Kapittel Q Reaksjonskinetikk.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
ENERGIOMSETNINGEN.
Advertisements

Stråling fra stjernene Fysikk 1
Astrofysikk & Strålingslovene
Reduksjon og oksidasjon
Astrofysikk & Strålingslovene
Kapittel E Termokjemi.
Uten mat og drikke.
Kapittel C Støkiometri.
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Kapittel D Gasslovene.
Oppsummering til eksamen Kap.1, 3, 4 og 5
Kap 3. Luft og luftforurensning:
Fett og helse Det er ikke ett fett.
Kapittel W Enzymer.
Kapittel R Entropi og fri energi.
Organisk kjemi – funksjonelle grupper i molekyler
Kap. 3 Reaksjonslikninger og beregninger
Kapittel S Elektrokjemi.
Kapittel F Kjemisk likevekt.
Atomenes elektronstruktur
Fra sukkermolekyl til energi
Naturens former – og formler
Arbeidsmiljø Kap 9 i miljødelen.
Kap 7. Kjemisk likevekt Reversible reaksjoner Massevirkningsloven
Kap.10 Oksidasjon og reduksjon
Fordøyelsessystemet Næringsstoffene i maten er store molekyler.
BASIS - CELLER Alle levende organismer er bygd opp av celler
Karbohydrater Består av grunnstoffene C, H og O
Energi – ting skjer Energi – den har mange forkledninger
Johanne Molnes Harkjerr
Forelesning i mikroøkonomi.
Vedlegg 1 kompetanseveileder
ATP og NADPH er kildene for fri engeri gor biosyntetiske reaksjoner
KATALYSE – Et lite blikk inn i et (industrielt) viktig område
Kimdannelse Typer av transformasjoner Homogen kimdannelse
Biologiske katalysatorer
Elektronegativitet. Kjemiske reaksjoner og bindinger
Materiens oppbygning: Atomer, molekyler og partikkelmodellen
Varme, uorden og spontanitet
Stoffmengde og konsentrasjon Kapittel 4. Begrepet mol Stoffer reagerer med hverandre partikkel for partikkel ⇒ vi trenger en enhet i kjemi som forteller.
Termodynamikk Plan for dagen: - Entalpi - Entropi - Spontane prosessar.
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo Kombinatorikk Ordnede utvalg med og uten tilbakelegging.
Stoffenes byggesteiner og modeller
Noen viktige ord du må lære og forstå: en kjerne et skall en type et system lurt, smart et antall å reagere en reaksjon en egenskap å bevege å bevege seg.
BASIS - CELLER Alle levende organismer er bygd opp av celler
LIKNINGER MED EN OG TO UKJENTE.
Stoffer og reaksjoner Vi bygger molekyler.
Periodesystemet og atombegrepet
Plan for dagen Støkiometri – mengder av stoff Stoffmengde (mol)
Karbonkjemi – vi repeterer
Ioniske reaksjonsmekanismer Kap 6/Solomon/Fryhle Hele kapitlet viktig i farmasien 12/8/2018.
Algebrabrikker Sigbjørn Hals.
Stoffer og reaksjoner Vi bygger molekyler.
Kjemisk likevekt.
Ioniske reaksjonsmekanismer Kap 6/Solomon/Fryhle Hele kapitlet viktig i farmasien 1/16/2019.
Støkiometri.
Kjemiske reaksjoner Mål for økta:
Utskrift av presentasjonen:

Kapittel Q Reaksjonskinetikk

Reaksjonsfart Med reaksjonsfart mener vi konsentrasjonsendring per tid.

Kollisjonsteorien En reaksjon skjer i følge kollisjonsteorien slik: 1) Molekylene må støte sammen. 2) Molekylene må ha en energi over en bestemt verdi – avhengig av reaksjonen. 3) Molekylene må støte sammen på en helt bestemt måte – et geometrisk gunstig støt.

Med aktiveringsenergien mener vi den minste energien som trengs for å starte en kjemisk reaksjon.

Reaksjonsfarten avhenger av tre faktorer: 1) Konsentrasjonen 2) Temperaturen 3) Bruk av katalysator

Hastighetsloven uttrykker reaksjonsfarten slik: x og y kalles reaksjonens orden med hensyn på stoffene A og B. k kalles hastighetskonstanten. Den øker med temperaturen. Arrhenius’ likning gir oss den matematiske sammenhengen her.

Med halveringstida til en reaksjon mener vi tida det tar før konsentrasjonen av en reaktant er halvert. En reaksjon kan skje ved ulike reaksjons-mekanismer, der det ofte lages intermediater (mellomprodukter). En kjedereaksjon er en reaksjon der et intermediat reagerer og lager nye intermediater.