May Britt Postholm may.britt.postholm@ntnu.no PLU NTNU Publisering av FoU-arbeid Skriving av tekst Den gode teksten Publisering i et FoU-arbeid May Britt Postholm may.britt.postholm@ntnu.no PLU NTNU

Hva er en vitenskapelig tekst?

Formidling Allmennrettet (aviskronikk) Brukerrettet (lærere) Forskerrettet (forskere - skriver til en gruppe)

Struktur Innledning: setter tema inn i en samfunnsmessig/teoretisk sammenheng Problemstilling Hva er hensikten med teksten, hvorfor er den viktig siste avsnitt (reiseleder – hva skal teksten inneholde – hvor skal turen gå) (Dette er et slags løfte som en har forpliktelse til å gjøre) siste avsnitt for hele teksten – hva kom en frem til – hvor endte reisen

Kan gjerne starte en tekst med en episode, en liten fortelling, et sitat Viktig at dette blir løftet frem/gjentatt senere i teksten

Struktur Innledning (hva er hensikten med teksten, hvorfor er den viktig?) Teori (relevant teori, tidligere studier) Metode -datainnsamling - analyse -datapresentasjon (kategorier gir strukturen) Tolkning – hva betyr dette? Avsluttende kommentar: hva har en funnet med utgangspunkt i problemstillingen. Videre forskning

Forskning har en epistemologisk dimensjon, en estetisk side og en etisk dimensjon (Ongstad, 2004). Den viteskapelige teksten en ytring i en kjede av ytringer (Bakhtin, 1986).

Etiske betraktninger før datainnsamlingen Hensikten med forskningen Byrder/krav Anonymitet – pseudonymer Konfidensialitet Informert samtykke

Etisk ansvarlighet Først for forskningsdeltakerne dernest overfor undersøkelsen til slutt overfor forskeren selv (Fontana & Frey, 1998; 2000) Den etiske ansvarligheten må også tas med inn i skrivearbeidet

Skriveprosessen i forskingsprosjekt Utforskende skriving i forskningsprosjekt Skriveprosjekt (presentasjonsskriving) (Hoel, 2008).

Hva spør du med? Hvor/hvem spør du? Hva spør du om? Hvordan spør du? (metode) Hvorfor spør du? Hva spør du med? Hvor/hvem spør du? (teori) (Rienecker & Stray Jørgensen, 2006)

Viktig når du skriver å vite HVEM du skriver til og om HVA og HVORFOR Valg av FOKUS og FORMÅL: hvem skriver du til og hvorfor Teksten presenterer ny kunnskap og være relevant

Vesentlig i skriving av tekst: Publikum Innkoding Sitat Skriverens posisjon

Forfatterveiledning Manuskripter Manuskriptet skal være gjennomarbeidet og språkrettet fra forfatterens side og sendes som vedlegg til e-post i Word eller Rikt tekstformat til fouipraksis@tapir.no Tekstene kan skrives enten på norsk eller engelsk. Avsnitt skal være tydelig merket med innrykk eller ekstra linjeavstand. Sitater i teksten skilles ut med anførselstegn. Marker sitater over ca 40 ord med innrykk. I frittstående sitater brukes skriftstørrelse 10 pkt. Tidsskriftet bruker vanligvis tre overskriftsnivåer i tillegg til artikkelens tittel: Overskriftsnivå 1, 2 og 3. Bruk skriftstørrelse 12 pkt til selve teksten, 16 pkt til tittel og overskriftsnivå 1, 13 pkt til overskriftsnivå 2 og 12 pkt kursiv til overskriftsnivå 3. Artiklene skal være på maksimum 6000 ord eksklusiv litteraturliste. Første side skal innholde forfatterens/forfatternes navn, adresse, telefonnummer og e-postadresse. Andre side begynner med artikkelens tittel og et sammendrag på ca. 100-200 ord. Så følger artikkelteksten. Tabeller og figurer nummereres etter rekkefølge for plassering i teksten og vedlegges som egne dokumenter. Det markeres med nummer i klamme hvor i teksten tabellen eller figuren skal stå, f.eks: (tab.1). Eventuelle noter i teksten markeres som sluttnoter. © Ved at manus antas i Tidsskriftet FoU i praksis overføres copyright til utgiverne som administrerer all videre bruk av artikkelen.

