Midtøsten etter 1970: Stabilitet og endring. 1967 – de radikale nasjonalistenes Waterloo Israel angriper Jordan, Syria, Egypt utraderer motstanderne på.

Presentasjon om: "Midtøsten etter 1970: Stabilitet og endring. 1967 – de radikale nasjonalistenes Waterloo Israel angriper Jordan, Syria, Egypt utraderer motstanderne på."— Utskrift av presentasjonen:

1 Midtøsten etter 1970: Stabilitet og endring

2 1967 – de radikale nasjonalistenes Waterloo Israel angriper Jordan, Syria, Egypt utraderer motstanderne på 6 dager okkuperer Vestbredden, Sinai, Gaza, Golan-høydene Den arabiske verden demoralisert: illusjonen om arabisk styrke og enhet brast

3 Endringer i den arabiske verden post-67 Styrkeforskyvning til fordel for oljelandene, især Saudi-Arabia Ideologisk skifte hos herskerne: fra arabisk sosialisme til infitah Ideologisk skifte i folket: fra nasjon til religion

4 Stabilitet uten legitimitet Regimene tømt for ideologisk retning Styrer ved rå makt og klientelisme I økonomien: det verste av to verdener Fra sosialismen: statlig dominans og byråkrati men uten fokus på rettferd og utvikling Fra kapitalismen: økte skiller mellom rike og fattige men uten effektivitet og reell konkurranse Resultat: et system gjennomsyret av korrupsjon

5 Økt samhold blant lederne, økt distanse til folket Monarkier og republikker konvergerer i internasjonale allianser og i styreform President-dynastier: Assad (og Mubarak?) Folkelige motkrefter og protest: islamistenes frammarsj Hafiz al-Asad president Syria 1971-2000 Bashar al-Asad president Syria 2000-

6 Islamistenes reformgenerasjon ErianAbu al-FutuhErdoganGülHajjarianAghajari Studentene fra 70-tallet: Tilslutning til demokrati og pluralisme Tendens mot mer liberale fortolkninger Orientering mot praktisk politikk

7 ”De eldre” Også reformvennlige, men sterkere knyttet til tradisjonell fiqh Muhammad Mahdi AkifYusuf al-QaradawiNecmettin Erbakan

8 Jihadiene Sterkt konservative i Sharia-tolkning Ingen politiske retter for ikke-muslimer ”Demokrati er blasfemi”: Generelt lite utviklede ideer om styreform Zawahiribin Ladin

9 Egypt

10 Fra ettpartistat til kontrollert pluralisme Kontinuiteten til militærkuppet i 1952 Militære offiserer som president: all makt samlet hos presidenten Naguib 1952-1954 Nasser 1954-1970Sadat 1970-1981Mubarak 1981-

11 Fra ettpartistat til kontrollert pluralisme Fra Den arabiske sosialistiske union (ASU) til Det nasjonale demokratiske parti (NDP): statsapparatet organisert som politisk parti Flerpartisystem fra 1975: regjeringspartiet alltid minst 70 prosent av medlemmene i parlamentet

12 Fra ettpartistat til kontrollert pluralisme Organisasjonsfrihet sterkt begrenset: - partier må søke om godkjenning - underlagt statlig ”partikomite” som kan gripe styrende inn - andre organisasjoner underlagt sosialdepartementet Ytringsfrihet sterkt begrenset: - aviser stenges, journalister for retten Ibrahim Isa Redaktør for al-Dustur

13 Det muslimske brorskap etter 1952 Fra seier i 52 til katastrofe i 54 Nytt liv: studentbevegelsen på 70-tallet - starten: en apolitisk salafi-trend - mindretallet velger væpnet kamp: Al-jama’a al-islamiyya - flertallet slutter seg til MB Fra 1984 deltar i valg 2005: 88 seter i parlamentet (ca. 20 prosent) vant i over halvparten av kretser der de stilte kandidater

