Islamister i opposisjon mot en autoritær stat: Egypt.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
De politiske partiene i Norge
Advertisements

Solidaritet i praksis for Zimbabwe. ”Vi oppfordrer alle organisasjonsledd i NTL til å støtte Norsk Folkehjelps prosjekter i Zimbabwe. Dere kan bidra til.
IKKE BLAND ROLLENE – Om militær maktanvendelse og sivil bistand
Kapittel 16. Det norske demokratiet vokser fram
Hvordan kvinneorganisasjoner forandret Norge
Barn og unges rett til deltakelse
Samfunnskunnskap - Makt
Makt og Global Styring Ole Jacob Sending NUPI. Globalisering –Globalisering: • Verden blir ”mindre” (tid/rom) • Spredning av ideer og problemer • Ofte.
Mellomkrigstida Ideologiene sin tid?
15 En urolig verden.
7 Demokrati.
8 Det politiske systemet i Norge
Kapittel 22: Vekstkritikk og norsk oljeeventyr
Marius Vøllestad Bø vgs.
Jihad og da‘wa Om radikal og moderat islamisme
Islamisme og modernisering
Introduksjon til politisk islam Islamismens røtter
Den arabiske verden : Radikale offiserer og konservative konger
På mulighetenes marked
Islam – hevnens religion?
Kapittel 15: Fascismen og nazismen
Kapittel 13: Sovjetunionen og verdenskommunismen
Kapittel 19: Imperiene rakner
Kapittel 29. Midtøsten Elevene skal kunne
Det vanskelige konfliktområde
Kjønnstest av Trønder-Avisa 2 år etter…. Trønder-Avisa sine mål 1. Begge kjønn skal i spaltene være representert med minst 40 % 2. Det skal være kvinnelige.
Fra arbeiderpartistat til misfornøyd oljenasjon
14 Samarbeid over grenser
Ungdomsbevegelsen til Kirkens Nødhjelp
ROTARYS OMDØMME MØTER MEDIA
1884 ALL MAKT I DENNE SAL!.
POLITIKK.
Islam De norske muslimske miljøene er små og organisert etter nasjonal tilhørighet, sier islam-ekspert Kari Vogt. Hun avviser politisk islam som.
Palestinakonflikten etter 1948
Erik Oddvar Eriksen ARENA Senter for europaforskning, UiO Er post-nasjonalt demokrati mulig?
Den arabiske verden : motstand og frigjøring
Den arabiske verden etter 1920
Reaksjonær eller progressiv? Islamismen, demokratiet og kvinnene.
Justis- og beredskapsdepartementet Norsk mal: Startside Etikk og politikk Dilemma i et politisk/administrativt system Ekspedisjonssjef Øystein Blymke UiO.
Midtøsten etter 1970: Stabilitet og endring – de radikale nasjonalistenes Waterloo Israel angriper Jordan, Syria, Egypt utraderer motstanderne på.
Politisk islam.
Når og hvor starter Midtøstens historie? I Mekka 571? I Egypt 3000 f. Kr.? I landet ved Eufrat og Tigris 3000 f. Kr.?
Den arabiske verden : Radikale offiserer og konservative konger.
Tyrkia : Fra islamsk rike til sekulær republikk.
De seks viktigste organene i EU Det europeiske råd Ministerrådet (Unionsrådet) EU-kommisjonen Europaparlamentet EF-domstolen Den europeiske sentralbanken.
Forholdet mellom stat og org. I Norge er det lang tradisjon for at de som blir berørt også skal bli hørt før myndighetene gjør viktige vedtak. De store.
Kapittel 5. Politikk og demokrati Del 3 Politikk og demokrati Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 4a utforske.
Hva menes med demokrati? Hva forbinder dere med demokrati? Skriv en liste.
Demokrati og diktatur (Presentasjonen er laget med utgangspunkt i samfunnsfagboka Fokus samfunnsfag – lokus.no/open/samfunnsfag) lokus.no/open/samfunnsfag.
Høgskolen i Sørøst-Norge Midtøstens historie og borgerkrigen i Syria Arild Schou og Dag Einar Thorsen Institutt for kommunikasjon og organisasjon
I de fleste samfunn blir godene i dag fordelt på to måter: Fordeling gjennom offentlige budsjetter, der politikeres prioriteringer og vedtak står sentralt.
Demokrati Emne 2 Samfunnskunnskap. Grunnleggende prinsipper i demokratiet: én person har én stemme frie og hemmelige valg valg mellom konkurrerende partier.
Demokrati Kommunevalg Periode i samfunnskunnskap fram til kommunevalg 14 september Kapittel 5 og 6.
Diktatur I diktaturer er det viljen til én person eller en liten gruppe som bestemmer politikken. Et slikt fåmannsstyre kaller vi ofte for oligarki. Når.
Demokrati som styreform
Den politiske styringskjeden
Demokrati og diktatur (Presentasjonen er laget med utgangspunkt i samfunnsfagboka Fokus samfunnsfag – lokus.no/open/samfunnsfag)
Kapittel 7. Veier til politisk innflytelse
NORGESHISTORIEN PÅ TALLET
Kapittel 7 Demokrati.
Den arabiske verden : motstand og frigjøring
Demokrati og diktatur (Presentasjonen er laget med utgangspunkt i samfunnsfagboka Fokus samfunnsfag – lokus.no/open/samfunnsfag)
Politisk islam.
Den arabiske verden etter 1920
Islamisme IS = Islamsk Stat.
Sjia vs. sunni.
Fra kremmerhus til korthus?
Hvorfor revolusjon i Russland?
Partienes funksjoner I
VALG.
Utskrift av presentasjonen:

Islamister i opposisjon mot en autoritær stat: Egypt

Egypts fremtidige ledere? Valget 2005: MB stilte 150 kandidater, 88 ble valgt. Kunne stilt kandidater i alle 450 kretser. Abd al-Mun’im Abu al-FutuhIsam al-Iryan

Dagens tema Egypt: hva slags regime Islamismen: Historikk etter 1952 Muslimbrødrene som sosial bevegelse Generasjonsmotsetninger og utvikling

Egypt: hva slags regime?

Fra ettpartistat til kontrollert pluralisme Kontinuiteten til militærkuppet i 1952 Militære offiserer som president: all makt samlet hos presidenten Naguib Nasser Sadat Mubarak 1981-

Fra ettpartistat til kontrollert pluralisme Fra Den arabiske sosialistisk union (ASU) til Det nasjonale demokratiske parti (NDP): statsapparatet organisert som politisk parti Flerpartisystem fra 1975: regjeringspartiet alltid minst 70 prosent av medlemmene i parlamentet

Fra ettpartistat til kontrollert pluralisme Organisasjonsfrihet sterkt begrenset: - partier må søke om godkjenning - underlagt statlig ”partikomite” som kan gripe styrende inn - andre organisasjoner underlagt sosialdepartementet Ytringsfrihet sterkt begrenset: - aviser stenges, journalister for retten Ibrahim Isa Redaktør for al-Dustur

Islamismen: Historikk etter 1952

Våpen eller stemmeseddel? Ulike strategier og metoder Jihadi- tendens vs. legalistisk tendens Sayyid Qutb: det nye Jahiliyya og opprørsjihad mot frafalne herskere Qutbister mot Ikhwan: Shukri Mustafa og Jama’at al-muslimin (Al-takfir wal-hijra) Abd al-Salam Faraj: Al-farida al-gha’iba (militær) jihad som islams glemte sjette søyle Det muslimske brorskap: avstand fra voldsbruk i arbeidet for et islamsk samfunn Shukri Mustafa

Det muslimske brorskap etter 1952 Fra seier i 52 til katastrofe i 54 Nytt liv: studentbevegelsen på 70-tallet - starten: en apolitisk salafi-trend - mindretallet velger væpnet kamp: Al-jama’a al-islamiyya - flertallet slutter seg til MB

AL-NAHDA Afghani og Abduh Rashid Rida ”Salafiyya” Sekularister Lutfi al-Sayyid Abd al-Raziq ISLAMISME Hasan al-Banna Det muslimske brorskap arabisk nasjonalisme ”revolusjonær” jihadi-tendens al-gama’a al-islamiyyya Sayyid Qutb Hasan al-Hudaybi Umar al-Tilmisani legalisme, ikke-vold Det muslimske brorskap

To fortellinger Hva er det sentrale utviklingstrekket etter 1970: Radikalisering eller utviklingen av en mer moderne og liberal diskurs?

Muslimbrødrene som sosial bevegelse

Sosialt grunnlag: utdanningseksplosjonen Ingeniører, leger, advokater Business-elementet En middelklassebevegelse, ikke de fattiges opprør

Kanaler for mobilisering Moskeer Sosialt hjelpearbeid Folkets talsmenn: fagforeninger og parlament Vanskelig tilgang til media: nettets betydning En stram organisasjon

Moralsk autoritet ”A pervasive seriousness invaded the country...” Et image bygget siden 1928: Fromme, rettskafne, ukorrupte, effektive

Islamsk ”framing” Referansen til islam Islamismen som sufisme

Generasjonsmotsetninger og utvikling

70-tallet mot 40-tallet Striden rundt erklæringene fra 1994 Saudi-innflytelse mot studentradikalisme De unge: Al-infitah al-nafsi (et åpent sinn) Tradisjon mot nytenkning: konflikten rundt Mustafa Mashhurs dhimma-utsagn 1999 De utålmodige danner Hizb al-Wasat (Senterpartiet) 1996 Abu al-Ila Madi Mustafa Mashhur murshid

70-tallet mot 40-tallet Under Muhammad Mahdi Akif murshid siden 2004: De unge vinner fram? - Mer utvetydig tilslutning til demokratiske prinsipper - Mer åpenhet mot andre - Politiske krefter

2007: islamistgrupper i Egypt Det muslimske brorskap: En illegal folkebevegelse Andre: Hizb al-Amal (Arbeidspartiet) Forbudt legalt parti Hizb al-wasat Egypts framtidige svar på Tyrkias AKP? Al-jama’a al-islamiyya Reformerte terrorister

2007: Det sivile samfunn mot Mubarak Demokratisering og ”demokratisering” under Mubarak Det muslimske brorskap (MB) er den viktigste representant for det sivile samfunn i opposisjon til et autoritært styre. MB er på mange felt en moderniserende kraft i egyptisk samfunn og politikk og er de facto landets eneste moderne politiske parti av betydning.