Litteraturhenvisninger Litteraturhenvisninger skal følge standarden til American Psycological Association (APA) (http://apastyle.apa.org/). Eksempel på referanser i løpende tekst: Utdanningssystemers kunnskapsformidling kan ikke lenger legitimeres med henvisning til kunnskapers gyldighet (Lyotard, 1982). Giddens (1990) trekker bl.a. fram usikkerhet, fragmentering og ambivalens som sentrale i det postmoderne samfunnet. ”An image is projected of the ‘new’ teacher (and child) as an ‘empowered’, problemsolving individual capable of responding flexibly to problems that have no clear set of boundaries or singular answers” (Popkewitz, 2000, s. 21). Indi­videt er sentreringspunktet – kunden – som henter inn de tjenester, den kunnskap og den undervisning/veiledning som vedkommende har behov for (Feinberg, 2001; Popkewitz, 2000). Eksempel på referanser i litteraturlisten: Alexander, R. (1997). Policy and practice in primary education. London: Routledge. Bjørgen, I. A. (2000). Ansvar for egen læring. Historien om et begrep. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 84(x), 227–241. Dreyfus, H., & Dreyfus, S. (2004). Mesterlære og eksperters læring. I K. Nielsen & S. Kvale (red.), Mesterlære – Læring som sosial praksis (s. 52–69). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Grevholm, B. (2003). Student teachers’ conceptions of equations and inequalities. Paper presentert ved Pre ICME10 konferansen i Växjö. Lastet ned 6. februar 2006 fra http://www.vxu.se/msi/picme10/L4GB.pdf

Artikkel som er vurdert:   Er du kjent med noen tidligere publisering av denne artikkelen? Sett kryss: Ja, nei Har du mottatt denne artikkelen for vurdering for en annen utgivelse? Anser du artikkelen for å være av god vitenskapelig kvalitet? For å svare på dette kan du ta utgangspunkt i delspørsmålene nedenfor: Har artikkelen klare forskningsspørsmål? Skriv kommentar:   Presenterer artikkelen et relevant teorigrunnlag? Skriv kommentar:  Trekker artikkelen inn relevant litteratur/tidligere forskning på feltet? Skriv kommentar:  Presenterer artikkelen metodene som er brukt på en klar måte? Skriv kommentar: Kommer artikkelen fram til resultater og diskuterer disse gjennom å koble teori til data/empiri, og ved å diskutere svar på forskningsspørsmålet/ene? Skriv kommentar:

Er framstillingsmåten i artikkelen av den karakter som bør kreves av et vitenskapelig arbeid? Skriv kommentar:   Din anbefaling angående eventuell trykking av artikkelen. Sett kryss:  Godta artikkelen som den er Mindre endringer er nødvendig Større endringer er nødvendig Avvise artikkelen Dine forslag til forfatteren/e til forbedringer som kan heve kvaliteten på artikkelen. Skriv kommentar:

Referanser Bakhtin, M.M. (1986). Speech genre and other late essays. Austin: University of Texas Press. Hoel, Torlaug Løkensgard (2008). ”Utprøvande skriving i læringsprosessen.” I R.T. Lorentzen & J. Smidt (red.) Å skrive i alle fag (s. 39-50). Oslo: Universitetsforlaget. Ongstad, S. (2004). Språk, kommunikasjon og didaktikk : norsk som flerfaglig og fagdidaktisk ressurs. Bergen: Fagbokforlaget. Postholm, May Britt (2008). Teachers Developing Practice: Reflection as Key Activity. Teaching and Teacher Education, 24(7), 1717-1728.

(Rienecker & Stray Jørgensen, 2006) Den gode teksten (Rienecker & Stray Jørgensen, 2006)

Innholdskriterier dokumenterer omfattende kunnskap begrunner valg analyserer, tolker, argumenterer, diskuterer, reflekterer, vurderer og peker på alternativer har en faglig, velvalgt problemstilling bruker relevant(e) metode(r) og teori(er) bruker bare relevant litteratur bruker nyere litteratur, eller begrunner hvorfor den ikke brukes

Tekstlige og språklige kriterier retter teksten seg mot målgruppen teksten er beregnet på svarer på problemformuleringen har et resonnement som leseren kan følge henger sammen både på tekstnivå og setningsnivå metakommuniserer (leder leseren gjennom teksten ved f.eks å fortelle hva leseren vil møte) følger vanlige retningslinjer for formalia og følger dem konsekvent

Publisering i et FoU-arbeid

”Lade-prosjektet”: En lærende organisasjon for elevenes læring Med elevenes læring som utgangspunkt: Hvordan kan lærere og forskere samarbeide om å utvikle undervisningen og skolen som en lærende organisasjon? Hvordan kan ulike strategier for vurdering av elevenes læring innenfor gruppefellesskapet bidra til elevenes faglige og personlige utvikling? Hvordan kan vi organisere og tilrettelegge arbeidsmiljøet med tanke på å fremme tilpasset opplæring? Hvordan kan ulike arbeidsmåter med fokus på læringsstrategier bidra til hver enkelt elevs sosiale og faglige utvikling? Hvordan kan skolen utvikle en kollektivistisk kultur, og hva betyr dynamikken i kunnskapsdeling mellom lærere for utforming av den enkelte lærers og lærerteams praksis?

