Konkurranselovens materielle anvendelsesområde

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
EØS, velferdstjenester og det rettslige handlingsrommet
Advertisements

Rettslige krav for offentlige eiendomsselgere - et utvalg
Finansieringsordninger
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
KOMMUNAL STØTTE TIL NÆRINGSUTVIKLING – I TRÅD MED EØS Oslo, 8. mars 2011 Bjørnar Alterskjær, ALT advokatfirma AS.
Advokat Nina Ramstad Aatlo, KS Advokatene
Barn og unges rett til deltakelse
Rovprisingsforbudet anvendt på transport (ferge) av Sjeføkonom Lars Sørgard Konkurransetilsynet i Norge Konkurranserett i shipping Det 22. nordiske sjørettsseminar.
”til formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen
Kryss-subsidiering og andre feller
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO EØS og det politiske handlingsrom til å drive tjenesteyting med egne offentlige ansatte Sørmarka 13. januar 2011 Hans.
Eksternfinansiert virksomhet F Avd. dir. Arne Lunde, Kunnskapsdepartementet.
Jus som ramme for beslutningssystemer i forvaltningen Aktøranalyse og systemavgrensing Dag Wiese Schartum.
Kurs i forvaltningsrett
Kommunale foretak, hva og hvorfor?
Lønnsomhetsanalyser Mål: Resultatmaksimering på lang sikt
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
Samspill mellom de nye plantypene
Personopplysningsloven
Ny offentlighetslov Norsk Redaktørforenings høstkonferanse 2008.
Ny konkurranselov og tilsynets strategi overfor dagligvare- og finansmarkedet SIFO, forskergruppa 17. September 2004 Avdelingsdirektør Lasse Ekeberg.
Midlertidige ansettelser i usikre tider
EØS-avtalen og kommunalt handlingsrom Innlegg på Åpen landskonferanse, Nei til EU Stavanger 11. mars 2007 Av Seniorforsker Arild Aurvåg Farsund International.
Ved bevissikring utenfor rettssak
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Oppgavegjennomgang EØS v/13
Herman Bruserud og Sondre Dyrland
Universitetet i Tromsø
Matkjedeutvalgets analyseramme
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
Oppgavegjennomgang 2. avdeling vår 2007 Professor dr. juris Finn Arnesen.
Førsteamanuensis dr juris Olav Kolstad
Forelesning Konkurranserett
Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett
JUS102 Advokat Lars Baklund.
© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Oppgavegjennomgang – fakultetsoppgave, 3. avd. H06 7. november 2006 ved Herman Bruserud.
© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO § 14 – Inngrep gjennom forskrift Kongen kan ved forskrift gripe inn mot konkurransebegrensende atferd –Er.
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Rettigheter til programmer Informasjonsrett.
Juridiske aspekter ved anbefalinger Hege Johansen.
Oppsummering ved Professor Hans Petter Graver
Forelesninger i selskapsrett Disposisjonen pkt studieår, vår 2013 Professor dr. juris Beate Sjåfjell Det juridiske fakultet i Oslo
Privatlivets ufred Anne Brita Normann – Gjøvik 12 og 13 mai 2009 Barn som ofre for vold.
M&L2 Kap. 8 Distribusjonsstrategier Oslo, januar 2010.
Agenda Gjennomgang av prosessbeskrivelsen for innkjøp Gjennomgang av prosessbeskrivelsen for innkjøp Litt om fokusering rundt: Litt om fokusering rundt:
Ufullkommen konkurranse I kapittel 5 ser vi på markedsformer som ligger mellom fullkommen konkurranse og monopol. Det betyr at vi nærmer oss virkeligheten..
Allmennoffentlighet Av Marius Stub. 1. Innledning Reglene i offentleglova gir enhver krav på innsyn i forvaltningens saksdokumenter mv. – En part kan.
Offentlige anskaffelser i vegsektoren Seminar NVF 8. september 2010 Advokat Ingrid Lund Logo til kunde el.
Tilbyderkonferanse Ikke-akutt pasienttransport for Helse Stavanger HF.
Arbeidsgivers styringsrett Grunnopplæring del 2. Historie Industriell revolusjon og salg av arbeidskraft Arbeidstakerne samlet seg om krav mot arbeidsgiver.
Utfordringsrett – juridiske utfordringer
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Regler om innsyn og åpenhet i digital forvaltning
DELING AV MARKEDET MED KONKURRENTER
Personvern som del av enkeltsaksbehandling i offentlig forvaltning
BAL og årsstudiet i organisasjon og ledelse
5 Marius Stub.
NORSK KOMMUNESEKTOR OG EU/EØS   – skreddersydd opplæringsprogram for kommunesektoren Gjennom et KS FoU-prosjekt er det framskaffet et kunnskapsgrunnlag.
Offentlige anskaffelser
Offentlige anskaffelser
Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte
Pål Vegar Storeheier UiT Norges arktiske universitet
Gjennomgang av fakultetsoppgave 20. november 2017
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning høst 20167
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning høst 2016
Arnhild Dordi Gjønnes, advokat, NHO
Kap. 9 Organisasjonens omgivelse
Konkurranse med forhandling
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Utskrift av presentasjonen:

Konkurranselovens materielle anvendelsesområde Foretaksbegrepet som funksjonelt avgrensningskriterium § 2: Foretaksdefinisjonen Art 53 og 54 rettet mot foretak Art 57 kommer til anvendelse på foretakssammenslutninger Definisjonen av ”foretak” § 2 inspirert av EF-domstolens definisjon Enhver enhet som er involvert i økonomisk virksomhet, uavhengig av enhetens juridiske status og finansieringen av denne Rettslig status irrelevant Omfatter alle typer selskaper Personer ”Frie yrker”

Foretaksbegrepet ”Ervervsvirksomhet” / ”økonomisk virksomhet” Funksjonell tolkning Formålet med virksomheten uten betydning Salg av varer og tjenester Innkjøp av varer og tjenester Vil sluttbruker kunne være å anse som foretak? Som selger, men ikke som kjøper? Virksomhet som ivaretar sosiale hensyn og andre sentrale samfunnshensyn

Foretaksbegrepet Offentlige enheter Det skilles mellom enheter innenfor det offentlige som utøver offentlig myndighet Enheter innenfor det offentlige organisasjon som er engasjert i økonomisk virksomhet Eks: Kommunale foretak Økonomisk virksomhet  foretak Art 81 og 82 kommer ikke til anvendelse på utøvelsen av offentlig myndighet Utøvelsen av oppgaver som er typiske for en offentlig myndighet Kan i en viss utstrekning være finansiert av gebyrer o l Betydningen av doktrinen om en økonomisk enhet

Foretaksbegrepet Doktrinen om en økonomisk enhet Foreligger det en avtale ”mellom” foretak dersom partene er selskap innenfor samme konsern? Sammenslutninger av foretak Interesseorganisasjoner Direkte adressat for § 10 / art 53 Kan være foretak dersom organisasjonen selv utøver ”økonomisk virksomhet”

Unntak fra krrls anvendelsesområde Gjelder ikke arbeids- og ansettelsesvilkår, § 3, 1. ledd Arbeidsmarkedet unntatt Forskrift kan gis med unntak for markeder eller næringer, § 3, 2. ledd, 1. pkt Forskrift om unntak fra konkurranseloven for samarbeid mv. mellom visse grupper privatpraktiserende leger, psykologer og fysioterapeuter (FOR 2004-06-25 nr 987) Forskrift skal gis som unntar primærnæringene, § 3, 2. ledd, 2. pkt Forskrift om unntak for samarbeid mv. innen landbruk og fiske (FOR -2004-04-23 nr 651)

Unntak i EØS Art 53 og 54 kommer ikke til anvendelse på arbeids- og ansettelsesvilkår Ikke økonomisk virksomhet Sak 22/98, Sml 1999 s I-5665, Straffesak mot Becu Samme økonomiske enhet Generaldvokats Jacobs begrunnelse i sak 67/96, Sml 1999 s I-5751, Albany Arbeidsmarkedet unntatt Primærnæringene utenfor EØS-avtalen Artikkel 8 og protokoll 9

