Hvordan forske på publikumsdeltakelse? Karoline A. Ihlebæk 02.02.08

Først Hvordan går det? Vi skal være publikum på Skaperen, 4.mars19.00 -21.00. SiD redaksjonen i Aftenposten har sagt ja! NRK Beta har sagt ja!

Egne forskningsprosjekter ” Emnet er et forskerkurs og et formål er å gi studentene erfaring med å designe og gjennomføre egne undersøkelser” I dag: forelesning og seminar.

I dag skal vi se på: Ulike vinklinger Ulike metoder Ulike fremgangsmåter Hva er realistisk for dere å gjennomføre? Dere har jo metodekurs på Master så vi går gjennom litt mer generelt noen studier og mulige fremgangsmåter.

Mulige ulike tilnærminger Publikum (ulike tradisjoner) Institusjon (strategi og økonomi) Teknologi (flerplattform, konvergens, digitale returkanaler) Produksjonsstudier (journalistikk, redaksjonelle dilemmaer) Analyse av tekster (hva bidrar folk med)

Publikumsforskning Publikum som passive Publikum som aktiv Publikum som interaktiv

Publikumsforskning A) Effektforskning B) Brukerstudier C) Kulturstudier D) Resepsjonsanalyse E) Etnografisk publikumsforskning (Hagen (1998) Medias Publikum. Frå mottaker til brukar)

A) Effekt Ulike faser og tradisjoner Det passive og forsvarsløse publikum Moralsk panikk Hva gjør mediene med publikum? Ulike faser knyttet til ny teknologi. Massedistribusjon av presse på 1990-tallet, og radion på 30 tallet første til et syn på at massemediene var veldig viktige. Når Tven kom på 1950 tallet ble dette synet forsterket, videre kan man se nye tendenser ved video og Internett. Hva slags effekt har medier på oss? Og spesielt på sårbare grupper? Fase 1: fra 1900-40. Massemediene allmektige. Utvikling av disytibusjon av aviser, filmen kom, industrialiseringen og flytting til byer - kunne nå de store massene gjennom mediene. Mediene kunne presse på ideer på det forsvarsløse publikum - mennesker reagerte likt på stimuli - et mekaniske stimulus-respons-modell. Jeg ser vold - jeg blir voldelig. Jeg ser på morsom film - jeg blir morsom? Et viktig element er selvsagt propagandaen som ble produsert i forbindelse med kriger, og spesielt 2. Verdenskrig. Reklamen fikk også sitt inntog. Inspirert av den psykologiske retningen behaviorismen. Studeier om budskapet, men ikke på hvordan publikum reagerte. Fase 2: Tankagangen i fase 1 ble utforska empirisk mellom 1940-60-årene. Studier ble gjort på reklamekampanjer men også film i forhold til anti-sosial atferd. Bruk av spørreskjemaer (fra sosiologien) og ekspirimenter (innenfor psykologi). Hva slags effekt hadde medieinnholdet på oppførsel? Sosiologene viste ikke direkte link, og ble kritisert for å ikke se på andre sosiale relasjoner. Omgangskrets like viktig som media. Psykolognene viste til at stimuli-respons tankegangen var for enkel, menneske ser bort i fra informasjon som ikke stemmer med egne forestillinger. Forskning viste at effekt var avhengig av personlige egenskaper og sosial omgangskrets. Mottakere ble sett på som mer aktive i form av seleksjon av innhold - tostegshypotesen - mening blir sapt gjennom oponionsledere og andre ledd. Mediene ble altså sett på som å inneha noen effekter på publikum, men innenfor ulike sosiale og kulturelle strukturer, Publikum er sterke og aktive. Fase 3: fra 1960 - 1980 gikk igjen tilbake til et syn på mediene som mektige, eller moderat mektig. Kritiserte forksning i fase to for å være fokusert på korttidseffekter.Mer fokus påvariabler som kontekst, motivasjon hos publikum, oponionsdannelse, ideologi og kulturelle mønstre og interesse for medieinstutisjoner. Forskynving mot kognitive effekter hos publikum, metodisk måbart gjennom innholdsanalyser med måling av effekter. Tre endringer spesietlt sentralt: dagsorden funksjon, kultivasjonsstudier og teori om teisspiralen. Dgsorden fokus på hva som er medienes prioriteringer, og publikums oppfatninger om hva som er sentralt. Kultivasjonsteori - mediene har makt til å kultivere publikum - massiv eksponering av likt budskap fører til felles verdier. Tredje endring: tiespiralen. Elisabeth Noelle-Neumann gjorde studier som demonstrerer at når mediene opererer med samme budskap har de stor evne til å påvirke publikum. Holdt seg utover 1990- tallet, men synet forandret seg mer til at både publikm og mediene har makt. Spesielt gjennom kulturstudietradisjonen vi skal se på etterpå.

