En ny global kontekst – sentrale begreper

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Advertisements

Kapittel 5: Sivilisasjoner
Christiane &Bianca 2013.
1 Nordlyskonferansen Kultur som vekstfaktor Johan Petter Barlindhaug Leder av regjeringens Distriktskommisjon.
Norske skipsverft – i lys av EU/EØS-utvidelsen •Hvorfor er norske skipsverft interessante – i denne sammenheng? •Globaliserte •Store, komplekse prosjekter.
Industrialisering og internasjonal handel (Del 2)
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
Makt og Global Styring Ole Jacob Sending NUPI. Globalisering –Globalisering: • Verden blir ”mindre” (tid/rom) • Spredning av ideer og problemer • Ofte.
Karitativt fokus 2013 Snit Ghebriel.
VRI-Finnmarks forskerprosjekt: ”Framveksten av globaliserte innovasjonssystemer i råvarebaserte moderne periferier” •Generelt om VRI og forskerprosjektene.
Marie-Anne Ramuz Evensen
Læreplanen i eldre historie
Den økonomiske utviklingens geografi
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Kulturgeografi Sgo1001 Øivind Hetland Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo September 2005.
Miljøpraksis i industrielle nettverk Hege M. Knutsen Sgo 2300.
1 Brita Bye CREE Seminar, KLD, 31. mars 2014 Hvordan skal vi innrette teknologi- og klimapolitikken? Modeller for endogen teknologiutvikling.
10. Organisasjoners effektivitet
Kapittel 5: Det moderne industrisamfunnet tar form
Studentlivs lederkurs - Modul 2 Vår kontekst1 Kort om kurset.
13 En verden uten grenser.
Norwegian Institute of International Affairs Norsk Utenrikspolitisk Institutt Kurs i internasjonal politikk Oslo, Fanehallen, 26. november 2010 Dr. Nina.
Den norske fabrikken – mest av historisk interesse? Innledning på Produktivitet 2005s avslutningskonferanse 9-10 februar 2006 Håkon With Andersen Inst.
Regional kapital i en global verden Noen innspill til lokaliseringsvalg.
Sentrum-periferi i en historisk og teknologisk kontekst
Social Shaping of Technology. Historiografisk kontekst Bruland: Industrial conflict Når ble artikkelen publisert? Hvilken faglig diskurs går den inn i?
Regional utvikling - Norge Bjørnar Sæther SGO 1001.
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO 1001.
Norsk økonomi i verdenssammenheng
Globalisering, regionalisering og handelspolitikk Prosjekt ”Innovations, clusters and globalization” (NUPI, TIK, STEP) Egen konferanse :
Styrer og mangfold Styreakademiet 15. september 2005 Elisabeth Grieg.
Hva er samfunnsgeografi og samfunnsgeografiske perspektiver?
Industrial Revolutions Large-Scale Technological Transitions in History.
Framtidens geografier SGO 1001 Høst 2005 Per Gunnar Røe.
FNS og miljø Hege Merete Knutsen sgo Hege M. Knutsen, UiO, sgo 2300 Innhold Begrepsavklaring: FNS, EAC, miljøteknologi Teoretiske argumenter for.
BYENES GEOGRAFI BYENES ØKONOMI.
Framtidige geografier – økonomisk globalisering - miljø
TNS og hjemlandets betydning Bjørnar Sæther SGO 4016.
Framtidas geografi? Kristian Stokke.  Territorielt avgrensete økonomiske, kulturelle og sosiale systemer  Analyse av hvordan ikke-’lokale’ og ’lokale’
Sivilisasjoner Fra latin civis, byborger. Adjektiv: civilis, bymessig eller borgerlig I teknisk-juridisk forstand: omfattet av sivilretten, den lovgivningen.
G.F. Hegel ( ). G.F. Hegel: Historiens filosofi (1821) Evolusjonisme Dialektikk Historie er utvikling; stillstand er ikke historie.
Nyere global historie Etter 1800.
Eksamensseminar SGO1001 høsten Eksamensform 6 timers skriftlig eksamen (9.12 kl. 09:00). 9 oppgaver, hvorav 7 velges Oppgaver fra ulike deler av.
Kapittel 14. Fattigdom og utvikling Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 5a definere.
Kenneth Ruud Prorektor forskning og utvikling UiT 2020: Drivkraft i nord Foto: Geir Gotaas.
- Jeg vil understreke hvor viktig det er at vi nå ikke gjentar feil fra mellomkrigstiden og bygger opp handelshindre. Sammen med store penge- og finanspolitiske.
økonomi Hvordan fungerer økonomien?
Ulike visjoner for fremtiden …. ...men for å snakke om fremtiden, må man kjenne til fortiden...
Internasjonal handel og komparative fortrinn De varene og tjenestene vi kjøper fra andre land, kalles import. Eksporten er de varene og tjenestene vi.
Økonomisk vekst i industrilandene Det er først de 200 siste årene teknologiske fremskritt og økt produksjon har ført til økt velstand for folk flest.
Verdshandelen aukar Kompetansemål: ● Kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklare dei store skilnadane mellom fattig og rik og drøfte.
Nye former for deltakelse Fortsatt bruker rundt tre av fire velgere stemmeretten ved stortingsvalg, men valgdeltakelsen er på et lavt nivå sammenliknet.
Samfunn og produksjon Det er to generelle trekk som preger utviklingen av de ulike samfunnsformene: Samfunnene har blitt stadig mer spesialisert. Både.
Fattige og rike på samme klode FNs tusenårsmål, HDI, Vann, Udanning BNP, Verdenshandel,
Enorme forskjeller BNP og HDI BNP måler produksjonen i samfunnet, og ikke hvor bra befolkningen har det (selv om det er en sammenheng mellom BNP og velferd).
Problemstillinger FoU-prosjektet har hatt tre hovedproblemstillinger
North Atlantic Treaty Organisation
Folkets handelsavtale – innføring til lærer
Ressurser, næringer og lokalisering
Økte forskjeller Inntektsforskjellene er mye større nå enn for 200 år siden. De siste 20 årene har inntektsforskjellene mellom landene blitt mindre, mens.
Ressursperiferier Bjørnar Sæther SGO 4016.
Den internasjonale arenaen
Problemstillinger FoU-prosjektet har hatt tre hovedproblemstillinger
Samfunn og produksjon Det er to generelle trekk som preger utviklingen av de ulike samfunnsformene: Samfunnene har blitt stadig mer spesialisert. Både.
10. Organisasjoners effektivitet
Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO 1001.
Kap. 9 Organisasjonens omgivelse
Romerrikets nedgang og fall …
Årsaker til økonomisk vekst
Utskrift av presentasjonen:

En ny global kontekst – sentrale begreper Sylvi Endresen Samfunnsgeografi Intro (SGO1001 ) En ny global kontekst

Immanuel Wallerstein Verdenssystem-teori Sentrum Periferi Semi-periferi En ny global kontekst

Sentrum: kjennetegn Dominerer handelen Avansert teknologi - høy produktivitet Diversifisert økonomi - høy inntekt per innbygger En ny global kontekst

Periferi: kjennetegn Avhengighet og ufordelaktige handelsrelasjoner Enkel teknologi - lav produktivitet Udifferensiert eller ”smalt” spesialisert økonomi - Lav inntekt per innbygger En ny global kontekst

Semi-periferi: kjennetegn Overgangsøkonomier, på vei fra periferi til sentrum Omdiskutert påstand! NIC-land, Brasil, Mexico, Sør-Korea, Taiwan En ny global kontekst

Verdenssystem Et gjensidig avhengig system av land, knyttet sammen av politisk og økonomisk konkurranse - verdensøkonomi (økonomisk) - verdensimperium (politisk) En ny global kontekst

Minisystem Et samfunn med en distinkt kultur, hvor resiprositet preger økonomien - subsistensøkonomi, begrenset geografisk utstrekning - fra jeger og samler til jordbruker - svedjebruk En ny global kontekst

Verdensimperium En gruppe minisystemer absorbert i et felles politisk system. Kulturell ulikhet består Egypt, Hellas, Kina, Bysants, Roma En ny global kontekst

Kjerneområde (hearth area) Ekstern arena Hinterland Verdenssystem-teori Kjerneområde (hearth area) Ekstern arena Hinterland En ny global kontekst

Relasjonene mellom Sentrum og Periferi innebærer Verdenssystem-teori Rollen i den internasjonale arbeidsdelingen gjennom historien er bestemmende for en regions posisjon i dagens verdenssystem Relasjonene mellom Sentrum og Periferi innebærer verdistrømmer fra Periferi til Sentrum, Sentrums dominans En ny global kontekst

Teknologisk endring som drivkraft Loven om det avtagende mer-utbytte (law of diminishing returns) ”Manglende teknologisk endring” brukes til å forklare ekspansjon utover kjerneområdene En ny global kontekst

Teknologisk endring som drivkraft Teknologiske systemer Industrialiseringsbølger importsubstitusjon eksportorientering Lokalisering En ny global kontekst

Teknologisk system Klynger av sammenknyttede produksjons-, energi- og transportteknologier som dominerer økonomisk aktivitet i flere tiår. 1790-1840 1840-1890 1890-1950 1950-1990 1990- En ny global kontekst

Internasjonal arbeidsdeling Komparative fortrinn Klassisk internasjonal arbeidsdeling plantasjer Ny internasjonal arbeidsdeling En ny global kontekst

Imperialisme Kolonitid Nykolonialisme ”Tredje Verden” En ny global kontekst

Økonomisk globalisering Flernasjonale selskaper Selskaper som har eller kontrollerer produksjonsenheter i flere land Varekjede Nettverk av arbeids- og produksjonsprosesser som har VAREN som sluttprodukt Design, fremskaffelse av råvarer, produksjon, eksport og import til salgssted samt markedsføring En ny global kontekst

Globalisering: Forskjeller mellom Sentrum og Periferi Den raske og den langsomme verden” ”Romlig rettferdighet” Mobilisering mot ”globalisering” En ny global kontekst

Ulike naturgitte forutsetninger Ulik produksjon Handel Internasjonal arbeidsdeling En ny global kontekst

Teknologiske endringer Komparative fortrinn Internasjonal arbeidsdeling En ny global kontekst