14 70-tallet mot 40-tallet Striden rundt erklæringene fra 1994 Saudi-innflytelse mot studentradikalisme De unge: Al-infitah al-nafsi (et åpent sinn) Tradisjon mot nytenkning: konflikten rundt Mustafa Mashhurs dhimma-utsagn 1999 De utålmodige danner Hizb al-Wasat (Senterpartiet) 1996 Abu al-Ila Madi Mustafa Mashhur murshid 1996-2002

15 Hvilken vei går Brorskapet? Under Muhammad Mahdi Akif murshid 2004-2010 De unge vinner fram? - Mer utvetydig tilslutning til demokratiske prinsipper - Mer åpenhet mot andre politiske krefter Ny murshid 2010- Muhammad Badi’ konservativ vending?

16 Tyrkia

17 Tre par motsetninger Tyrker - kurder forbud mot etnisk baserte partier Sunni - alevi Diyanet som vokter av sunni-ortodoksi Sekulære - religiøse forbud mot religiøst baserte partier

18 Det kurdiske problemet Kurdere 15-20 % av befolkning (halvparten av alle kurdere) Kurdisk språk og identitet undertrykt PKK: opprør 1984-99 DTP - Partiet for et demokratisk samfunn: 55 borgermestre i 2006, inkl. fleste kurdiske provinshovedsteder, tilbake til 8 i 2009 Desember 2009 forbudt

19 Militæret som ”Vokterråd” 2 Nye militærkupp: 1971 høyreorientert ”kupp mot kaos” I 1980-83 høyreorientert ”kupp mot kaos” II 1997 ”Postmoderne kupp” mot islamistene Svekket militærmakt under AKP-styret 2002- ? General Kenan Evren 16.september 1980

20 Islam i partipolitikken Den ”nasjonale visjon” Necmettin Erbakan (ingeniør, 1926-) Nasjonale ordensparti 1969 Nasjonale frelsesparti 1971 Velferdspartiet 1983 (Refah) Dydspartiet 1998 (Fazilet) Lykkepartiet 2001 (Saadet)

21 Islamismen vinner oppslutning Med masseutdanning, bedrede levekår og økt mobilitet blir folkets kultur synlig i politikk og samfunnsliv Første seier: Velferdspartiet blir største parti 1995 Necmettin Erbakan statsminister 1996-7

22 Den yngre garde bryter med Erbakan Nytt parti 2001: AKP - Partiet for rettferdighet og utvikling Regjeringsparti med rent flertall siden 2002 Direkte referanser til religion fjernes Åpent Europa-vennlig politikk Lover effektivitet og slutt på korrupsjon ”Konservativt demokrati” Recep Teyyip Erdogan

23 Iran

24 Revolusjonen som allianse Under Khomeinis ledelse: Konservative jordeiere, bazarkjøpmenn og geistlige Radikale studenter og utdanningselite

25 SUPREME LEADER PEOPLE PARLIAMENT GUARDIAN COUNCIL National Security Council Radio & TV monopoly Law Enforcement Forces Regular Armed Forces The Revolutionary Guard Foundations (bonyadha) Judiciary System 6 memb. (appr. by Parliament) Expediency Council Assembly of Experts 37 memb. 6 memb. 290 memb. Government 86 memb. 20 memb. (appr. by Parliament) PRESIDENT FORMAL POWER STRUCTURE screens candidates for elections

26 Krig og gjenoppbygging 1980-88: Irak angriper med vestlig og arabisk støtte Undertrykkelsen av opposisjon hardner til Skarpe motsetninger om sosial reform Etter fredsslutning og Khomeinis død 1989: Vekt på gjenoppbygging og økonomisk vekst Reformbevegelse vokser fram

27 Studentene fra 1979 vender seg mot teokratiet Sa’id Hajjarian (1953-) tidligere toppleder i Etterretningsdepartementet Rasjonalisering av politikken: mot magi og utopisme Politikk som marked: det som teller er hva som virker Gud har delegert makt til folket ikke til de geistlige Islam er republikansk