B) Publikumsmåling og bruksstudietradisjonen Ser på hvordan publikum bruker ulike medier Samler data om mediebruken over tid Ofte brukt for markedsundersøkelser for bransjen Bruksstudier: ser på hva publikum gjør med mediene !. Tradisjon som måler mediebruken. Mediestatistikk Ofte brukt av bransjen. Se TNS Gallup Mediebarometeret, MedieNorge. Kan se på endring over tid - overgang fra radio til TV, bruk av flere medier etc. Hva slags medier bruker det norske folk? Ulikheter i demografi, hva ser kvinner på og menn, unge, gamle, sosial klasse, utdanning etc. Kan brukes som en bakgrunn til å forklare mekanismene som ligger bak. 2. Bruksstudietradisjonen - Hvorfor publikum bruker ulike medier - fokus på behov og forventninger hos publikum. Hva ligger til grunn for medievalgene våre? Mer akademisk og grunnsforskningsrettet enn publikumsmålinger. Utgangspunkt i psykologi - mer opptatt av hva publikum gjør med mediene enn hva mediene gjør med publikum (ekkefttradisjon). Kritikk for å være mekanisk og for å fokusere på individuell psykologi og for lite på kulturelle og sosiologiske faktorer. De legger heller ikke vekt på medieinnholdet i seg selv.

C) Kulturstudietradisjonen Fokus på samtidskultur i kapitalistiske industrisamfunn Ideologi som autonom posisjon i samfunnet Mediebruk i folks hverdagsliv, fokus på kontekst Opptatt av meningsproduksjon som oppstår mellom bruker og leser Stuart Hall: coding-decoding David Morley: studier om publikums tolkninger basert på sosial bakgrunn Oppstod i Storbritania, stimulerte til ny forskning på publikum både teoretisk og metodisk. Viktige bidrag David Morley og Stuart Hall. Ved Birminghamskolen 1970-tallet. Opptatt av folkelig samtidskultur som meningssystem, knyttet til makt, ideologi og poliotikk. Sentralt: semiotikk, diskusranalyse og psykoanalyse. Sentral å studere kultur som sosial praksis. Makt, Gramsci’s syn på hegemoni, innordning uten tvang - må studere hvordan budskapet blit tolka og intigrert og inkludere sentrale samfunnsinsitusjoner. Hall sin encoding-decoding modell - bryter med sender-budskap-mottaker Morely: Nationwide studie Både publikum og mediene har makt Publikum forhandler med tekster.

D) Resepsjonsanalyser Relatert til kulturstudietradisjonen Tolkninger, dekodinger, lesninger, meningsproduksjon oppfatninger og forståelser (Höijer 1990) Sentralt: hvilken mening publikum får ut av medietekster Publikum er aktivt

E) Etnografisk publikumsforskning Mediebruk som praksis (i kontekst) Publikum blir intervjuet og observert i naturlig kontekst Hvordan skapes mening ut ifra media? Hva slags kontekst er viktig for meningsproduksjonen? I forhold til respesjonsanalyser som jeg ikke har satt opp her som et eget punkt, men som ser på tolkningsaktiviteten, så er etnografiske stdier fokusert på mediebruk som praksis. Er veldig opptatt av observasjon som metode, supplementert med intervjuer, altså et kvazlitatyivt prspektiv. Slik kan man se hvor viktig konteksten er for mediebruken til folk.

