Konsekvenser av klimaendringer i et lokalt perspektiv Innlegg på Nasjonal konferanse om Samfunnssikkerhet og nye trusselbilder 7. januar 2008 Tjodhallen, Universitetet i Stavanger, Ullandhaug Dr Carlo Aall

Innledning Hva skal jeg si noe om 1.Klimatilpassing snart på dagsorden i Norge? 2.Klimatilpassing og usikkerhet 3.Sammenhengen mellom klima- og samfunnsendringer 4.Sammenhengen mellom utslipps- og tilpassingsdelen av klimapolitikken 5.Tre kategorier av lokal klimasårbarhet 6.Klimatilpassing som ny utfordringer for beredskapsarbeidet 7.Noen viktige erfaringer fra arbeidet med lokal klimasårbarhet og -tilpassing Hvor tar jeg det fra? - to prosjekter ved Vestlandsforsking CIVILCLIM ( ): finansiert av Norges forskningsråd og DSB som skal studere på hvilken måte klimaendringer representerer nye utfordringer for den sivile beredskapen KS naturskade ( ): finansiert av KS-forskning som skal studere hvordan klimaendringer kan påvirke kommunenes utfordringer når det gjelder å forebygge naturskade (flom, ras, storm, oljeutslipp).

Klimatilpassing snart på dagsorden i Norge? Miljøbevegelsen lite opptatt av klimatilpassing Deltar ikke i debatten om ras- og flomsikring Stortinget lite opptatt av klimatilpassing Siste klimamelding uten ett ord om klimatilpassing Gryende interesse for klimatilpassing i næringslivet(?) 13 prosent av bedrifter i Sogn og Fjordane har gjennomført tiltak for klimatilpassing Gryende interesse for klimatilpassing i departementene DSB sekretariat for arbeidet med en nasjonal klimatilpassingsstrategi Kommunesektoren har stor interesse for klimatilpassing Stort utredningsprosjekt om konsekvenser av klimaendringer finansiert av KS-forskning; ca 20 kommuner som har startet forsøk med å lage lokale klimasårbarhetsanalyser og lage lokale klimatilpassingsstrategier Hvorfor så liten interesse for klimatilpassing? Ikke ”politisk korrekt” - redd for å miste fokus på utslippsreduksjoner? Ikke nødvendig – Norge blir lite rammet av klimaendringer?

FNs klimapanel om usikkerhet: ”the uncertainty explosion”

Et utilstrekkelig usikkerhetsperspektiv? Moss (2007:5) konkluderer som følger: ”In the first and second IPCC assessments, little attention was given to systematizing the process of reaching collective judgements about uncertainties and levels of confidence, or standardizing the terms used to convey uncertainties and levels of confidence to decision-maker audience” Spørsmålet om usikkerhet blir i de fleste tilfeller redusert til én dimensjon: grad av usikkerhet i regnemodeller for å fremskrive og nedskalere klimaendringer Mindre grad refleksjon om andre dimensjoner ved usikkerhet, som type og lokalisering, og mindre vekt på andre typer kunnskapskilder enn naturvitenskap, teknologi og kunnskap fra kunnskapsinstitusjoner

Lokale analyser som inngang til å håndtere spørsmålet om usikkerhet Tolke nasjonale/globale data i forhold til en lokal kontekst Supplere nasjonale/globale data med lokale data Bringe fram nye problemstillinger som innspill til nye kjøringer av nasjonale/globale modeller Viktig med samspill mellom ovenfra-og-ned og nedenfra-og-opp kunnskaps- utvikling

To tilnærminger til å forstå klimasårbarhet Naturhendelse (ras osv) Sårbarhet i samfunnet Skade på samfunnet Klimaendring Samfunns- endring Samfunns- endring ”Klimadebatten””Beredskapsdebatten”

