), så framhever steder sine sentrale lokalisering Andre ting som vektlegges er; billig grunn (leie/kjøpe), kvalitet og pris på arbeidskraften

Byer konkurrerer om den beste livskvaliteten (Rogerson) Byer rangeres som aldri før (f.eks. ”Places Rated Almanac”) Ulike faktorer som indikerer byers livskvalitet inngår i slike rangeringer Det er en økning i antallet livskvalitetsfaktorer i slike analyser Andre faktorer som trekkes inn er de økonomiske (f.eks. i ”booming town index”) Det er etablert forskningsmiljøer, som til en viss grad influerer på disse ”populære studiene”

Mangfold, uenighet og konflikter Listene gir uttrykk for et reduksjonistisk syn på steder og deres livsmiljøer, som kan appellere til politikere og media, men som ikke reflekterer mangfoldet Når de utfordrer offentlige persepsjoner av steder, blir forskjellene mellom folks persepsjoner av livskvalitet og den de statistiske indikatorene genererer gjenstand for debatt

Forholdet mellom livskvalitet og konkurransekraft I konkurransen i den internasjonale arbeidsdelingen Tiltrekke seg og holde på produksjonsmidler Livskvalitet er en del av de lokaliseringsmessige kravene denne kapitalen stiller Grunnlaget for denne sammenhengen er svak, men stadig mer tyder på dette I konkurransen med hensyn til den romlige fordelingen av forbruk Å flytte ut av byen (anti-urbane strømninger og telependling) Flyttemotiver (livskvalitet er viktig) Å flytte inn til byen (er ofte knyttet til gentrifisering)

Ulike måter å måle livskvalitet på Empirisk forskning støtter delvis sammenhengen mellom lokaliseringsvalg og livskvalitet Livskvalitet defineres og operasjonaliseres imidlertid svært forskjellig i ulike studier Rogerson mener at livskvalitet er svært snevert definert i stedsmarkedsføringen (i forsøkene på å lokke til seg kapital) Metoden kan også problematisk, for eksempel når man utelukkende baserer seg på ekspertvurderinger, eller nøkkelgrupper (hvis meninger er ”viktige”)

Kapitalen gis prioritet I kampen om å posisjonere seg er det enkelte gruppers prioriteringer som vektlegges Flere har pekt på ulikhetene i makten til å skape byens framtid At kapitalens forestilling om livskvalitet får prioritet har i følge Rogerson stor betydning for den livskvalitet som utvikles i byer Det er liten oppmerksomhet om alternative måter å oppfatte livskvalitet (som livstilfredshet og lykke) Folks faktiske erfaringer er ofte utelatt Selv om det kan finnes en ”trickle-down”-effekt, er det liten tvil om at vektlegging av kapitalens forestillinger gjør at folk føler seg marginaliserte Han mener det er viktig at ”by-rangeringene” også kan romme meningene til dem som ”rammes” av byenes kurs