Arbeid - Kinetisk energi

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kort innføring i fysiske størrelser som er relevante for temperaturforholdene i bakken.
Advertisements

PowerPoint nr 2 Energi – ting skjer
Induksjon.
Kap 02, 03 Posisjon – Hastighet – Akselerasjon
Kapittel 2: Sammensatte system
Kapittel E Termokjemi.
Muzzafer Marvati Brukermanualer Service og vedlikehold.
Elektrisk ladning / felt
Kap 09 Rotasjon.
Kap 18 Stoffers termiske egenskaper
Oppsummering til eksamen Kap.1, 3, 4 og 5
Gauss lov.
Leksjon 8 - mekanikk - s. 179– 196 Friksjonskrefter mellom glidende flater
Algoritme for design av turbinblad
Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer
Gjenfinningssystemer og verktøy II
Kinematikk Beskriver sammenheng mellom posisjon, fart og tid. Kinetikk
Bedriftens kostnader Kostnader klassifiseres på en rekke forskjellige måter. En av de viktigste er hvordan de reagerer på aktivitetsnivået Faste kostnader.
Dimensjonsanalyse og modelllover II
Fysikk og teknologi - Elektrisitet
Oppgave 1 Gitt ligningssystemet x + ay + z =
Elektrisk potensial.
Magnetfelt.
Integrasjon i vektorfelt
Kap 13 Periodisk bevegelse
Vektorfelt.
Kap 02 Hastighet / Akselerasjon - Rettlinjet
Kap 15 Mekaniske bølger.
Strøm / Resistans / EMS.
Vektorfunksjoner og rombevegelse
Kap 05 Newtons lover.
Potensiell energi og Energibevaring
Gauss’ divergensteorem Alternative former Archimedes lov
Likevekt og Elastisitet
Gravitasjon.
Kjeglesnitt Parameteriserte kurver Polarkoordinater
Parameteriserte kurver
Typer av diff.lign. ODE Ordinære Endringer mht en enkelt variabel
Grafisk framstilling av en kraft (punktlast)
Kap 03 Hastighet / Akselerasjon - 2 & 3 dim
Laplace Transferfunksjon
Formelmagi 33-1 Begrep/fysisk størrelse
Formelmagi 34-1 (34.2) Spenning indusert ved bevegelse (motional emf)
FRIKSJON G Institutt for maskin- og marinfag.
To krefter angriper i samme punkt
Kort om | Beskyttelse. Beskytternes oppgave er å minimere effekten på den anslagsenergien som kan oppstå ved en velt. Dvs. absorbere så mye energi som.
Seilbåt.
Kraft og bevegelse Kap 9.
Plan for dagen (ca-tider)
Kap. 3 Energi og krefter - se hva som skjer!.
1 App 01 Sammendrag. 2 Kap 01 Enheter / Vektorer Tid1 s Lengde1 m Masse1 kg Kraft1 N = 1 kgm/s 2 Hastighet Kraft Moment..... EnheterVektorer Vektorligninger.
Diffusjon i metaller Atomene vil diffundere i en retning som gjør at Gibbs fri energi for systemet reduseres Det er fem typer diffusjon i metaller: 1.
Forrige gang lærte dere:
Energi og krefter.
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1.
Krefter - dei dyttar og dreg Naturfag 10. årssteg, kapittel 3 i Tellus 10, Vus.
«Hvorfor går strømmen motsatt vei av elektronene?»
Egenskaper til krefter
KRAFT OG BEVEGELSE Fysikk.
Kompetansemål Energi – ting skjer
Arbeid, energi og effekt
Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk
Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet
Kompetansemål Energi – ting skjer
Newtons lover.
Elektrisitet og magnetisme
Proporsjonale størrelser
Kapittel 7 Kostnadsforløp og kostnadsstruktur
Arbeid, energi og effekt
Utskrift av presentasjonen:

Arbeid - Kinetisk energi F C dr r

Arbeid Def F s F s F ds F C dr r Konstant kraft i samme retning som rettlinjet forflytning s F Konstant kraft danner en konstant vinkel med rettlinjet forflytning s F Varierende kraft danner en varierende vinkel med rettlinjet forflytning Studier av svingninger (spesielt resonans) for å hindre at f.eks. bruer kollapser under påvirkning av vindkast. ds F C Varierende kraft danner en varierende vinkel med forflytning langs en kurve dr r

Arbeid Eks: Bil En bil blir skjøvet fremover en strekning r = 18m med en konstant kraft F = 210N. Pga et flatt dekk, må kraften virke i en retning på 300 i forhold til forflytningen. a) Beregn arbeidet som kraften F utfører. b) En annen bil skyves med en konstant kraft F = [160N,-40N] med en forflytning r = [14m,11m]. Beregn arbeidet. a) Studier av svingninger (spesielt resonans) for å hindre at f.eks. bruer kollapser under påvirkning av vindkast. b)

Arbeid Kloss + Elastisk fjær En kloss er festet til en elastisk fjær. Kraften Ffjær fra fjæren på klossen er proporsjonal med forflytningen (x) fra likevektstillingen (0) og motsatt rettet. Ffjær = -kx Proporsjonalitetskonstanten k kalles fjærkonstanten. Vi skal dra klossen med konstant hastighet fra likevektstillingen ut til en posisjon x. Vi må da bruke en kraft F som er motsatt like stor som fjærkraften, dvs F = -Ffjær = - (-kx) = kx. Arbeidet W som kraften F utfører er gitt ved: Studier av svingninger (spesielt resonans) for å hindre at f.eks. bruer kollapser under påvirkning av vindkast.

Arbeid - Kinetisk energi Konstant kraft langs en rettlinjet vei Bevegelsesligningene: F s Arbeid utført av resultantkraften (vektoriell sum av alle ytre krefter): Studier av svingninger (spesielt resonans) for å hindre at f.eks. bruer kollapser under påvirkning av vindkast. Arbeidet utført av resultantkraften på en partikkel er lik endring av partikkelens kinetiske energi.

Arbeid - Kinetisk energi Generell utledning F Arbeid utført av resultantkraften (vektoriell sum av alle ytre krefter): C dr r Studier av svingninger (spesielt resonans) for å hindre at f.eks. bruer kollapser under påvirkning av vindkast. Arbeidet utført av resultantkraften på en partikkel er lik endring av partikkelens kinetiske energi.

Arbeid - Kinetisk energi Eks En slede trekkes en strekning på s = 20m av en traktor. Sleden er i tillegg til kraften fra traktoren påvirket av tyngde, normalkraft og friksjon. Sledens starthastighet er v1 = 2.0 m/s. Beregn det totale arbeidet utført på sleden. Beregn sledens hastighet etter forflytning på 20m. Eller: Studier av svingninger (spesielt resonans) for å hindre at f.eks. bruer kollapser under påvirkning av vindkast.

Effekt Effekt = Energi pr tidsenhet C dr Effekt = Energi pr tidsenhet: r Alternative uttrykk for effekt: Studier av svingninger (spesielt resonans) for å hindre at f.eks. bruer kollapser under påvirkning av vindkast. Enhet for effekt: Watt Hestekraft

Effekt Effekt = Energi pr tidsenhet Eks En maratonløper med masse m = 50.0 kg løper i løpet av 15.0 minutter opp trappene til toppen av det 443 m høye Willis Tower i Chicago. Beregn løperens gjennomsnittseffekt. Studier av svingninger (spesielt resonans) for å hindre at f.eks. bruer kollapser under påvirkning av vindkast.

END