Institusjon Analysere publikumsdeltakelse i forhold til strategi og økonomi fra medieinstitusjoner Utfordring for allmennkringkasting Hvordan møtes utviklingen politisk? Institusjoner må skape relasjon til publikum Hvordan endres institusjonenes strategier utad og innad? Økt interesse med interaktive plattformer Skape lojalitet, inntjening. Publikum som marked og som deltakere.

Teknologi Teknologisk determinisme Digitale plattformer muliggjør interaktivitet Analysere teknologiens muligheter og begrensninger i forhold til teorier om publikumsdeltakelse og demokrati, økonomi, strategi, kontroll og personvern

Produksjonsstudier Analysere publikumsdeltakelse i forhold produksjon Endrede arbeidsmetoder Redaksjonelle prosesser Påvirkning av medietekster Rammevilkår Publikum som bidragsytere

Mulige metoder Observasjon Kvalitative intervjuer Kvantitative undersøkelser: spørreskjemaer Tekstanalyse (tv-program, avis, dokumenter etc) Case-studier Programflateanalyser Sekundære kilder og undersøkelser

Eksempler på studier Bakøy og Syvertsen (2001), Kjus (2006), Jones (2004): Reality-TV Jenkins (2006), Bruns (2005) etc, bruk av case studier for å diskutere fenomener og begreper som konvergens, deltakelseskultur, gatekeeping etc. Skogerbø og Winsvold (2008), analyse av nettdebatter for å se på demokratisk potensial HiO: redaksjonelle dilemmaer og effekt på journalistikk (Ottosen 2008) Forskningsgruppe PaP, ved IMK UiO, undersøkt publikumsdeltakelse fra med ulik tilnærming: strategi (Maasø et al), hvor mange som deltar på hva (Sundet og Ytreberg), redaksjonelle dilemmaer (Ihlebæk 2008), kontroll av publikumsdeltakelse (Ihlebæk og Ytreberg 2009), folkejournalistikk i NRK (Ihlebæk under vurdering), SMS-TV (Enli 2005, 2007, 2008), bruk av SMS avstemminger (Beyer et al 2007, Enli og Ihlebæk 2009), dataspill (Karlsen 2009), mobil som plattform for medieinnhold og interaktivitet (Sundet 2008), deltakelse på multi-plattformer (Ytreberg 2007).

Mulige temaer for dere? Hva kjennetegner de mest mislykkede forsøkene på publikumsdeltakelse i norsk kringkasting? (Eventuelt også, de mest vellykkede?) Hvilke befolkningsgrupper responderer i størst utstrekning på medienes deltakelsesformater? Hvem er i medienes hovedmålgruppe? Hvilke erfaringer har SI:D redaksjonen som debattarena for ungdom? Bloggere som leverandører av informasjon; “tystere” eller “varslere”? Nettdebatter. Velg en sak - hva kjennetegner debatten? Nyhetsproduksjon, fra publikum til journalist? Journalistikken i publikumsdeltakelsens tidsalder. Facebook og U-tube som en ny arena for politisk kommunikasjon? Bruken av publikumsstemmer i “Skal vi Danse” og “Norske Talenter”? Dommerpanelet i ”Skal vi danse” versus seerstemmene? Hvem bestemmer? Motivasjon for moderering - brukere som kontrollmekanisme. SMS-TV: på kanten av loven? PFU: klager i forbindelse med nettdebatter

Mulige teoretiske utgangspunkt Publikumsdeltakelse i forhold til Økonomiske modeller Strategi Demokrati og politikk Gatekeeping Journalistikk