Det relevante marked Ved definisjonen av det relevante marked fastlegges de faktiske rammer for den rettslige analyse Et analytisk verktøy Ikke en selvstendig, rettslig vurdering Men kan ha implikasjoner for den normative vurdering Viktigheten av en korrekt markedsdefinisjon Betydningen av en bred eller snever markeds-definisjon

Det relevante marked Utviklet av EFD’s gjennom praksis FIR’s bidrag Kommisjonenens (ESAs) meddelelse(r) Økonomisk konsept Økonomiske og økonometriske analyser retningsgivende

Det relevante marked Må defineres for å avgjøre om en avtale har som virkning en begrensning i konkurransen konkurransen er merkbart begrenset De minimis Terskelverdier terskelverdiene beskrevet av Kommisjonen i retningslinjene for horisontale avtaler er overskredet

Det relevante marked konkurransen er utelukket for en vesentlig del av de varer det gjelder, § 10, 3. ledd, bokstav b, art 53(3)b markedsandelstersklene i de ulike gruppefritaksforordningene er overskredet et foretak har en dominerende stilling, § 11 / art 54 et misbruk referer seg til en vesentlig del av fellesmarkedet en fusjon vil etablere eller forsterke en dominerende stilling, art 57 / ff art 2

Kommisjonens (ESAs) meddelelse Ekstrakt av Kommisjonen praksis Binder hverken Kommisjonen selv eller EFD eller FIR MEN: Av stor praktisk betydning Kommisjonen tilstreber seg på å følge retningslinjen Partene innretter seg i praksis på bakgrunn av denne EFD og FIR noe mer avslappet

Markedets dimensjoner Produktet av tre markedsdimensjoner Det relevante produktmarked Det relevante geografiske marked Den temporære dimensjon Sesongsvingninger?

Definisjon av produktmarkedet ”Markedet for alle de produkter og/eller tjenesteydelser, som forbrugeren anser for indbyrdes substituerbare på grund af deres egenskaber, pris og anvendelsesformål”

Definisjon av det geografiske marked ”Det område, hvor de deltagende virksomheder er involveret i udbud af og efterspørgsel efter produkter eller tjenesteydelser, og som har har tilstrækkelig ensartede konkurrencevilkår og kan skelnes fra de tilstøtende områder, fordi konkurrencevilkårene der er meget annerledes”

Grunnleggende prinsipper Fokus på markedet slik det er i dag Tar i betraktning eksisterende konkurranse Etterspørrersubstitusjon Tilbydersubstitusjon Tar ikke høyde for potensiell konkurranse Nyetablering en del av konkurransevurderingen Blir først vurdert dersom de berørte foretaks stilling på det relevante marked gir grunn for bekymring

Etterspørrersubstitusjon I hvilken grad vil etterspørrerne substituere et produkt med et annet? Testen: Vil de involverte foretaks kunder skifte til ”lettilgængelige substitusjonsprodukter eller leverandører andre steder på grund af en hypotetisk, lille (i størrelsesorden 5-10%) varig stigning i den relative pris på de pågæledende produkter og i de pågældende områder”? Gjeldende markedspris er utgangspunktet

Tilbydersubstitusjon I hvilken grad vil tilbydere legge om produksjonen til det aktuelle produkt? Hvilke leverandører vil som en reaksjon på ”små, varige ændringer i de relative priser omgående … omstille produktionen til de relevante produkter og markedsføre dem på kort sigt, uden at det medfører betydelige ekstraomkostninger eller risici?”

I praksis De teoretiske modeller må underbygges med bevis; Substitusjonen ved prisøkninger tidligere Priselasisiteter, d v s mål på i hvilken grad endrer etterspørselen av en vare seg ved endringer i pris? i hvilken grad etterspørselen etter et produkt endrer seg ved endringer i noen andre produkters pris

I praksis Kunders og konkurrenters oppfatninger Markedsstudier og kundeundersøkelser Hindringer og kostnader forbundet med endret produksjon Ulike kategorier kunder? Prisdiskriminering mulig? Kan innsnevre produktmarkedet