Klima- prosesser nå framtiden Klima- prosesser Samfunn I) naturfagscenario Samfunn Klima- sårbarhet Klima- tilpassing To scenariemodeller Samfunns- prosesser II) samfunnsscenario Klima- sårbarhet Klima- tilpassing GHG

Den oppdelte klimapolitikken ”Beredskaps-Norge” Statlig klimapolitikkBarne- og fam.dep? FIVH, noen foregangskommuner Miljøbevegelsen Noen foregangskommuner

Veien til et post-karbon og klimarobust samfunn høy lav Klimautslipp Klimasårbarhet Positiv utslipssituasjon med negativ ifht klimasårbarhet Positiv klimatilpassing men negativ ifht utslippssituasjon idealet Norge i dag

Tre kategorier av lokal klimasårbarhet Samla lokal klimasårbarhet Endringer i institusjoner Naturlig sårbarhet Samfunnsøk. sårbarhet Institusjonell sårbarhet Endringer i samfunnet Endringer i naturen Endringer i klimaet

Eksempel på vurdering av samla klimasårbarhet Naturlig sårbarhet Mer slagregn med økt risiko for råte Høyere stormflo med påfølgende vannskader Institusjonell sårbarhet Svakere bygningskontroll Svakere oppfølging av arealplaner Redusert vedlikehold av byggesaksarkiv Dårligere kunnskap om lokale klimaforhold i byggesektoren Samfunnsøkonomisk sårbarhet Endret sammensetting av bygningsmassen Endret lokalisering av boliger De største problemene?

Klima som ny utfordring for beredskapsarbeidet FOKUS I DAG DET VIKTIGSTE I KLIMASAMMENHENG

Eksempler på ”direkte” problemstillinger

Problemet med de ”nye” naturskadefenomenene

Eksempler på ”indirekte” problemstillinger Dårligere vilkår for matproduksjon globalt: →Behov for å styrke jordvernet i norske kommuner? Klimaendringer utløser militære konflikter (eks Darfur, Midt- Østen) →Behov for en ny type fredsbevarende innsats fra FN? Økning av antall ”klimaflyktninger” globalt kombinert med et mulig krav om at land som bidrar mest ifht drivhuseffekten må ta imot de største kvotene med klimaflyktninger: →Behov for å styrke mottakskapasitet og integreringstiltak for flyktninger?

Oppsummering Noen viktige utfordringer som arbeidet med lokal klimatilpassing har vist

Oppsummering (1) Lokale analyser en viktig inngang for å unngå handlingslammelse i klimatilpassingsarbeidet Selv om modellusikkerheten øker med nedskalering av klimamodellene, kan andre typer usikkerhet reduseres ved å få fram den lokale variasjonen og ved å dra nytte av lokal kunnskap Beredskapsdebatten kan befrukte klimadebatten Det er summen av framskrivinger av klima- og samfunnsendringer som gir oss kunnskap om hvordan vi bør tilpasse oss klimaendringer Utslipps- og tilpassingsdelen av klimapolitikken må sees i sammenheng i langt større grad Ansvaret er i dag i praksis skilt mellom miljøvern- og beredskapssektoren i offentlig politikk og administrasjon

Oppsummering (2) Den pågående overgangen fra militær til sivil, og videre til å inkludere et klimafokus, krever en omlegging av beredskapsarbeidet Det er nødvendig med en langt større vekt på planlegging og forebygging til forskjell fra ”blålysfunksjonen” Den indirekte klimasårbarheten kan gi vel så store beredskapsmessige utfordringer som den direkte klimasårbarheten Jordvern og integrering av klimaflyktninger eksempler på konkrete utfordringer som så langt ikke har vært på dagsorden

Oppsummering (3) Hvem skal drive fram arbeidet med klimatilpassing? Så langt har DSB hatt en nøkkelrolle. Skal beredskapsmyndighetene fortsatt ha en nøkkelrolle kan dette føre til en ensidig fokus på de ”dramatiske” til fordel for de ”gradvise” utfordringene

Takk for oppmerksomheten! Carlo Aall