Praksisrettet FoU-arbeid: Både forskning og utvikling Forskerrollen: Tosidig rolle – krav og muligheter Lærerrollen: Krav og muligheter

2B: Nåværende empirisk analyse 1. Stille spørsmål 2A. Historisk analyse 2B: Nåværende empirisk analyse 3. Utforming av nytt opplegg 4. Gjennomgang av nytt opplegg 5. Implementering av nytt opplegg 6. Refleksjoner rundt prosessen 7. Konsolidering av ny praksis

Formidling - kommunikasjon Mellom lærere på fagteam Mellom lærere på trinn Mellom lærer på storteam Mellom lærere på hele skolen Deltakelse på konferanser (forskere – lærere) Erfaringskonferanse (samarbeid mellom ”Ladeprosjektet og Trondheim kommune (lærere - forskere)) Undervisning på universitetet (forskere - lærere) Nettverkssamarbeid mellom prosjekt i PraksisFoU Utviklingsarbeid på andre skoler i kommunen

Populærvitenskapelig formidling Kronikker i aviser Kronikker i Bladet Utdanning Artikler i Bedre skole

Postholm, May Britt (2007). Tid til utvikling i skolen Postholm, May Britt (2007). Tid til utvikling i skolen. Bedre skole nr 2, s. 81-85. Postholm, May Britt (2007). Refleksjon, nøkkelen til utvikling i skolen? Bedre skole , nr. 4, 45-49. Postholm, May Britt (2008). Selvreglerte elever og læring. Bedre skole nr 2, 57-61. Postholm, May Britt (2009). Fra ”Lade-prosjektet”: En lærende organisasjon for elevenes læring. En gløtt inn i undervisningen og lærernes hverdag i et FoU-arbeid. Bedre skole, nr. 3, 66-71.

Bøker Postholm, M.B. (2007). Varierte arbeidsmåter med fokus på læringsstrategier og læring. Praksiseksempler i matematikk, norsk og engelsk fra ungdomstrinnet. Trondheim: Tapir akademisk forlag.

Vitenskapelig formidling Artikler i nasjonale og internasjonale tidsskrifter Publikasjoner på nasjonale og internasjonale konferanser

Postholm, M. B. (2007). Læreren som forsker eller lærer Postholm, M.B. (2007). Læreren som forsker eller lærer. Norsk Pedagogisk Tidsskrift 3, 232-244. Postholm, M.B. (2008). The Start-Up Phase in a Research and Development Work Project: A Foundation for Development". Teaching and Teacher Education, 24(3), 575-584. Postholm, M.B. (2008). Teachers Developing Practice: Reflection as Key Activity. Teaching and Teacher Education, 24(7), 1717-1728. Postholm, M.B. (2009). Research and development work: Developing teachers as researchers or just teachers. Educational Action Research Journal, 17(4), 551-565. Postholm, M.B. (2010). Self-regulated pupils in teaching: Teachers’ experiences. Teachers and Teaching: theory and practice 16(4), 491-505. Postholm, M.B. (in press). Self-regulated Learning in Teaching: Students' Experiences. Teachers and Teaching: theory and practice. Postholm, M.B. (in press). A completed research and development work project in school: The teachers’ learning and further development. Teaching and Teacher Education. Postholm, M.B., & Moen, T. (in press). Communities of development: A new modell for R&D work. Journal of Educational Change.  

En publikasjonsprosess May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no

Tittel: A completed research and development project in school: The teachers’ learning and possibilities, premises and challenges for further development Nesten to år etter at FoU-arbeidet var avsluttet Hensikten med studien: - hva praktikerne opplevde at de hadde lært, og hva denne kompetansen og forståelsen betydde for deres arbeid to år etter prosjektet - hvordan praktikerne opplevde situasjonen når det gjaldt utvikling to år etter avsluttet FoU-arbeid Samlet inn informasjon ved å: - intervjue rektor - fokusgruppeintervju med alle tre skoleledere - intervju med storteamleder (storteam 3, ungdomstrinnet) - spørreskjema til alle lærerne på skolen Sendte inn artikkelen den 29. mai 2010

http://dx.doi.org/10.1016/j.tate.2010.10.010

Summeoppgave Hvordan kan forholdet mellom forskning og utviklingsarbeidet komme frem i en vitenskapelig tekst? Hvordan kan tekster som skrives i løpet av FoU-arbeidet, bli brukt i selve utviklingsprosessen?